– Målet er å skape et mer bærekraftig samfunn, ikke å gjøre livet surt for folk

– Teknologien finnes og mulighetene er mange, men skal vi ta dem i bruk, krever det stor omstilling, både politisk, i praktisk handling og i tankesettene våre, sier Marie B. Lindberg, seniorforsker ved CICERO.

Hun viser særlig til ulike former for fornybar energi, og til energieffektivisering. Hennes kollega, Erlend Hermansen, forventer at det ikke kommer til å bli konfliktfritt å implementere ny teknologi.

– All teknologi involverer sosiale prosesser. Vi vet at vi må produsere og bruke energi på andre måter, og det vil kreve store økonomiske og sosiale endringer, sier han,

Hermansen understreker at teknologi ikke er noe som bare oppstår på utsiden av sosiale systemer. Den er laget og formet av sosiale prosesser. Han peker på elbilen som et eksempel:

–Den var en innovasjon da den kom, og krevde en kombinasjon av politisk drahjelp og stadig teknologisk forbedring for å bli konkurransedyktig. Å ta den i bruk innebar også at vi måtte endre atferd. Vi måtte planlegge bilkjøring på en ny måte, legge inn tid til ladestopp og kanskje også ladekø, og tilpasse når og hvor vi skulle lade bilen, sier Hermansen.

Han tror at mer variabel kraft inn i strømnettet krever endring i måten vi styrer kraftsystemet på og hvordan vi som forbrukere forholder oss til det.

Må vise frem nytten av klimatiltak

Forskerne legger vekt på at politikk og teknologi er uløselig knyttet sammen.

– Teknologien vil aldri kunne redde oss hvis vi ikke ser nøye på hvordan politikken er utformet. Karbonfangst er et eksempel på en teknologi vi kommer til å trenge, men foreløpig er det veldig dyrt, og det krever riktig utformet politikk. Skal vi satse på karbonfangst og -lagring fordrer det politisk beslutning og prioriteringer over et stats- eller kommunebudsjett, sier Lindberg.

Hun viser til at noen klimatiltak er lettere å se nytten av enn andre.

– Energieffektivisering gir deg et bedre isolert hus, elbilen er billigere å kjøre enn fossilbil. Men det å fange co₂ på Klemetsrud har ikke noe synlig konsekvens annet enn at det spiser budsjettet til Oslo kommune. Da er det også vanskelig å få aksept for det, slår Lindberg fast.

Hun tror det er avgjørende i klimapolitikken å få synliggjort de økonomiske fordelene og konsekvensene av mål som er satt. De siste årene har vi stadig tydeligere sett de negative effektene av klimaendringene for helse, infrastruktur, matproduksjon, vannforsyning osv., som er forbundet med høye økonomiske kostnader.

Vondt å vende etablerte strukturer

Hermansen tror at veien til større aksept i befolkningen er å synliggjøre de positive sammenhengene i større grad.

– Skal man få aksept for endring, må man få legitimitet, og det kan oppnås gjennom involvering og eierskap til prosesser og utfall. Jeg tror det er viktig å peke på fordelene og vise frem mulighetene i omstillingen. Målet er jo å skape et mer bærekraftig samfunn, ikke å gjøre livet surt for folk.

Men å gå utenom den vanlige stien, krever store endringer og en vilje til omstilling, tror forskerne.

– Vi har investert enorme ressurser i å lage den økonomien vi har i dag, og den er i stor grad fossildrevet. Vi har også en infrastruktur rundt de bestående systemene. Når ny og fornybar teknologi skal fases inn, skjer ikke det lineært og friksjonsfritt, sier Hermansen, og presiserer igjen at politikken må utformes for å imøtekomme nettopp dette.

Det har blitt mye billigere å produsere batterier, og kostnadene på sol og vind har gått kraftig ned, men vi kommer ikke dit vi skal uten en politikk som aktivt driver oss i den ønskede retningen. Her er forskerne klare i sin konklusjon:

– En omstilling av samfunnet krever at store og mektige strukturer må endres, og det trenger man politisk drahjelp for å klare. Samtidig må løsningene tilpasses lokale forhold. Samme oppskrift fungerer ikke i Trondheim og på Kypros, sier Lindberg.

Les også: Ingenting skjer av seg selv