Hva kan vi dyrke framover

I Norge har interessen for bønner og linser i frisk eller tørr form vært økende i befolkningen. Belgfrukter har også fått økt oppmerksomhet i både kosthold og matproduksjon, og importen har økt i takt med etterspørselen etter plantebasert protein. Det er særlig tørre bønner, linser og kikerter som har hatt vekst, både som ingredienser i ferdigmat og som råvarer til dagligvaremarkedet (Helsedirektoratet, 2024). Det er mindre kunnskap om proteinvekster som grønnsak i Norge. Disse høstes umodne og har en kortere vekstperiode, noe som kan passe godt i Norge med korte vekstsesonger. Grønnsakbelgvekstene vil ha en enklere prosessering. Vi har derfor valgt å fokusere på proteinveksten Bondebønne (Vicia faba) høstet som grønnsak som en «modellvekst».

Bondebønne produserer frø med høyt proteininnhold på ca. 30% av tørrvekt (Martineau-Côté et al. 2022) og er kjent for en effektiv biologisk nitrogenfiksering (BNF) (Jensen et al. 2010) gjennom symbiose med Rhizobium bakterier. Dette gir en proteinkilde med svært lave miljøfotavtrykk, inkludert lave klimagassutslipp (Svanes et al. 2022). Bondebønne dyrkes i Norge for høsting av modne frø, og arealene har vært stigende siste ti-år. Imidlertid er denne produksjonen utfordret av sen modning i Norge, og soppsykdommer som sjokoladeflekk (Botritys spp.). Avlingene har blitt brukt til kraftfôr i Norge, til tross for at modne frø etter ulike typer av prosessering er en attraktiv planteproteinkilde for bruk til mat i andre vestlige land.

For bruk som grønnsak er det sorter med store belger og frø som passer siden det er vanlig å bruke manuell høsting. Vi tror at grønnsakåkerbønne kan utvikles til en bærekraftig grønnsakproduksjon i Norge som kan komme i tillegg til øvrige grønnsakvekster som produseres i dag. Grønnsakåkerbønne kan dyrkes med lite innsatsmidler, og vil gi en råvare med mer protein enn andre grønnsaker. Følgende problemstillinger har vært undersøkt:

• Dyrkingspotensialet av bondebønne som grønnsak (tidlig høsting) i ulike regioner i Norge (Sør, Sørøst, Sørvest, Midt-Norge) med vekt på klimatilpasning og avling
• Dyrking av bondebønne som grønnsak i kontrollert klima. En mulig løsning for å unngå utfordringene knyttet til kort vekstsesong i Norge? Slike dyrkingssystemer trenger ikke være tilknyttet naturgrunnlaget og kan gjennomføres i f. eks store potter/hydroponisk med diverse dyrkingsmedium i tunell eller enkle veksthus. Denne type produksjon krever et bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder klimaresponser. Dette har vi undersøkt i prosjektet.
• Spørsmål knyttet til kvalitet og lagringsbetingelser rettet mot fersk-markedet.
• Tilgang på sorter, og hvordan disse kan variere i viktige dyrking- og kvalitetsegenskaper.

Resultater av forskningen

Dyrking av grønnsakåkerbønne på friland

Feltforsøkene viste kun små forskjeller i fenologisk utvikling i de ulike regionene, og innhøsting ble gjort i august med noen få unntak, under gode innhøstingsforhold. Det var heller ikke store forskjeller i fenologisk utvikling mellom sortene som ble prøvd. Resultatene viste at det er mulig å dyrke grønnsakåkerbønne i alle regionene som ble prøvd ut, også i Trøndelag (63,5°N). Det vil likevel være større muligheter for å så flere hold i områdene med lengst veksttid for å kunne ha tilgang på fersk råvare over et lengre tidsrom.  

Det var store variasjoner i avling i feltforsøkene. Feltforsøkene med høyest avlingsnivå (Agder 2023, Ås 2024, Rogaland 2024) viser at både avlingspotensialet og utbytte av protein per arealenhet kan være høyt. I de tilfellene der avlingsnivået har vært lavt, kan det forventes at optimalisering av dyrkingsteknikken kan bedres. Eksempler på slik optimalisering er justering av plantetetthet, bruk av fiberduk som klimaforbedrende tiltak på våren, og optimalisering av høstetid og antall høstinger. Bondebønne er utsatt for soppsykdommen sjokoladeflekk, som kan gi symptomer på både belger og frø slik at disse ikke blir salgbare. I våre forsøk har det vært angrep i perioden før høsting, og som i noen grad har gitt symptomer på belgene, men i liten grad på frøene. Angrep av sjokoladeflekk må ha oppmerksomhet i produksjonen, og kan håndteres ved å høste tidligere enn planlagt dersom angrep blir alvorlig.

Optimalt høstetidspunkt for grønnsakåkerbønne er ved 75-80% vann i frøene. På dette stadiet er innholdet av sukker (sukrose) høyt, mens stivelse akkumuleres raskt fra dette stadiet samtidig som frøavlingen også øker raskt. Forholdet mellom sukker og stivelse er viktig for frøenes sensoriske kvalitet. Riktig høstetid av belgene er derfor viktig, og det kreves noe erfaring å treffe dette, også fordi belgene varierer i utviklingsstadium fra nederst til øverst på planta. I våre forsøk ble vanninnholdet ved høsting rundt 75% med noen variasjoner. Resultatene demonstrerte hvordan ganske små variasjoner i vanninnhold kan påvirke forholdet mellom sukker og stivelse.  

Derimot var innholdet av protein svært stabilt, både mellom lokaliteter og sorter, og i gjennomsnitt på 28-30% av tørrstoff, tilsvarende 7-7,5% av ferskvekt. Bondebønne inneholder forskjellige typer av antinæringsstoffer. Vicin/convicin kan gi favisme hos personer som er genetisk disponert. Tanniner gir bitter smak og kan påvirke proteinfordøyeligheten negativt. Det er utviklet sorter med lavt genetisk innhold av disse antinæringsstoffene, men så langt ikke for sorter av bondebønne med store frø egnet for grønnsakåkerbønne. Analyser av disse antinæringsstoffene i våre forsøk viste at ingen av major type sortene hadde genetisk lavt innhold, men det var likevel en variasjon mellom sortene som kan være viktig.

Det ble gjennomført lagringsforsøk med avlingene som ble høstet fra feltforsøkene. Resultatene viste at belger kan lagres kjølig (6°C) i opptil 15 dager uten at visuell kvalitet av frø påvirkes negativt. Kjemiske analyser viste imidlertid at metabolsk aktivitet i frøene fortsetter gjennom lagringsperioden, som gir avtakende innhold av sukker og økende innhold av stivelse. Dette påvirker sensorisk kvalitet negativt.

Forsøk i veksthus/vekstkammer

Optimal temperatur gjennom hele døgnet (dag:23°C/natt:18°C) er svært viktig for rask vekst og utvikling hos grønnsakåkerbønne, men planten er lite lyskrevende og responderer positivt på økt CO₂ (900 ppm) i kontrollert klima hvis næringstilførselen er optimal (Figur 1). Kvaliteten på bønnene er mindre avhengig av temperatur, men påvirket av CO₂ konsentrasjon og lyskvalitet. Proteininnholdet øker ved økende andel rødt lys (R:600-700 nm) i forhold til blått (B:400-500 nm) og/eller økt andel av mørkerødt lys (MR:700-780 nm) men innholdet er sammenlignbart med frilandsproduksjon (25-30%). Innholdet av antinæringsstoffer i bønnene er ikke påvirket av lyskvalitet eller [CO₂] men aminosyreprofilen i frøene endres med R/B forholdet i lyset.  Innholdet av jern er viktig ernæringsmessig i bønnene, men varierer mye mellom sorter og påvirkes av klima. Høy [CO₂] resulterte i 40% lavere innhold av jern sammenlignet med normal [CO₂]. Ved tilførsel av optimal næringstilgang (nitrogen) vil ikke planten utvikle effektiv BNF. Helårsproduksjon med vekstlys vil kreve et høyt energiforbruk selv om lyskravet er lavt (1500-2000 kWh/dekar/år) men kan gi 5-6 vekstsykluser per år.

 

 

• Grønnsaksåkerbønne er en fantastisk plante! Den har lave klimagassutslipp og lavt miljøavtrykk i tillegg til høyt proteininnhold på friland. BNF og kan dyrkes med svært lite innsatsmidler. I tillegg fungerer den positivt for neste års vekst.
• Grønnsakåkerbønne kan dyrkes på friland i en stor del av landet – få klimatiske og dyrkingstekniske begrensinger. Avlingspotensialet kan være høyt, og høyere enn sukkerert.
• Økonomi for dyrkere er vanskelig å vurdere, da det er usikkert hvilken pris det er mulig å oppnå. Det forventes at hele belger selges til forbruker, evt. etter en kortvarig lagring på kjøl. Det kan også være mulig for produsenter eller evt. mellomledd å ta ut frøene for frysing. Uansett er dette snakke om enkle varebehandlingsprosesser. Selvplukk kan også være en mulighet.  
• Dette er en nisjeproduksjon i dag. Produksjon i større skala vil være mulig, men må tilpasses marked og etterspørsel. Det er trolig dette som er den største utfordringen for grønnsakåkerbønne i Norge.  Hva trenger vi? Innovative grønnsakdyrkere som vil skape sitt eget marked? Innovativ matindustri, storhusholdning, restauranter med grønn profil som etterspør varen, og gjør avtaler med produsenter? Trengs det et mellomledd som leverandør som kan organisere kontraktproduksjon? Tufte og Inderhaug (2022) diskuterer dette for omsetning av modne belgvekster til mat, og peker på at humant konsum vil være avgrensa i en oppstartfase. Da kan det være hensiktsmessig at enkeltbønder avtaler direkte med matindustribedrift om produksjon og levering. Det trengs også informasjon og kunnskapsoppbygging på bruk av grønnsakåkerbønne i husholdningene, og eksempler på kule, sunne og klimariktige matretter?
• Dyrking i kontrollert klima viser lovende resultater når det gjelder avlingspotensial og kvalitet, men i motsetning til frilandsproduksjon kreves energi for å oppnå høy avling. Siden planten har et lavt lyskrav og responderer positivt på forhøyet CO₂ kan produksjonen foregå i «lukket» tunell/veksthus 8 måneder i året med naturlig sollys og oppvarming for å oppnå optimal temperatur. Energien som kreves til oppvarming kan være «overskuddsenergi» fra andre kilder (metallproduksjon, datasentre og næringsmiddelindustri). Hel
• årsproduksjon med vekstlys er energikrevende og ikke bærekraftig med kunnskapen vi har i dag.

• Lage en dyrkingsveiledning basert på forsøkene. Soppsykdommen sjokoladeflekk er utfordrende og må ha oppmerksomhet. Kan kontrolleres ved tidlig såing og riktig høstetidspunkt.
• Identifisere sorter med lavt innhold av vicin/convicin og evt. også med lavt innhold av andre antinæringsstoffer.
• Fremskaffe mer kunnskap om optimalt dyrkingssystem (inkludert BNF) og energioptimalisering, samt indentifisere sorter egnet for kontrollert klima.
• Fremskaffe kunnskap om økonomi for dyrker og etterfølgende ledd i verdikjeden.
• Søke og etablere samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (NFR) eller med støtte fra Grøntsatsingen med tverrfaglige mål, med særlig vekt på produktutvikling, forbrukerholdninger, økonomi og som samler aktører i hele verdikjeden.
• I arbeidet med grønnsakåkerbønne møter vi flere utfordringer som også gjelder for å starte produksjon av andre typer av nye grønnsaker eller utvide dyrkingen av de eksisterende. Vi vil spesielt nevne: 1) Identifisere dyrkingspotensial i henhold til klima, areal og regioner, og tilgang på tilpassede sorter, 2) Jordkvalitet som passer, 3) Produksjon må tilpasses etterspørsel fra forbrukere og evt. Industri, 4) Økonomi hos dyrker og etterfølgende ledd må ligge til grunn.

Dyrkere: Ingen store biologiske utfordringer bortsett fra sjokoladeflekk. Bondebønne kan såes tidlig ved lav jordtemperatur, og klimaforbedrende tiltak som jorddekke og agryl-duk kan brukes når våren er kald. Bondebønne er egnet for de fleste typer av åkerjord i god hevd med pH >6. Avlingsnivå av belger på 3,5 tonn/daa (ferskvekt) er oppnådd i forsøkene, som tilsvarer en avling av frø på 1,1tonn/daa. Varen må omsettes raskt (sesongvare), men det er mulig for dyrker å så flere hold for å kunne levere over et lengre tidsrom. Såfrø må skaffes ved import via såvarefirma. Det bør etterspørres sorter med lavt innhold av vicin/convicin som også har store belger og frø (type major). Vår vurdering er at grønnsaksdyrkere i Norge kan lykkes med dyrking, men det vil også være behov for pakking og enkel varebehandling (lagring, frysing, etc.) på gården, samt å skape etterspørsel og marked.  Innovative dyrkere kan utvikle dette, eller i samarbeid med leverandør-ledd (tilsvarende Gartnerhallen, Bama).

Forbrukere, Storhusholdning, kantiner, restauranter: Vi mener at den viktigste barrieren for å utvikle en produksjon av grønnsakåkerbønne i større skala i Norge ligger på etterspørsel-siden. Norske forbrukere har generelt lite kunnskap om hva grønnsakåkerbønne er, og hvordan den kan brukes i husholdningen. Det trengs informasjon og markedsføring til forbrukere, men også mot storhusholdning, kantiner eller restauranter f. eks med grønn profil.  Det er behov for å øke kompetansen om bruk i matlagingen, f. eks gjennom undervisning i grunnkskole og videregående skole (Restaurant og matfag), og gjennom etterutdanning av lærere. Produksjonen må til enhver tid balanseres mot etterspørsel, men det må også drives informasjonsarbeid og markedsføring om råvaren og produkter. Ved økende etterspørsel må leveringssikkerheten sikres.

Matindustri: Produksjon i større skala vil betinge økt mekanisering. Maskinell høsting på jordet som gir ferdig utreskede frø klare for frysing finnes og kan implementeres for kommersiell skala. Salg av frosne bondebønnefrø vil gi leveranser gjennom året, og ikke bare i sesong. Dette kan også åpne for utvikling av flere typer produkter med norske bondebønner som råvare eller ingrediens.