Etter forhandlinger på overtid ble landene enige om en felles slutterklæring lørdag kveld. Noen viktige brikker under Parisavtalen kom på plass, som regler for handel med klimakvoter og regelmessige møter for diskusjon og opptrapping av klimafinansiering fra rike til fattige land. Likevel tar de fattigste landene og sivilsamfunnsaktørene med seg mer frustrasjon enn håp hjem fra Glasgow.
- På mange områder går verden i riktig retning, sier Henrik-Hallgrim Eriksen, leder av Norges gruppe klimaforhandlere under årets klimatoppmøte i Glasgow. Vi har spurt ham om målene og suksesskriteriene for årets klimaforhandlinger.
Ambisjoner, regelboka og klimafinansiering er tre begreper du kommer til å høre en del om under årets klimaforhandlinger. Her er en kort forklaring.
– At rapporten fra FNs klimapanel ble lansert så tett opp til klimatoppmøtet har virkelig satt klima på den politiske agendaen, men det blir spennende å se om den resulterer i noen konkrete vedtak i Glasgow, sier CICERO-forsker Erlend Hermansen.
– Medvirkning fra oss ungdommer i politikkutforming er viktig fordi det er vi som kommer til å måtte leve lengst med konsekvensene av beslutningene som fattes i dag, sier Ane Aurora Skjølberg Serreli, Norges eneste ungdomsdelegat til klimaforhandlingene i Glasgow.
COP25 i Madrid er over, landene kom ikke i mål med mange viktige punkter, og FNs generalsekretær sier rett ut at han er skuffet over utfallet. Vi har spurt Steffen Kallbekken i CICERO hvorfor det gikk som det gikk. (energiogklima.no)
Gitt hvor tregt forhandlingene gikk i de tre årene før årets møte var det overraskende for mange som følger forhandlingene tett hvor store deler av regelboka for Parisavtalen det ble enighet om.
Rapporten fra FNs klimapanel om 1,5 graders temperaturstigning skulle bidra til framgang i de internasjonale klimaforhandlingene. I stedet ble rapporten et av de store stridstemaene under toppmøtet COP24 i Katowice. Hva skjedde?
BONN: Det tjuetredje partsmøtet til FNs klimakonvensjon - COP23 - ble avsluttet tidlig lørdag morgen, den 18. november. Årets møte var i stor grad et arbeidsmøte på veien mot større beslutninger på COP24 neste år. Helt fram til torsdag ettermiddag var det også et nokså lavmælt møte, men da det så ut som møtet skulle gå inn for en myk landing dukket det opp nye vanskelige tema ...
Klimatoppmøtet i Marrakech har gitt et tydelig signal til Donald Trump om at verden står bak klimamålene. Stort mer ble de ikke enige om denne gangen.
For første gang i historien har vi fått en global klimaavtale der alle land må sette seg klimamål. Her følger CICEP-direktør og forsker ved CICERO, Steffen Kalbekkens første refleksjoner.
USAs fingeravtrykk er svært synlig i den nye Parisavtalen, skriver Guri Bang.
Hør CICEP-direktør Steffen Kallbekken på Podkasten Du Verden!
Etter et døgn på overtid ble verdens land enige om ta et lite skritt mot en ny global klimaavtale.
Hva vil gjøre klimaforhandlingene i Lima til en suksess?
Målet for årets klimaforhandlinger er å legge grunnlaget for den nye, globale avtalen som skal vedtas i Paris neste år. Framdriften har vært dårlig, men en banebrytende avtale mellom USA og Kina inspirerer.
Det har vært årlige klimaforhandlinger siden 1995. Årets forhandlinger var et lite steg i en stor prosess, men var det et steg framover eller bakover?
11. til 22. november samles partene til FNs klimakonvensjon til sitt 19. partsmøte, COP 19. Målet er å sikre en ny klimaavtale innen 2015.
The likelihood of negotiating a new, ambitious global agreement in less than two years seems slim. So what are the most promising ways forward?
Klimaforhandlingene i Doha sikret videreføringen av Kyoto-protokollen, men ga ikke store nok framskritt. Forhandlingene holder ikke tritt med utslippene.
«Hearing no objections – I decide» sier forhandlingspresident Abdullah bin Hamad Al-Attiyah og slår klubba i bordet.
Til klimaforhandlingene i Doha, 2012, laget vi denne korte animasjonen som en oppsummering av klimaforhandlingene til da. Den ble en stor hit blant spesielt interesserte, og har i dag over 250 000 visninger på YouTube. CICERO-forskere som befant seg i forhandlingssalen sa at de hørte forhandlere nynne til den smittsomme melodien.
To dager på overtid ble partene enige om Durban- plattformen. Innebærer vedtaket nye utslippskutt eller et troverdig veikat mot en framtidig avtale?
En seier for klimadiplomatiet, men er det en seier for klimaet?
Lite tyder på at verdens ledere vil komme til enighet om en ny klimaavtale i Durban. Kyoto-protokollen står i veien.
Etter å ha forhandlet gjennom hele natten, og til protester fra Bolivia, ble partene på COP 16 lørdag formiddag norsk tid enige om en avtale. Dette er en mer omfattende avtale enn de fleste hadde ventet på forhånd, men den inneholder ingen nye løfter om utslippskutt.
Her er tre viktige årsaker til at statsledere og forhandlere feiret Cancun-avtalene som en suksess, selv om de ikke klarte å vedta en arvtaker til Kyoto-protokollen.
FNs klimaforhandlinger står i fare for å miste troverdigheten etter 16 år med svært langsomme framskritt.
København-møtet er blitt kalla ein fiasko. Men kva vart verdas land eigentleg samde om?
Landa som var samla til COP15 i København hadde vanskar med å bli samde på fleire punkt. Men sjølv om avtalen møtet resulterte i er lite konkret, er situasjonen på ingen måte heilsvart, ifølgje CICERO-forskar Tora Skodvin.
KØBENHAVN: Connie Hedegaard gikk av som president for klimaforhandlingene og fattige land tviholdt på Kyoto-protokollen. Klimaforhandlingenes niende dag var preget av fortsatt mistillit mellom fattige og rike land.
Etter min oppfatning er viktigheten av København hausset opp altfor mye.
Hvor mye skal utslippene av klimagasser kuttes fram mot 2020? Og hvor mye penger skal overføres til fattige land for å finansiere klimatiltak? Det blir hovedspørsmål når utsendinger fra hele verden møtes til klimaforhandlinger i København.
De som forventet en beslutning om kreditter for CO2-fangst og -lagring i Poznań, måtte reise tomhendte hjem. Mange spørsmål henger fortsatt i lufta 11 måneder før verden planlegger å lage en ny klimaavtale.
POZNAŃ/POLEN: Norge forhandler på Klimakonvensjonens partsmøte i Poznań i den såkalte Umbrella-gruppen. Det betyr i praksis at Norge er rimelig alene om å ha klare mål om tallfestede forpliktelser.
POZNAŃ/POLEN: Poznań er ikke bare et hvileskjær i det internasjonale klimaarbeidet. Klimakonvensjonens partskonferanse 1.til 12. desember skal få på plass et fleksibelt og målrettet arbeidsprogram for 2009
BALI/INDONESIA: – Jeg syns det er oppløftende at det ble enighet i Bali om en plan for de videre forhandlingene om en global klimaavtale etter Kyoto, sier CICERO-direktør Pål Prestrud som har fulgt de siste intense forhandlingene på Bali-møtet.
BALI/INDONESIA: Forhandlingene om å få godkjent CO2-lagring (CCS) gjennom Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) har stoppet opp i Bali. – Slik forhandlingene er for øyeblikket ser jeg ikke for meg at det enighet om dette spørsmålet med det første, sier Irja Vormedal ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM).
Under de internasjonale klimaforhandlingene på Bali i desember skal partene forsøke å bli enige om en kjøreplan for forhandlinger om en arvtaker til Kyoto-avtalen.
Personlig ble jeg ikke særlig skuffet over utfallet av de internasjonale klimaforhandlingene i Nairobi i november. Når forventningene i utgangspunktet var lave, var det heller ingen grunn til å bli skuffet.
Det var ikke ventet store gjennombrudd under årets klimakonferanse i Nairobi. Likevel var mange skuffet over at partene ikke kom videre med å legge en tidsplan for en ny klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen.
Det 12. partsmøtet i FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 2) arrangeres i Nairobi i Kenya i november. Samtalene om videre forpliktelser om utslippskutt fortsetter – selv om ingen forventer noe gjennombrudd.
USA slipper ut mest klimagasser – og vil ikke forplikte seg til å redusere utslippene. CICERO-direktør Pål Prestrud tror likevel det må være mulig å få amerikanerne med videre. Løsningen kan være svært fleksible – og kanskje til og med frivillige – løsninger parallelt med FN-prosessene.
De landene som allerede har ratifisert Kyoto-protokollen, ble under klimaforhandlingene i Montreal i Canada i november og desember enige om at videre og strengere forpliktelser er nødvendige etter Kyoto-protokollens virkeperiode 2008 - 2012. USA gikk på overtid med på å vurdere en dialog om framtidige strategier. – Avgjørelsen om en dialog er et ørlite skritt i riktig retning, sier Norges delegasjonsleder på embetsnivå Harald Dovland.
MONTREAL: Partene som er samlet til møter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen i Montreal, har denne uka toppet delegasjonene sine med representanter for regjeringene. Norges miljøvernstatsråd Helen Bjørnøy leverte i dag sin tale til klimaforhandlingene.
Klimakonferansen i Montreal er forventet å bli et viktig vendepunkt i de internasjonale klimaforhandlingene. Denne konferansen skal diskutere en ny forpliktelsesperiode etter Kyoto-protokollens virkeperiode i 2008-2012. – Vi håper Montreal-konferansen får i stand samtaler og forhandlinger om samarbeid i bredere perspektiv etter 2012, sier CICERO-direktør Pål Prestrud.
Den norske delegasjonen sier seg etter Klimakonvensjonens tiende partsmøte i Buenos Aires fornøyd med at partene omsider har fått i havn regelverk for hvordan skog som klimatiltak skal kunne bli målbart.
Ved oppstarten av COP 10 i Buenos Aires peker mange av partene i Klimakonvensjonen på temaet tilpasning.
Det tiende partsmøtet i FNs klimakonvensjon starter i visshet om at Kyoto-protokollen kommer til å tre i kraft to måneder etter at konferansen er over. Både politikere og forskere forventer at de nylig publiserte funnene om oppvarming i Arktis vil få oppmerksomhet på konferansen
Hva skjer etter 2012? Kommer utviklings-landene og USA til å påta seg klima-forpliktelser innenfor Kyoto-protokollen? COP 10 vil garantert ikke gi svar på noen av disse spørsmålene.
I desember møtte miljøvernminister Børge Brende kolleger fra hele verden til klimaforhandlinger i Milano. Resultatene ble heller magre. Alle venter på at Russland skal avgjøre om Kyotoprotokollen trer i kraft.
Russerne kan fortsatt ta livet av Kyotoprotokollen – eller berge den.
NEW DELHI: Forhandlingene om en politisk erklæring under Klimakonvensjonens åttende partsmøte (COP8) i New Delhi, viste hvor stor kløft det er mellom Europa/Japan og resten av verden om hvordan man skal gå fram i perioden etter Kyotoavtalen.
NEW DELHI: Under et uformelt seminar på klimakonferansen som pågår i New Dehli (COP8), hvor representanter for både den russiske regjeringen og Dumaen deltok, kom det signaler som kan tyde på at Kytotoavtalen blir ytterligere forsinket
Etter forhandlinger på overtid lyktes det partene i FNs klimakonvensjon å komme til enighet natt til lørdag. Det ligger nå an til at Kyotoavtalen kan bli ratifisert (godkjent) av tilstrekkelig mange industriland til å tre i kraft i løpet av 2002.
Norge bør godkjenne Kyotoprotokollen til våren, mener miljøvernministeren. Samtidig vil han framskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem.
Plenumsforsamlingen på klimakonferansen i Bonn godkjente mandag 23. juli 2001 en politisk erklæring om gjennomføring av Kyotoprotokollen. Vedtaket ble endelig bekreftet onsdag 25 juli. Flere ministre sa på møtet at enigheten kan bety redningen for Kyotoprotokollen, som var i fare etter at USA trakk seg fra samarbeidet i vår.
Miljøvernminister Siri Bjerke mener at i-landene er på ville veier i klimapolitikken. -Vi må være villige til å betale mer for å sikre oss, våre barn og barnebarn fremover, sa Bjerke etter sammenbruddet i Haag. At verdens rikeste land leter etter smutthull er hun imidlertid sterkt uenig i.
Partskonferansen i Haag måtte avbrytast utan at nokon vedtak vart fatta. Det var i viktige spørsmål som regelverk for sluk for karbondioksid i skog og landbruk, og for kvotehandel, at avstanden mellom partane var størst. Samanbrotet har skapt ny uvisse om Kyotoprotokollen sin framtid, sjølv om klimaforhandlingane venteleg vil halde fram i mai neste år.
Gjennomføringa av arbeidsplanen frå Buenos Aires i fjor tok eit godt skritt framover under det femte partsmøtet til Klimakonvensjonen (COP5), som vart arrangert i Bonn, Tyskland, i månadsskiftet oktober/november.
Det var liten mediaoppmerksomhet om det fjerde partsmøtet for klimaforhandlingene i Buenos Aires i november i fjor sammenlignet med interessen under forhandlingene i Kyoto i 1997.
USA har skapt ny dynamikk i klimaforhandlingene ved å gå inn for juridisk bindende forpliktelser. USA gir dessuten full anerkjennelse til konklusjonene fra FNs klimapanel, og understreker alvoret i de klimaendringene som trolig er på gang.
Den første partskonferansen under Klima-konvensjonen fant sted i Berlin fra 28. mars til 7. april i år. Konferansens viktigste resultat er at prosessen med å komme frem til bindende forpliktelser fortsetter i form av forhandlinger om en protokoll. Disse skal avsluttes i god tid innen tredje partsmøte i 1997.