Vil klimarapporten prege toppmøtet?

Første del av FNs klimapanels sjette hovedrapport ble publisert i august. Den beskriver de pågående klimaendringene, som global oppvarming og økningen i ekstremvær, og hvordan klimaet kan utvikle seg videre. Rapportene fra klimapanelet skal legge et viktig kunnskapsgrunnlag for klimaforhandlingene – men vil den bli brukt i Glasgow?

– Ulike grupper og aktører kommer til å bruke rapporten på ulike måter. Aktører i sivilsamfunnet som ønsker mer klimahandling, kommer til å bruke den til å få frem ønsket sitt om mer ambisiøs klimapolitikk. Andre vil kanskje benytte anledningen til å argumentere for at de har målsetninger som er i tråd med Paris-målene, selv om de ikke nødvendigvis er fulgt opp med praktisk politikk, sier Hermansen. Han viser til klimatoppmøtet i Katowice i 2018, der en gruppe land – som for øvrig er betydelige eksportører av fossile brensler – argumenterte for at spesialrapporten om 1,5 grader ikke burde ønskes velkommen av FNs klimakonvensjon på grunn av angivelige kunnskapshull. Det ble heller ikke fattet noe vedtak om hvordan klimakonvensjonen skulle handle på grunnlag av rapporten, for eksempel i form av økte utslippskutt.

– Det er med andre ord ingen garanti for at den ferske rapporten vil føre til konkrete vedtak på toppmøtet. Men bruk av rapporter må forstås på en bredere måte. For eksempel la spesialrapporten om 1,5 grader et viktig grunnlag for EUs strategi for grønn vekst, Grønn giv og den etter hvert så utbredte målsetningen om netto-null klimagassutslipp i 2050, forklarer han, og legger til at den siste rapporten ble lansert på et gunstig tidspunkt, tett opp mot toppmøtet.

Den understreker at klimaendringene er her nå, at de vil ha alvorlige konsekvenser og at det er mulig å foreta seg noe.

 

Mange land med store løfter

– Regelboka til Parisavtalen legger opp til at kunnskapen fra FNs klimapanel skal brukes som ett av flere elementer i den såkalte ambisjonsmekanismen, altså hvordan få landene til å komme med stadig mer ambisiøse bidrag slik at vi kan nå målene i Parisavtalen. Da hjelper det at siste rapport fikk mye omtale og hadde klare budskap om klimaets tilstand og utsiktene fremover om vi ikke får virkelig fart på klimaarbeidet, sier Hermansen.

Selv har han deltatt på klimatoppmøtene i København (2009), Paris (2015) og Katowice (2018).

I tråd med planen i Parisavtalen har de aller fleste land i løpet av året kommet med oppdaterte eller økte klimaambisjoner. Ofte kommer en del løfter helt i oppløpet til og under slike toppmøter. I år er Hermansen spesielt spent på om Kina og India, verdens henholdsvis største og tredje største utslippsland, vil lansere noen nyheter.

– Foreløpige analyser og rapporter, blant annet fra FNs klimakonvensjon (Updated NDC Synthesis Report: Worrying Trends Confirmed) viser at løftene så langt ikke er nok til å nå temperaturmålene i Parisavtalen. Denne øvelsen med stadig forsterkede løfter skal gjentas hvert femte år og vil forhåpentligvis ta oss til målene i avtalen, men det haster voldsomt, sier Hermansen.

Vil landene innfri løftene sine?

Hermansen er hovedforfatter på en ny artikkel som tar utgangspunkt i spesialrapporten om 1,5 grader fra FNs klimapanel og hvordan den er blitt brukt i policyprosesser på ulike politiske nivåer.

– Vi har sett på hva som skjedde på klimatoppmøtet i Katowice, i EU med Green Deal, med Norges klimapolitikk og Norges oppdaterte løfte til Parisavtalen. Vi legger an et bredt perspektiv, der vi analyserer bakgrunn og kontekst for hvordan rapporten ble til og hvordan den er brukt til ulike formål, sier han. Klimabevegelsen Fridays for Future har blant annet hentet ut nøkkelbudskap fra rapporten for å drive opp ambisjonsnivået i klimapolitikken.

– Oppsummert har vi sett at kunnskapen blir pakket om og brukt ulikt i forskjellige kontekster. Noen aktører bruker kunnskapen i rapportene til å politisere klimasaken og øke konfliktnivået, andre forsøker å roe ned situasjonen og dempe konfliktnivået. Det er sannsynlig at de samme mekanismene vil gjøre seg gjeldende også i forbindelse med den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel, sier Hermansen.