Vedovnen din påvirker klimaet mer enn du tror

Nordmenn er glade i vedfyring. Det er lett å se når man kjører rundt i landet vinterstid. Langs husveggene står det stabler med stablet ved og røyk fra pipene vitner om at det er folk i husa.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fyrer 1,2 millioner husholdninger med ved. I 2016 ble det brukt 1,1 millioner tonn ved. Det ga 5,34 TWh direkte varme og påvirket kanskje klimaet mer enn du tror.

–På den ene siden har denne oppvarmingsformen en betydelig oppvarmende klimaeffekt. Det er en grunn til bekymring. På den andre siden gir vedfyring også betydelig nedkjøling. Det er oppmuntrende. Våre funn viser et komplekst bilde, sier Anders Arvesen forsker ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Tverrfaglig forskningssamarbeid

I åtte år har NTNU samarbeidet med SINTEF Energy, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjennom forskningsprosjektet FME CenBio.

I en omfattende og avsluttende studie presenteres en klimapåvirkningsanalyse på nasjonalt nivå av stasjonære bioenergisystemer i Norge basert på vedovn og trebiomasse-basert fjernvarme. Studiet er publisert i Scientific Reports for Nature Publishing Group. 

– Det har blitt gjort mye forskning på dette temaet, men aldri før en så omfattende studie på ulike effekter på et nasjonalt nivå. Dette er første gang vi har satt sammen alle de ulike faktorene i en studie, sier Francesco Cherubini, professor ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Midlertidig oppvarming

I 1991 bestemte OECD-landene seg for at forbrenning av biomasse ikke teller med i CO₂-regnskapet. Teorien var at CO₂ som slippes ut uansett tas opp igjen av naturen, og dermed går det hele i null. Fullt så enkelt er det dessverre ikke.

– Bioenergi fra skog er karbonnøytral i den forstand at skog er en fornybar ressurs. Trærne vil absorbere CO₂ når de vokser opp igjen, men i en midlertidig periode vil vi ha en mengde CO₂ i atmosfæren, forklarer Arvesen.

Hogstområder virker kjølende

Selve hogsten kan påvirke klima i negativ retning med blant annet utslipp fra anleggsmaskiner. Hogstflatene kan derimot ha en kjølende effekt, for åpne områder reflekterer en større andel av det innkommende sollyset tilbake i atmosfæren enn skogkledde områder.

– Hogst av skog fører vanligvis til en økning i hvor mye sollys som reflekteres fra jordoverflaten og dermed klimakjøling, forklarer Arvesen. Han forklarer videre at nedkjølingseffekten varierer avhengig av hvor i landet hogsten skjer, ettersom ulike deler av landet har ulike snøforhold og skogtetthet.

– CenBio-beregningene tar hensyn til dette.

Sot varmer opp klima

CenBio-studiet har også analysert hvordan andre utslipp fra vedfyring påvirker klimaet. Ut av de norske pipene strømmer det både metan og partikler. Disse partikler kan både absorbere og reflektere solstråling. Mens organisk karbonpartikler virker avkjølende, har svart karbon – også kjent som sot – en klimaoppvarmende effekt. I tillegg ødelegger svart karbon noe av snøens evne til å reflektere sollys, når den endrer farge på snølandskapet og igjen bidrar til økt nedsmelting.

Behov for mer forskning

Svart karbon fra fyring med biomasse utgjør hele 1,6 millioner tonn CO₂ i Norge, viser studiet.

– Svart karbon den viktigste årsaken til klimaoppvarmingseffektene i vår analyse. Det overrasket meg hvor betydelig effekten fra sot var. Selv om det ikke var helt uventet, for støvutslippene fra vedfyring er store, sier Arvesen.

– Det er behov for mer forskning på dette områder, mener professor Francesco Cherubini. Han understreker at reduserte utslipp av svart karbon også vil ha en positiv helseeffekt som følge av bedre luftkvalitet.

–Men skal vi slutte å fyre i peisen?

–Nei, det er fortsatt bedre å fyre med ved enn med fossilt brensel, sier Cherubini. Han understreker at her finnes det flere teknologiske muligheter, for det kan utvikles nye og bedre ovner. Utbytting av gamle ovner produsert før opptil 2000-tallet, er faktisk det tiltaket som aller mest effektivt reduserer partikkelutslippene.

Partikler i nano-størrelse

Mange nordmenn har allerede har byttet ut sine gamle ovner med nyere og mer rentbrennende. Det har mer enn halvert utslippene av svart karbon siden begynnelsen på 2000-tallet[1], [2].

I 2016 hadde 730 000 husholdninger som fyrer med ved ovner med ny teknologi. Mens vedfyring har gått litt ned i landet, har mengden ved brent i ovner med gammel teknologi avtatt med mer enn 75 prosent de siste 20 årene, ifølge SSB.

– Forskjellen på nye og gamle ovner, når det gjelder utslipp av svart karbon er ca 1:2 per i dag. Går utviklingstrenden slik vi ser det nå, vil ovner i nær framtid fint klare å redusere dette til 1:4. Altså ned på nivå med pelletsovner. Svart karbon eller sot, er partikler helt nede i nano-størrelse. Det er de utslippene som oftest er vanskeligst å bli kvitt, sier forsker ved SINTEF Morten Seljeskog.

Slik det er per i dag varierer mengden utslipp av sot både med effekt og ovnsmodell.

– Vi jobber med å knekke koden som gir oss svaret på hvilke fysiske tiltak man må gjøre i forbrenningskammeret, for å minimere sotutslippene i alle ovner. I tillegg forskes det på elektrostatiske filter, katalysatorteknologi, automatisering og brennkammeroptimalisering. Ingen av disse metodene peker seg ut som en direkte vinner og det kan jo være at vi ender opp med en kombinasjon av flere løsninger.

Dette vil derimot endre nordmenns peisopplevelse, for det er svart karbon som gir den kjente og kjære oransje flammen som strålingen når sot forbrennes.  

[1] https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/mindre-ved-brennes-i-gamle-ovner

[2] https://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M691/M691.pdf