Ungdommens stemme

Vi møter Skjølberg Serreli en uke før avreise til klimatoppmøtet. Hun er 25 år, studerer statsvitenskap på Blindern og er full av forventninger. Etter flere års frivillig engasjement for Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire og tidligere sivilsamfunnsobservatør under klimaforhandlingene i Bonn, Katowice og Madrid, er hun i år valgt ut av LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) til å representere Spire i Glasgow.

Med seg på reisen har hun noen krav til verdenslederne:

– Vi trenger klare politiske signaler fra dem om at de tydelig vil jobbe for et bedre klima. De må vise at de har vilje til å lage konkrete planer for å styre oss ut av klima- og naturkrisa de kommende årene, sier hun.

Skjølberg Serreli legger vekt på at hennes viktigste klimasak er rettferdighet, at politikerne må levere på det de har lovet i Parisavtalen: Å oppfylle lovnader om klimafinansiering. Ifølge Parisavtalen skal rike land bidra med 100 milliarder dollar i året som lån eller bistand, til utviklingsland.

– Land i nord har lovet en viss sum penger til tilpasning til land i sør. For å opprettholde tilliten må vi vise at vi faktisk mener alvor. Det er viktig å ta inn over seg at klimaendringene er reelle allerede i dag mange steder i verden. Jeg vil jobbe for at vi gjør det vi kan for å hjelpe dem, samt sikre en levelig framtid for alle, sier Skjølberg Serreli.

God kontakt med delegasjonen

Hun er forespeilet daglige møter med den norske delegasjonen i løpet av de to ukene toppmøtet varer.

– Min rolle blir å sikre kommunikasjon og samarbeid mellom den norske delegasjonen og det norske sivilsamfunnet. Jeg representerer jo barn og unge og vil jobbe for at de unges stemme høres i arbeidet. Men selv om man inkluderer unge i prosesser, er det politikerne som har ansvaret og må leve opp til målene de har satt seg. Jeg skal være der og påminne dem hver dag om jobben de skal gjøre, sier hun.

Nå før avreise har Skjølberg Serreli hatt mye kontakt med medlemsorganisasjonene i LNU.

– Mange har gode innspill og er veldig engasjerte, med forslag til notater jeg kan ta med og løfte frem for delegasjonen. Jeg ønsker jo å sikre at de unges perspektiv blir hørt i prosessen, sier hun, og erkjenner at det blir en viktig, men krevende jobb, som eneste ungdomsdelegat fra Norge. Likevel understreker hun at vi er heldige i Norge som har mulighet til å få innsyn i delegasjonens arbeid.

– Mange unge i andre deler av verden har ikke muligheten til dialog med sine delegasjoner, påpeker hun, og legger til at Norge har mulighet til å oppfordre andre land til å etablere liknende ordninger for medvirkning på møtet i Glasgow.