Statsbudsjettet 2026: Ingen økt klimatrygghet

Trygghet var et viktig stikkord da finansminister Jens Stoltenberg presenterte regjeringens forslag til statsbudsjett i Stortinget. CICERO-forskere finner imidlertid få spor etter prioriteringer som sikrer en klimatrygg framtid.

– En omfattende klimaomstilling er helt avgjørende for å trygge samfunnet i møte med de klimautfordringene vi allerede opplever og som vi vet vil komme i økende grad. Dette budsjettet leverer ikke den politikken som er nødvendig for å få til det, sier assisterende direktør Frode Longva ved CICERO. 

– Når regjeringen i tillegg øker kvotekjøpene utenfor EU, så velger den å finansiere omstillingen i andre land på bekostning av vår egen. Dette svekker Norges omstillingsevne, sier Longva.

Kutter mindre utslipp

For fjerde gang legges «Regjeringens klimastatus og -plan» fram. Dokumentet har fått en relativt fast struktur som gir god oversikt over framdriften mot klimamålene og utviklingen i klimapolitikken det siste året. 

For utslipp fra blant annet transport, jordbruk og avfall tar Norge del i et EU-regelverk som kalles innsatsfordelingen. Der har Norge et årlig utslippsbudsjett fram mot 2030. For to år siden la regjeringen fram en plan for å kutte utslippene i Norge i tråd med utslippsbudsjettet.

I fjor oppdaterte regjeringen beregningene og anslo at utslippene i Norge ville være 5,4 millioner tonn høyere enn budsjettet i 2021-2030, gitt at planlagt politikk ble gjennomført. I år har anslaget på dette utslippsgapet økt til 13,3 millioner tonn.

Det skyldes dels at noe av den politikken som regjeringen la til grunn i fjor, ikke har blitt gjennomført og dels at regjeringen nå anslår at effekten av enkelte virkemidler vil være mindre enn det som ble lagt til grunn i fjor. 

– På to år har regjeringen gått fra å signalisere at utslippene skal kuttes i Norge til å si at planlagt politikk på langt nær vil være nok til å overholde utslippsbudsjettet, sier seniorrådgiver Ragnhild Børke. 

Ingen ny klimapolitikk

– Regjeringen følger opp opptrappingen for CO₂-avgiften og det er positivt at den forlenges til 2035. Det ser ut til å være det viktigste klimagrepet i dette budsjettforslaget. Men noen ny klimapolitikk får vi ikke her. Det krever en radikal omstilling av hele samfunnet om vi skal nå Norges klimamål og det er det ikke spor av i dette statsbudsjettet, sier seniorforsker Borgar Aamaas.

Også for utslipp og opptak i skog og arealbruk har Norge en utslippsforpliktelse, og heller ikke denne ligger an til å nås gjennom utslippskutt og økt opptak nasjonalt. Både under innsatsfordelingen og i skog og arealbruk, vil et utslippsgap måtte dekkes inn med kvoter eller utslippsenheter fra andre land i EU/EØS.

Regjeringen ber Stortinget om en fullmakt til å kjøpe utslippsenheter og skogkreditter i EU-systemet for inntil 3 milliarder kroner. Både tilgangen og kostnaden er imidlertid svært usikker. For at slike enheter skal være tilgjengelige, må andre land kutte utslippene sine mer enn de er forpliktet til. 

Kvotekjøp utenfor EU

Regjeringen foreslår å doble kjøp av klimakvoter og vil kjøpe kvoter utenfor EU fram mot 2030 på 15 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det betyr en økning fra 8,2 milliarder til 15 milliarder kroner.

 – Men vi vet lite om disse kjøpene vil føre til såkalte addisjonelle utslippskutt, altså kutt som skjer i tillegg til det man uansett ville gjennomført. Her bør regjeringen trekke lærdom fra erfaringene med kvotekjøp under Kyotoavtalen, og sikre mekanismer som gir reelle utslippsreduksjoner, sier seniorforsker Nina Bruvik Westberg. 

Kutt i energieffektivisering

Seniorforsker Marie Lindberg påpeker at budsjettet for energieffektiviseringstiltak er kuttet med nesten 20 prosent sammenliknet med fjoråret. Mens det tidligere år er blitt satt av 1,1 milliard kroner årlig til energieffektivisering gjennom Husbanken og Enova, er denne budsjettposten nå foreslått redusert til 900 millioner kroner. Denne reduksjonen forsterkes av at de reelle kostnadene for energieffektivisering i bygg har økt siden energikrisen som følge av inflasjon og økte materialkostnader.

– I statsbudsjettet fremheves det at Enova har fått et spesielt oppdrag om å støtte energitiltak i husholdningene, men dette viktige oppdraget følges ikke opp med en styrking i bevilgninger, sier Lindeberg og fortsetter:

– Regjeringen velger å bruke 10 ganger mer på strømstøtte til husholdningene enn på å støtte langsiktige tiltak som både bidrar til å redusere husholdningenes strømkostnad over tid, og til å redusere Norges totale energiforbruk og behov for ny kraftutbygging. 

Høye strømpriser har ført til ordningen med Norgespris og lavere el-avgift som skal gi mer forutsigbare strømpriser for husholdningene. 

– Regjeringen trekker fram uheldige fordelingsvirkninger som et argument for hvorfor momsfritak på elbiler skal reduseres, mens samme bekymring virker ikke å være relevant for Norgespris. Dette til tross for at ordningen forventes å gi mer støtte til høyinntektshusholdninger, ettersom både strømforbruk i primærboliger og antall hytter øker med inntekt, legger seniorforsker Nina Bruvik Westberg til.

I tillegg reduserer ordningen insentiver for strømsparing.

Ny vår for fossilbiler?

Mens CO₂-avgiften trappes opp, vil regjeringen gjøre elbiler dyrere. Mens det i dag bare er elbiler som er dyrere enn 500 000 kroner som har moms, vil regjeringen senke momsfritaket til 300 000 kroner fra 1. januar 2026. 

 – Alle nye personbiler i 2025 skulle være nullutslippsbiler, det ble nesten nådd. Nå kommer det store kutt i elbilsatsningen, samtidig som man gjør fossilbiler også noe dyrere. Det er tydelig at regjeringen er usikker på hvordan dette vil slå ut da de har et eget punkt om å følge utviklingen i andelen nye fossile biler. Jeg er spent på om vi får en ny vår for fossilbiler, sier Aamaas.

Fortsatt høye petroleumsinvesteringer

De siste årene har petroleumsinvesteringene vært rekordhøye. I fjorårets statsbudsjett ble det anslått at de ville falle med 1 prosent inneværende år. Det har ikke skjedd. Regjeringen legger opp til å holde oppe samme aktivitetsnivå fremover.

Petroleumsproduksjonen for 2025 antas å bli noe under (1,3 prosent) rekordåret 2024, på 238 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter og er forventet å ligge på et stabilt høyt nivå fremover og vil legge til rette for videre leting og økt utvinning. 

– Det veldig høye nivået på petroleumsinvesteringene er en langtidseffekt av oljeskattepakken under koronapandemien. Dette viser at enkelttiltak kan ha effekt over mange år og hvor vanskelig en utfasing kan bli uten en overordnet plan om det, som Klimautvalget 2050 foreslo, sier Aamaas.