Bilde mangler beskrivelse

Ladestopp for lastebil. Et stadig vanligere syn i Oslo. Foto: Julie Marie Følstad / Klimaetaten i Oslo kommune.

Stadig flere utslippsfrie lastebiler i Oslo

Dersom vi skal få flere elektriske vare- og lastebiler på veiene holder ikke nasjonale virkemidler - byer og kommuner må selv ta grep. Og Oslo er godt i gang.

Publiseringsdato
8.12.2025
Nøkkelforskere

– Transport er den største utslippskilden i Oslo, og selv om vi har hatt mange virkemidler rettet mot personbiltrafikken, var det tydelig behov for en mer offensiv innsats inn mot vare- og lastebiler, sier Margrethe Lunder, prosjektleder i Klimaetaten, Oslo kommune.

Så sent som i 2020 bestod tungtransporten i Oslo nesten utelukkende av diesellastebiler. Hittil i 2025 er 34 prosent av nye lastebiler over 12 tonn elektriske eller går på biogass – mer enn dobbelt så mange som landsgjennomsnittet.

Hvordan har Oslo fått til dette?

Ifølge Lunder var nøkkelen å identifisere hvilke virkemidler som faktisk kunne fungere i hovedstaden.

– Løsningen ble en bred virkemiddelpakke. En kombinasjon av økonomiske og regulatoriske virkemidler, etablering av lade- og biogasstasjoner for tungtransport og tett dialog med næringslivet har vært avgjørende, forklarer hun.

En like viktig suksessfaktor var forutsigbarhet for bransjen.

– Avtalen om at utslippsfrie vare- og lastebiler kan passere gratis i bomringen frem til 2030, samt at det fra 1. januar blir betydelig dyrere passeringer for fossile lastebiler, gjør at transportørene kan regne dette inn i kostnadene sine. Det betyr mye for næringen, sier Lunder.

I tillegg stiller Oslo tydelige krav til egne anskaffelser, om at alle som leverer varer og tjenester til Oslo kommune skal kjøre utslippsfritt.

Oslo som foregangsby

– Jeg opplever at andre store byer i Norge ønsker å gjøre tilsvarende som oss. Da vi strammet inn kravene til hvordan varer og tjenester transporteres, ville de andre se våre krav. Vi har nok vært en foregangsby både i Norge og globalt, sier Lunder, og legger vekt på de positive implikasjonene det fører med seg.

– Hvis andre byer kan plukke opp våre virkemidler og etterspørre den samme utslippsfrie teknologien, vil det gi et annet globalt marked, fordi man kan få serieprodusert nye løsninger, som både blir billigere og går fortere, slår hun fast.

Foreslår utslippstiltak

Seniorrådgiver ved CICERO, Reidun Marie Romundstad, peker på at kommuner og fylkeskommuner er nøkkelaktører i klimaomstillingen.

– Elbilutviklingen går raskt for personbiler, men tungtransport er vanskeligere. Nasjonale virkemidler alene er på langt nær nok til å kutte utslippene i den hastigheten som kreves, sier Romundstad.

Hun har jobbet mye på oppdrag for norske kommuner med klimabudsjett og tiltaksanalyser.

– Skal vi nå klimamålene, må vi se et mangfold av virkemidler, og aktører på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer som drar i samme retning, sier Romundstad.

Alle de største byene i Norge, samt Vestland og Troms fylkeskommuner har tatt kontakt og fått god hjelp til å utarbeide framskrivinger av klimagassutslipp.

– Vi lager framskrivinger av utslipp, med utgangspunkt i klimaregnskapet fra Miljødirektoratet. Da ser vi på hvordan utslippene kan utvikle seg frem mot for eksempel 2035, uten videre tiltak og ny politikk, og hvor langt man kan komme med ulike tiltak, sier hun, og presiserer at veitrafikk er en av de største kildene til utslipp i byene.

Utslippsfrie lastebiler

har fått internasjonal oppmerksomhet, etter at Oslo ble nominert til C40 Cities Local Leadership Awards – og i november stakk av med seieren. Prisen ble delt ut til byer som har vist vei i det grønne skiftet.

Oslo vant i kategorien Clean, Reliable Transportation, og delte prisen med São Paulo, som ble hyllet for sine elektriske bussflåter.

Les rapporten Oslo som foregangsby