Rettferdighet – mellom oss og dem

Kristin Linnerud forsker på bærekraftig utvikling hos CICERO. Det handler om rettferdighet. Mellom oss og dem. Mellom oss som lever i dag og de som lever i framtiden. Mellom oss som lever i den rike delen av verden og de som lever i fattigdom. Mellom oss mennesker og naturen.

Sammen med andre forfattere har hun skrevet boken The Imperatives of Sustainable Development. Under arbeidet gikk de til moralfilosofien og samfunnsøkonomien for å finne svar på hva som menes med rettferdighet.

– Her kommer vi ikke utenom John Rawls og hans bok A theory of justice. Han sier at vi må ta på oss et slør av uvitenhet. Vi må nullstille oss. Tenke oss at vi ennå ikke er født og ikke vet hvor vi vil ende opp, som gutt eller jente, som fattig eller rik, som frisk eller ufør, som bosatt i Norge eller Nigeria og så videre. Og så må vi stille oss spørsmålet: Hvordan vil vi at samfunnet skal være utformet? Hva ville jeg tenkt om jeg ikke visste noe om hvor i samfunnet jeg selv ville havne? Hvilke institusjoner, regler og skattesystemer ville jeg designet? spør Linnerud entusiastisk.

Hun forstår at et slikt tankesett kan høres både utopisk og teoretisk ut, at mange vil innvende at vi heller burde ta utgangspunkt i situasjonen vi er i, og gjøre små endringer.

– Men det er jo Rawls’ prinsipper vi brukte som barn, da vi delte godteposen i to, og lot den som ikke hadde gjort fordelingen velge først. Eller når arvinger deler møbler og inventar inn i grupper, og trekker om hvem som får velge først, sier hun.

Slippe til svake stemmer

Overført til klimapolitikk handler dette om å sette seg inn i andres situasjon, og for eksempel i forhandlinger som Parisavtalen om å velge meglere som ikke har en egeninteresse av utfallet. Skal fattige øystater og rike land bli enige i klimaforhandlingene, må de ha nøytrale meklere som evner å nullstille seg.

Linnerud deler sitt forskningsarbeid på sosial rettferdighet inn i to deler:

1) rettferdig fordeling av goder

2) bred demokratisk deltakelse i viktige samfunnsspørsmål.

Det siste betyr at vi må inkludere også de svake stemmene. Her kan både naturen og minoritetsgrupper være gode eksempler – deres interesser kan lett bli uteglemt eller overhørt.

Ser vi på internasjonale indikatorer er Norge helt på topp på begge områdene. Vi er nummer 11 når det gjelder lik fordeling av inntekt (Sverige er nummer 4 og Færøyene ligger helt i tet) målt med GINI koeffisienten for ulikhet. Norge er også blant de 15 beste landene internasjonalt når man måler demokratisk deltakelse på ulik måte i det globale forskningsprosjektet Varieties of Democracy.

Større ulikhet enn vi tror

Linnerud hevder likevel at situasjonen ikke er rosenrød. Hun viser til den franske økonomen Tomas Piketty, som mener Norge luller seg inn i en forestilling om at vi har hatt likhet som en grunnleggende verdi over lang lang tid. Han mener dette er feil, og at det var først i etterkrigsårene at likhet ble viktig for Norge, som en del av sosialdemokratiet.

– Fra 80-tallet snudde dette imidlertid, slik det gjorde i det fleste rike land. Piketty er spesielt kritisk til at Norge, som et av få demokratiske land, har avskaffet arveavgiften. Det fører til at de som har rike foreldre og de som er bosatt i de store byene med sterk vekst i eiendomspriser får et mye bedre utgangspunkt enn andre. Han mener at et rettferdig samfunn ikke er noe du har, men noe du må kjempe for kontinuerlig, sier Linnerud, og er ikke i tvil om at når det gjelder demokrati, så stiller klimapolitikken oss på prøve.

Vindkraft og uenighet

I EUs nye klimaplan Green Deal sier de: Leave no-one behind. Som betyr at vi må få med oss alle og ivareta alles interesser.

– Vindkraftdebatten er et eksempel på hvor vanskelig dette er. CICEROs årlige klimaundersøkelse viser at fem av ti nordmenn var ganske eller svært positive til mer vindkraft på land i 2019. Men én av fire var negative. Intervjuer med folk som bor i vindkraftkommuner viser at bildet er mer sammensatt. Det oppstår spenninger mellom lokalbefolkningen og det de opplever som storkapitalen og nasjonal klima- og energipolitikk. Og det er også spenninger lokalt, mellom de som tjener og de som taper på vindkraftutbygging, og på et nasjonalt nivå mellom de som er mest opptatt av klimaendringene og de som er mest bekymret for tap av urørt natur, forklarer Linnerud.

Hun konkluderer med at rettferdighet er svært utfordrende.

– Jeg vil tilbake til Rawls og hans slør av uvitenhet. Vi må tenke: Hva hvis jeg vokste opp i 2100? Hva ville jeg likt at mine oldeforeldre hadde bestemt? Rettferdighet handler kanskje aller mest om de mulighetene vi gir i arv til de som kommer etter oss.

 

Referanser

• The Imperatives of Sustainable Development  ​     
• What Next for Sustainable Development