Bilde mangler beskrivelse

Batterifabrikken i Arendal tar form foran logistikk-sjef Andre Stiansen. Foto: Morrow

Ny morgendag med Morrow

En enorm batterifabrikk i lille Arendal? Det fører med seg tiltrengte arbeidsplasser til flere tusen mennesker, men også store naturinngrep og arealendringer.

Publiseringsdato
4.3.2024
Tilhørighet

Fra en dag til en annen måtte de fleste ansatte i Arendal kommune slippe alt de hadde i hendene og endre hele tankesettet om byens fremtid: En enorm batterifabrikk til 30 milliarder skulle bygges ved havna.

Det har vist seg å kreve nye typer beslutninger, annerledes regnskap og samarbeid med helt nye aktører.

Hvorfor Arendal?

Sørlandet og Agder ligger langt nede på landets levekårsundersøkelser. De har mange uføre, i tillegg til flere unge på trygd. Å få folk i arbeid er et viktig mål, og det henger sammen med ønsket om å få på plass gode næringsetableringer, og særlig grønne satsinger.

– Det var derfor stor iver i Agder etter å melde seg da Morrow søkte arealer for etablering av batterifabrikken. Halvparten av kommunene i fylket søkte om å få iverksette den nye industrien, forteller Ragnhild Hammer, seniorrådgiver klima og miljø i Arendal kommune. God tilgang på ren kraft, en stor tomt like ved E18 som allerede var planert ut, nærhet til kraftledninger og trafo var noen av grunnene til at kommunen hennes vant frem i konkurransen.

De fleste store byggeprosjekter blir riktignok annerledes, dyrere og mer omfattende enn forventet. Hvordan går det med etableringen av Morrows fabrikker nå, et års tid etter igangsetting?

Naturregnskap og restaureringsplaner er nye begreper for oss

Ragnhild Hammer

– Vi har måttet lære å forholde oss til en god del nye begreper og verktøy i kommunen. Arealregnskap, naturregnskap og restaureringsplaner, for eksempel. Statsforvalteren stiller strenge krav til konsekvensutredninger, vi må levere på mye, sier Hammer. Og det er nok med god grunn: Etableringen av batterifabrikken kommer til å koste enorme arealer og føre med seg store naturinngrep.

– Vi blir en av de største industriparkene i Norge. Nye veier, eiendomsutbygging og flere innbyggere vil i sum bety tap av natur. Men Arendal kommune har tatt flere initiativer for å finne ut hva man kan gjøre rundt denne problematikken, understreker Hammer.

God kommunikasjon underveis

Det er ikke laget noe regelverk for industrivekst i Norge. Arendal kommune trenger derfor hjelp og støtte til utredninger og reguleringer.

– Vi har samarbeidet tett og lært mye av Skellefteå i Nord-Sverige, der Northvolt bygger Europas største batterifabrikk. De har lagt ettertrykkelig vekt på at utbyggingen vil komme til å koste mer og bli mye større enn vi ser for oss, sier Hammer.

Såpass store byggeprosjekter som Arendal nå står overfor, vil alltid føre med seg skepsis og kritikk i enkelte miljøer. Hammer er opptatt av at det kommuniseres godt underveis og at det i prosessen vises til det store fremtidsbildet.

– I et verdensperspektiv vil batterifabrikken kunne erstatte bruk av kull og fossil energi, samt redusere utslipp fra fossile kjøretøy. Lokalt vil den sørge for over to tusen nye arbeidsplasser – alt fra fagarbeidere til professorer i kjemi. Flere tusen nye innbyggere i Arendal vil også føre til behov for barnehager, skoler, butikker og transport, sier Hammer.

Bilde mangler beskrivelse

Morrow batterifabrikk utenfor Arendal kommer i drift i løpet av 2024 og skal produsere over 1 million battericeller i året. Foto: Media service

Grønn sertifisering

For Morrow er det også av stor betydning at selve byggeprosessen skal foregå med begrenset miljøpåvirkning. Helt fra start ble det bestemt at prosjektet skulle ha en grønn sertifisering (BREEAM), en av Norges mest omfattende miljøsertifiseringer for bygg.

– Som en del av sertifiseringen fikk vi hjelp av en økolog, som gav oss en vurdering og anbefalinger fra start, samt at han veileder prosjektet underveis. Vi har fått god oversikt over naturmangfoldet, og vi er for eksempel bevisst på hvordan vi kan bruke beplantning og regulering av vann for å støtte opp om artsmangfoldet. Det blir også viktig å redusere belysningen utendørs på nattestid, sier Stina Torjesen, bærekraftdirektør hos Morrow.

Hun legger ikke skjul på at etableringen av batterifabrikken står i et grunnleggende dilemma.

– Vi kommer etter hvert til å levere mye grønn energi, men på veien dit har vi et naturspørsmål å ta stilling til. Vi må bruke arealene hensiktsmessig. Om vi vokser enda mer med årene, det ligger riktignok et godt stykke frem, blir det kanskje snakk om å ta skogarealer også, slår hun fast.

Morrow har per i dag fått på plass et første bygg, på tomten som ligger helt opptil E18 ved Arendal.

– Dette bygget dekker cirka 40 prosent av tomten. Her blir det batteriproduksjon i løpet av 2024. Deretter går vi i gang med å bygge en større fabrikk rett ved siden av, som vi håper vi vil stå ferdig en gang i løpet av de neste fem årene, forklarer Torjesen.

Morrow Batteries ASA er et batteriteknologi- og produksjonsselskap som sikter mot å være den første masseprodusenten av prismeformede LFP-batterier i Europa. Selskapet ble grunnlagt i 2020, har hovedkontor i Arendal, og består nå av 160 batterispesialister basert i Norge og Tyskland.

Batteriene som produseres vil gå inn i to markeder. Først satses det på energilagringssystemer, som støtter opp om sol- og vindkraft. I neste fase skal det produseres bilbatterier.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev