Norske klimamål og klimanøytralitet
Siden 1989 har Norge hatt ulike klimamål. Her er en oversikt over gjeldene mål og historisk utvikling.
Per februar 2026 har Norge følgende klimamål nedfelt i Klimaloven
- Klimamål for 2030: Norges klimagassutslipp skal reduseres med minst 55 prosent sammenliknet med utslippsnivået i referanseåret 1990.
- Klimamål for 2035: Norges klimagassutslipp skal reduseres med minst 70–75 prosent sammenliknet med utslippsnivået i referanseåret 1990.
- Målene over er meldt inn som Norges forpliktelser under Parisavtalen.
- Klimamål for 2050: Klimagassutslippene reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent sammenliknet med utslippsnivået i referanseåret 1990.
- I klimaforlikene som ble vedtatt av Stortinget i 2008 og i 2012, inneholdt et mål om at Norge skulle være karbonnøytralt innen 2050. Hvis det kom på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale så kunne dette målet framskyndes til 2030.
- Da Stortinget ratifiserte Parisavtalen i 2016 mente opposisjonen på Stortinget, som den gang var i flertall, at betingelsen om en ambisiøs internasjonal klimaavtale, var blitt møtt gjennom Parisavtalen.
- Dermed vedtok Stortinget et anmodningsvedtak om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Dette målet kunne oppnås gjennom summen av nasjonale tiltak, EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.
- Målet om klimanøytralitet innen 2030 ble opphevet av Stortinget den 26. februar 2026.
Historiske klimamål
- 1989: Stortinget besluttet at co₂-utslippene skulle stabiliseres på 1989-nivå innen år 2000.
- 1997: Gjennom Kyoto-protokollen forpliktet Norge seg til å ikke øke utslippene med mer enn 1% i perioden 2008-2012 sammenlignet med 1990-nivået.
- 2008: I Klimaforliket ble flertallet på Stortinget enige om å "overoppfylle" den norske forpliktelsen under Kyoto-protokollen med 10%, noe som betyr en reduksjon på 9% i forhold til 1990. Videre ble det vedtatt at innenlandske utslipp skulle kuttes med 15 til 17 millioner tonn co₂-ekvivalenter i forhold til hva de ville vært uten tiltak. Norge skulle være karbonnøytralt i 2050, eller i 2030 som del av en ambisiøs global klimaavtale.
- 2012: Gjennom det nye klimaforliket vedtok Stortinget at Norge innen 2020 skulle kutte 30 prosent av norske utslipp sammenliknet med referanseåret 1990, og beholdt ambisjonen om at 2/3 av kuttene skulle tas hjemme. Norge skulle være karbonnøytralt i 2050, eller i 2030 som del av en ambisiøs klimaavtale. Dette forliket inkluderte også forbud mot oljefyr innen 2020 og avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler.
Parisavtalen og nyere mål:
- 2016: Norge forplikter seg, som del av Parisavtalen, til å redusere klimagassutslippene med minst 40% innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået Dette målet ble senere oppjustert til 50-55% utslippsreduksjon.
- 2016: Stortinget vedtok at Norge skal være klimanøytralt innen 2030, hovedsakelig gjennom kvotekjøp og andre fleksible mekanismer. Dette målet ble ikke meldt inn som del av Norges forpliktelser under Parisavtalen.
- 2018: Klimaloven befester Parisavtalens mål om minst 40% kutt innen 2030 og sier at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, noe som innebærer en reduksjon av klimagasser med 80-95% sammenlignet med 1990.
- 2019: Samarbeidsavtale med EU. Norge inngikk en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030. Dette innebærer å ta inn EU-regelverk for å redusere utslippene fra transport, jordbruk, bygg og avfall, samt i skog- og arealbrukssektoren. EU vil tildele Norge et utslippsbudsjett for hvert år mellom 2021 og 2030, og Norge skal kutte 40% i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 sammenlignet med 2005.
- 2020: Norge meldte inn et forsterket mål under Parisavtalen som innebar en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med 50-55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. I 2022 ble dette strammet inn til minst 55 prosent. Målet skal nås i samarbeid med EU. Om ikke samarbeidet med EU leder til kuttmålet kan fleksible mekanismer under Parisavtalen benyttes.
- 2025: Norge meldte inn et forsterket mål til Parisavtalen om at Norges klimagassutslipp skal reduseres med minst 70–75 prosent sammenliknet med utslippsnivået i referanseåret 1990. Klimaloven oppdateres tilsvarende. Også dette målet skal nås i samarbeid med EU. Ved eventuelt behov kan fleksibilitet gjennom Parisavtalen benyttes for å nå målet.