Buss i regn

"DET ER VANSKELIG Å BO I BERGEN. DU VET ALDRI HELT HVOR DU SKAL GJØRE AV DEG" HAR LYRIKER ERLEND O. NØDTVEDT SAGT OM TILVÆRELSEN I REGNHOVEDSTADEN. REGNET ER DET LITE Å GJØRE MED, MEN KOMMUNEN JOBBER HARDT FOR Å UNNGÅ DE SKADELIGE KONSEKVENSENE AV EKSTREMVÆR. FOTO: ERNA BOUILLON / FLICKR / CREATIVE COMMONS

Livet i regnet

Bergen er blant de aller beste på klimatilpasning i Norge. De har vært ute en høstkveld før, og har en anelse om hva som venter dem.  

Publiseringsdato
3.6.2022
Tilhørighet
Bilde mangler beskrivelse

Alle vet at det regner mye i Bergen. Vi vet det fordi statistikken viser det, men også fordi bergenserne liker å prate om det. Alle liker å prate om været, og bergensere liker å prate om Bergen. Det er en perfekt match.

Bergenserne skal ifølge klimaforskerne få enda mer å prate om i framtiden. Ifølge Klimaservicesenteret vil Vestland fylke sannsynligvis oppleve flere episoder med kraftig nedbør, mer overvann, større regnflommer, mer stormflo og flere jordskred.

– Alternativet er jo tross alt verre. Mer nedbør er å foretrekke foran lengre hetebølger og tørke, sier Per Vikse, seniorrådgiver i den nyopprettede Klimaetaten i Bergen.

Slik snakker bare en fullt integrert bergenser.

Mange bekker små

Selv om både verden og Bergen har satt seg mål om å kutte i klimagassutslipp, samt begrense oppvarmingen til 1,5 grader, så er vi ikke på vei dit per i dag. Moderat optimistiske scenarier for utviklingen av globale klimagassutslipp ser ut til å ta oss mot to til tre graders oppvarming. Og selv flere av de scenariene som tar oss til 1,5 grader antar at kloden først skal bli varmere enn 1,5 grader – før vi får temperaturen ned igjen.

Grunnen er at de globale utslippene vi har sluppet ut til nå, allerede har låst oss til visse klimaendringer, uansett hva vi gjør i dag. Det er som hvis du skrur av motoren på Beffen (er du ikke fra Bergen? Google it) – den vil ikke stoppe helt opp med en gang.

Derfor vil mye av Bergens og Vestlands framtid, og dermed også arbeidsdagen til de ansatte i Bergens klimaetat, handle om vann i uoverskuelig framtid.

– Hovedutfordringene til Bergen kommune er at vi med klimaendringene kan forvente mer nedbør, både i intensitet og volum. På etatspråk kalles dette overvannsproblematikk. I praksis handler det om bekker som blir til elver, elver som finner nye løp, sluk som tettes og kjellere som fylles med vann, forklarer Vikse.

Nesttunvassdraget er det nest største i byen. Når det faller store mengder nedbør øker vannivået i innsjøene, og det oppstår flaskehalser. Når kapasiteten overskrides, så må vannet finne nye veier. I 2005 fant elva veien inn i parkeringshudet til Nesttun kjøpesenter. Figur. TWEX/CICERO

 

Tragedien 

I 2005 gikk det galt i Bergen. En «atmosfærisk elv", en lang smal korridor av fuktig tropisk luft høyt oppe atmosfæren, traff veggen på Vestlandet, og 156,5 millimeter nedbør krasjet ned på byen i løpet av ett døgn.

Liv gikk tapt. Og et kjøpesenter var nær ved å kollapse. Samtidig var dette en hendelse de lærte av, gjorde seg erfaringer de vil dra nytte av i framtiden.

– Den store flommen i Bergen i 2005 var en milepæl for kommunen og de som jobber med klimatilpasning, sier CICERO-forsker Helene Amundsen, ekspert på klimatilpasning i norske kommuner.

Etter denne hendelsen har kommunen gjennomført flere tiltak for å sørge for at dette ikke skal skje igjen. De har fjernet flaskehalser i vassdrag, bygget nye demninger og kartlagt skredfare.

Slipper bekkene fri

Men bergensere vil aldri finne på å gå til krig mot nedbøren. De minnes avdøde paraplyer på instagram, ølet deres er «brygget i regnet» og de lager verdens eneste stilige regnjakker. Dårlig vær er en del av hvem de er. Vannet kan ikke bare demmes opp og stenges ute – det må også slippes fri.

Noen kilometer sør for Bergen sentrum ligger et område som kalles Mindemyren. I dag et trafikkert industriområde. Under asfalten har elva Loerne, en del av Fjøsangervassdraget, vært fanget i en tunnel siden 50-tallet. Nå skjer det ting. Bybanen utvides til forstaden Fyllingsdalen, og deler av traseen går over Mindemyren. I prosessen gjenåpnes deler av vassdraget.

– Utviklingen av Mindemyren er en del av det europeiske forskningsprosjektet BEGIN, som handler om å ivareta og utvikle blå-grønn infrastruktur, sier Vikse.

Dette innebærer å åpne opp vassdrag som tidligere har ligget i tunneler, lage fordrøyingskanaler og benytte seg av naturlig drenering. Det handler kort sagt om å gi plass til vannet, når det først kommer. Enten igjennom åpne vannveier eller infiltrasjon i grunnen. Slik skal en unngå at vannet kommer på avveie, havner i kjellere eller utløser skred.

 Bybanen til Fyllingsdalen er under bygging, og den skal etter planen være klar i 2022. Mindemyren vil knapt være til å kjenne igjen når alt står ferdig. (Video: Bergen kommune)

Bergen ble nylig fremhevet som en av kommunene som har kommet lengst i landet på klimatilpasning. Noe av grunnen til at Bergen gjør det bra i undersøkelsen, er at de er flinke til å søke samarbeid med andre byer og kommuner.

– Vi planlegger for det ukjente, ingen vet nøyaktig hva framtiden vil bringe. Derfor er det viktig å delta i slike prosjekter, hvor vi kan dele erfaringer og kunnskap med andre europeiske byer, sier Vikse.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev