Klimagevinsten for 10 grønne anskaffelser

I hvilken grad gir grønne anskaffelser positive miljøvirkninger, og til hvilken kostnad? En ny rapport utarbeidet av Oslo Economics, CICERO og Inventura på oppdrag for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forsøker å svare på disse spørsmålene.

Rapporten, «Gevinstanalyser av grønne anskaffelser», tar for seg ti faktiske grønne anskaffelser, og sammenligner disse med hvordan anskaffelsene ville vært dersom de ikke var grønne. I et livsløpsperspektiv vurderes da kostnad, miljøvirkninger og andre samfunnsøkonomiske virkninger.

De ti eksempelanskaffelsene som er vurdert, inneholder fem transportanskaffelser, tre bygganskaffelser, og to andre typer anskaffelser. Med unntak av én anskaffelse Posten har stått for, er det kommuner (eller kommunale foretak) som er innkjøper.

 

- Dersom offentlig sektor gjør grønne anskaffelser av hele innkjøpsvolumet (alle produktgrupper), kan vi vente oss vesentlig større klimagevinster.

FINN GJERULL RYGH

 

Alle de ti anskaffelsene har miljøvirkning i form av reduksjon i klimagassutslipp. Innkjøp av busser i indre by i Oslo vil for eksempel redusere klimagassutslippene med opp mot 50 000 tonn over en femårsperiode, sammenlignet med en vanlig «grå» anskaffelse. De fleste har også andre positive miljøvirkninger.

Dersom alle offentlige kjøp av disse varene og tjenestene oppnådde samme miljøgevinster som eksempelanskaffelsene, kunne det ført til en samlet utslippsreduksjon i størrelsesorden én million tonn CO₂e i 2030.

Til sammenligning medfører offentlige anskaffelser klimagassutslipp på rundt 12 millioner tonn CO₂e årlig. Utslipp fra offentlig sektor kunne med andre ord blitt merkbart redusert (8 prosent) med grønne anskaffelser av disse produktgruppene alene. Dersom offentlig sektor gjør grønne anskaffelser av hele innkjøpsvolumet (alle produktgrupper), kan vi vente oss vesentlig større klimagevinster.

De ti forgrønnede anskaffelsene. 

Eksempelanskaffelsene vi har sett på førte til mellom 35 og 90 prosent reduksjon i klimagassutslipp, sammenlignet med alternativene. Dersom dette er representativt for alle typer anskaffelser vil det være mulig for offentlig sektor å spare 4 til 11 millioner tonn CO₂e årlig ved hjelp av grønne anskaffelser.

Samtidig er tiltakskostnaden ved de ti anskaffelsene gjennomgående relativt høy, med noen unntak. Tiltakskostnaden betegner kostnaden i kroner av å redusere klimagassutslipp med ett tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e). Tiltakskostnaden sier noe om hvor kostnadseffektiv et tiltak har vært for å nå et gitt miljømål.

I to av de ti eksemplene, Postens kjøretøyanskaffelser og Ullerntunet helsehus, bidro et grønt fokus til å finne miljøvennlige løsninger som også var kostnadsbesparende, og vi har beregnet en negativ tiltakskostnad. I Postens tilfelle kan dette i stor grad forklares med at Posten har hatt en helhetlig tilnærming til postdistribusjon der kunnskap om kjøretøyteknologi og utviklingssamarbeid med leverandørmarkedet er blitt brukt, ved siden av helhetlige organisasjonsmessige grep, for å bedre effektiviteten i en tid med fallende portoinntekter.

 

Det er ikke opplagt at grønne anskaffelser er den mest kostnadseffektive måten å nå klimamålsettinger på.

FINN GJERULL RYGH

 

Anskaffelsene av kjøretøy er ikke overlatt til innkjøpsavdelingen alene, men sett i en større sammenheng med personalkostnader og ruteplanlegging. I tilfellet med Ullerntunet helsehus ble en negativ tiltakskostnad oppnådd ved at reduksjonen i elektrisitetsutgifter trolig vil være tilstrekkelig til å finansiere investeringen i et mer energieffektivt bygg.

I åtte av ti eksempler har vi beregnet at de grønne anskaffelsene har medført en merkostnad, sammenlignet med en anskaffelse helt uten miljøfokus, og dermed en tiltakskostnad som er høyere enn null. Grønne anskaffelser vil normalt gi merkostnader, sammenlignet med «tradisjonelle anskaffelser».

Dette kan forklares med at transaksjonskostnadene øker fordi oppdragsgiver og leverandører må leie inn og/eller utvikle ny kompetanse og med at driftskostnadene øker fordi oppdragsgiver er villig til å ofre noe kostnadseffektivitet til fordel for oppnåelsen av miljømål. I de fleste tilfellene var tiltakskostnaden på mellom 2 000 og 5 000 kroner, noe som er dyrere enn de fleste nasjonale miljøtiltak, ifølge Miljødirektoratet.

Rapporten konkluderer derfor med at grønne anskaffelser gir de ønskede miljøgevinstene, og at potensialet for reduksjon i klimagassutslipp er stort. Men tiltakene er gjennomgående kostbare, og det er ikke opplagt at grønne anskaffelser er den mest kostnadseffektive måten å nå klimamålsettinger på.

Tiltakskostnaden er beregnet som endringen i livssykluskostnaden, delt på reduksjonen i klimagassutslipp. Andre miljøvirkninger inkluderer reduksjon i lokal luftforurensing, støy, arealbruk og annet. Virkninger i form av lavere lokal luftforurensing er prissatt og hensyntatt i livsyskluskostnaden og tiltakskostnaden. De øvrige miljøvirkningene er vurdert kvalitativt. Det er vesentlig usikkerhet i beregningene av både kostnads- og miljøvirkninger, og estimatene er oppgitt i spenn. Der spennet er svært stor har vi oppgitt en forventningsverdi.

Det er likevel ikke slik at man skal fokusere ensidig på tiltakskostnaden ved disse ti «pioneranskaffelsene». Foruten de direkte miljøvirkningene, har anskaffelsene også bidratt til å øke produksjonen av miljøvennlig teknologi, utvikle leverandørmarkedene og metodene for grønne anskaffelser. Dette vil bidra til at kostnadene med å gjøre grønne anskaffelser kan bli lavere for andre oppdragsgivere senere.

 

- Grønne anskaffelser vil normalt gi merkostnader, sammenlignet med «tradisjonelle anskaffelser».

FINN GJERULL RYGH

 

Hvorvidt kostnadene med de miljøvennlige løsningene vil falle nok til at grønne anskaffelser vil vise seg å være effektive for å nå miljømål, sammenlignet med alternative typer tiltak, vil vise seg først om mange år. En sentral forutsetning er at de nye teknologiene faktisk blir utbredt på sikt. Derfor er det viktig at kommunene vurderer potensialet for utbredelse før de anskaffer ny teknologi, og at det arbeides aktivt for å spre kunnskap om tilgjengelig teknologi og de positive virkningene teknologien kan gi.

Rapporten ble ferdigstilt i januar 2018. Du kan laste den ned her.