Bilde mangler beskrivelse

"NHO ETTERLYSER BLANT ANNET BEDRE RAMMEVILKÅR FOR KLIMAVENNLIGE INVESTERINGER I NÆRINGSLIVET, OG KAN VÆRE EN VIKTIG STEMME FOR Å VIDEREUTVIKLE LØSNINGENE FOR FREMTIDEN.", SIER SOLVEIG AAMODT. (FOTO: MARI AFTRET MØRTVEDT)

Interessegrupper og næringsliv må legge press på politikerne

For 2019 ønsker jeg at flere skal forstå at klimapolitikk ikke bare hører hjemme i Klima- og miljødepartementet. For at vi skal lykkes med klimatilpasning må omstilling være med i alle departement og på tvers av næringsliv, sivilsamfunn og politikk.

Publiseringsdato
19.12.2018
Skrevet av

I 2018 så vi flere eksempler på interessegrupper og næringsliv som både gjorde endringer selv og som la press på politikerne for å kreve bedre klimapolitikk. Jeg håper dette engasjementet vokser i 2019 og at flere store, viktige aktører tar ansvar for de endringene som må til.

Jeg er statsviter og forsker på klimapolitikk i store utviklingsland, primært Brasil og India, i tillegg til i Norge og EU. Jeg forsker på hendelser som har skjedd, som redusert avskoging i Brasil og bioenergi-politikken i Norge, og analyserer årsakene bak ulik klimapolitikk.

Hvis du for eksempel spør Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet om problematikk knyttet til klima, så vil du ofte få ulike svar.

Forskningen min er kvalitativ og baserer seg på utvikling over tid, hvordan ideer, institusjoner og interesser påvirker forståelsen av klimautfordringene. Hvis du for eksempel spør Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet om problematikk knyttet til klima, så vil du ofte få ulike svar. Dette gjelder over hele verden og det påvirker sannsynligheten for å bli enige om løsninger.

I mange land, som India og Brasil, er klimautfordringene mye tettere knyttet til politisk historie.

I Norge, og i de fleste europeiske land, ser vi ofte på klimautfordringene med utgangspunkt i vitenskap. Vi kan kalkulere mengden CO2-utslipp vi har og våre løsningsforslag knyttes ofte til å kutte ned på utslippene. I mange land, som India og Brasil, er klimautfordringene mye tettere knyttet til politisk historie. De ser på klimautfordringene som en del av den globale ulikheten og mener vestlige land skapte disse utfordringene gjennom kolonialisering i kombinasjon med industrialisering. Uenigheten fortsetter, i oppfølgingen av Parisavtalen ønsker vestlige land like regler for alle, mens land som India og Kina mener dette er urettferdig og i strid med klimakonvensjonen, der partenes forpliktelser skal tilpasses deres nasjonale kontekst og kapasitet.

Fordelingseffektene må inn i politikken for å finne løsninger som ikke rammer de som har minst hardest. Dyrere drivstoff er ofte mest krevende for de fattigste. 

Ulikhet reflekteres også i politiske løsninger, som for eksempel økning i drivstoffavgift, som nylig skapte sterke reaksjoner i Frankrike. Fordelingseffektene må inn i politikken for å finne løsninger som ikke rammer de som har minst hardest. Dyrere drivstoff er ofte mest krevende for de fattigste. Det er nettopp derfor politikerne må jobbe for å finne klimavennlige løsninger på tvers av helse, transport, infrastruktur og næringsliv, ikke bare i Klima- og miljødepartementet.

NHO etterlyser blant annet bedre rammevilkår for klimavennlige investeringer i næringslivet, og kan være en viktig stemme for å videreutvikle løsningene for fremtiden.

I 2018 så vi flere eksempler på at næringslivet kritiserte myndighetene for mangelfull klimasatsing. NHO etterlyser blant annet bedre rammevilkår for klimavennlige investeringer i næringslivet, og kan være en viktig stemme for å videreutvikle løsningene for fremtiden. På den andre siden jobber aktører som Equinor med lobby-virksomhet i Brussel for at gass skal være en del av fremtidens løsninger.

For at vi skal lykkes med klimatilpasning må omstilling være med i alle departement og på tvers av næringsliv, sivilsamfunn og politikk. Jeg håper dette engasjementet vokser i 2019 og at store, viktige aktører tar ansvar for de endringene som må til.