"JEG HÅPER AT FINANSSEKTOREN OG NÆRINGSLIVET FINNER FLERE MÅTER Å INTEGRERE KLIMARISIKO I SITT PRAKTISKE ARBEID." SIER KRISTINA ALNES.

"JEG HÅPER AT FINANSSEKTOREN OG NÆRINGSLIVET FINNER FLERE MÅTER Å INTEGRERE KLIMARISIKO I SITT PRAKTISKE ARBEID." SIER KRISTINA ALNES. (FOTO: MARI AFTRET MØRTVEDT)

Håper flere vil integrere klimarisiko i sitt praktiske arbeid

Klimarisiko har blitt satt høyt på dagsorden i 2018. Neste år håper jeg vi kan jobbe mot implementering av verktøy for å analysere hvordan klimaendring og klimapolitikk vil påvirke enkelt bedrifter.

Jeg har jobbet i CICERO i to år og min jobb består i å være en brobygger mellom klimaforskning og finanssektoren. Målet med vårt arbeid er å hjelpe investorer med å forstå klimarisiko og hvordan finansielle verdier kan påvirkes av endringer i klimaet, både i Norge og internasjonalt.

I 2018 har vi sett at klimarisiko virkelig har blitt satt på agendaen i finanssektoren.

I 2018 har vi sett at klimarisiko virkelig har blitt satt på agendaen i finanssektoren. I sommer lanserte Finans Norge sitt veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen og Klimarisikoutvalget la frem sin rapport tidligere i desember. Det foregår også en prosess i EU for å fremme bærekraftig finans.

Bedrifter og investorer forstår at klimaendringer er en finansiell risiko som de må forholde seg til, men vi opplever at bedrifter og næringsliv sliter med å bruke klimaforskning i det daglige arbeidet.

Bedrifter og investorer forstår at klimaendringer er en finansiell risiko som de må forholde seg til, men vi opplever at bedrifter og næringsliv sliter med å bruke klimaforskning i det daglige arbeidet, for eksempel ved å integrere informasjon om klima i eksisterende risikomodeller. På grunn av dette mangler investorer kunnskap eller informasjon om klimarisiko som investeringsgrunnlag og selskaper mangler verktøy for å produsere relevante rapporter om dette. Mitt inntrykk er at dette er en «høna eller egget»-situasjon, der vi mangler både datagrunnlaget fra bedriftene og analysemetodene. Tradisjonelt har det for eksempel blitt gjort analyser om karbonutslipp, og dette er viktig, men gir ikke et fullstendig bilde på klimarisiko.

Mitt inntrykk er at dette er en «høna eller egget»-situasjon, der vi mangler både datagrunnlaget fra bedriftene og analysemetodene.

Jeg håper vi i 2019 vil komme nærmere en mer praktisk tilnærming til og håndtering av klimarisiko. I Norge kan klimarisiko være alt fra flom, ras, overvann, mer ekstremvær eller kanskje en orkan i Thailand, hvis en leverandør får varer derfra. De enkelte bedriftene må analysere hvilke risikoer som er mest relevant for dem og jeg mener det er viktig å ta hensyn til at dette ikke er et fagfelt med to streker under svaret. Klimarisiko for den enkelte bedrift eller bransje varierer utfra hvilke risikofaktorer bedriften står ovenfor. Dette handler om å kjenne markedet og analysere ut fra den virkeligheten man trenger informasjon om. Det er for eksempel ikke så relevant for en bedrift som jobber med bildeling å vite så mye om karbonpriser, mens for en industribedrift er det helt sentralt.

De enkelte bedriftene må analysere hvilke risikoer som er mest relevant for dem og jeg mener det er viktig å ta hensyn til at dette ikke er et fagfelt med to streker under svaret.

I dette arbeidet er det viktig å huske på at finansbransjens rolle er å knytte sammen tilbud og etterspørsel etter kapital. Mange investorer ønsker seg en sterk og forutsigbar klimapolitikk og derfor er det viktig at politikerne setter klimarisiko høyt på deres politiske agenda, noe som nå skjer i flere land.

Mange investorer ønsker seg en sterk og forutsigbar klimapolitikk og derfor er det viktig at politikerne setter klimarisiko høyt på deres politiske agenda.

Jeg håper denne satsingen styrkes i 2019, slik at finanssektoren får stabile rammebetingelser for å skalere opp grønn kapital.