En flytur unna høy livskvalitet

Tekst: Dina Bertheussen, student ved UiO

Helt siden jeg var liten har reising vært viktig for meg. Jeg er oppvokst med familie spredt over hele landet, fra sør i Lillesand, til toppen av landet i Vardø. Mine tidligste minner om reising stammer fra utallige bilturer fra enten Moss eller Fredrikstad opp til Vardø i Finnmark. Vi pleide alltid å reise med bil når vi dro på tur sammen, og siden jeg er enebarn var det lett å reise som bare tre personer. For å kjøre opp til Vardø reiste vi gjennom Sverige, så opp nord til Finland, og deretter rett over grensa til Norge, og videre opp til Vardø. Denne turen har tatt mellom to til tre dager, helt avhengig av vær og hvor rastløs jeg har vært. Jeg har hørt historier fra mamma og pappa som forteller om alle de morsomme stundene vi hadde på disse turene. Alt fra besøkene hos julenissen i Rovanjemi i midten av juli, til fire år gamle meg som sang «Lille Petter edderkopp» seks timer i strekk.

Da jeg fikk min første hund i 2012 fikk vi en enda større grunn til å fortsette med bilferier. Vi har flydd med Kira før, men har sett at hun ikke har trivdes med dette, noe som har gjort at vi har ofret en tre timers flytur, og heller reist tre dager med bil. Jeg er oppvokst med at det ikke alltid er destinasjonen som er hoveddelen ved en reise, men også at selve reisen i seg selv er en viktig del. Jeg har derfor lært meg å nyte den, men skal ikke skryte på meg at jeg vektlegger dem i samme grad.

 Senere, som resten av den norske befolkningen, begynte vi å dra til det mystiske landet «Syden» som innebar destinasjoner fra Benidorm, ulike ferieøyer i Hellas, til favoritten Gran Canaria. For å komme seg til disse stedene fløy vi, men selv om reisen tok litt kortere tid enn de vante bilferiene, sluttet vi aldri med vanen av å gjøre selve reisen til en hyggelig stund.

Nå er jeg 22 år gammel og reiser i større grad alene og med venninner. Enten det er med fly eller bil gleder jeg med alltid til selve prosessen med å komme meg til destinasjonen, og føler livskvaliteten min er like høy grunnet hvordan foreldrene mine lærte meg å se på reiser i helhet. Senest sommeren 2023 valgte to venninner og jeg å kjøre fra Asker til Geiranger for enkelt og greit, en hyttetur. Om jeg måler selve reisen mot flyturer jeg har tatt med venninner, kan de ikke måle seg mot alle stundene vi hadde på den ni timer lange kjøreturen.

Alle de overnevnte er ferier, men senere i livet har andre behov dukket opp for at min livskvalitet skal være like høy. For noen dager siden fikk jeg studieplass på Rettsvitenskap i Tromsø, og dette innebærer at jeg for første gang i livet må flytte langt hjemmefra. Dette vil muligens bidra til at flyturene jeg foretar meg blir hyppigere fordi de innebærer å dra hjem. Nå virker selve reisen mer som et hinder enn en ting man ser frem til. Nå kan det hende jeg heller velger den korteste reisen, fordi jeg vet en lenger og mer bærekraftig tur kan koste mer av meg og tiden jeg får med familien min.

Selv med noen dager ekstra blir turen altså for lang for å komme seg hjem en tur, og ikke minst dyr. Tiden det tar for å komme seg fra Tromsø til Moss er 1 dag og 16 timer. Turen innebærer tre ulike busser frem til Fauske, der den ene overgangstiden er på 11 timer. Deretter må man ta toget fra Fauske til Trondheim, så toget til Oslo. Videre derfra venter en busstur på 1,5 time før jeg er hjemme. Prislappen for å ta en mer bærekraftig rute hjem vil være på rundt 2500 kr dersom man bestiller i god tid før. Derimot dersom man tar fly vil prisen halveres og havne på cirka 1100.

 

Selv om jeg har lagt dette på meg selv, og dette ikke er en god unnskyldning til miljøet er dette realiteten for mange studenter som studerer langt hjemmefra. Vi har kanskje bare en helg tilgjengelig om gangen, og da blir en flytur lettere enn andre transportmidler som bruker opp den dyrebare tiden vi har med familie og venner hjemme.

 

Selv med et godt fundament med at man kan ha det like fint, og ikke minst kose seg like mye på en bilferie som med en kortere tur med fly, merker jeg livskvaliteten min vil bli betraktelig berørt om jeg ikke tyr til en ekstra flytur hjem for å se familie og mine kjære. Dette viser vel at jeg egentlig ikke kan det å nyte selve turen. Jeg kan bare ha det fint med meg selv om mine nærmeste er med på den. Målet er det samme som alltid, men denne gangen reiser jeg alene til det. Dermed, når jeg er i Tromsø og ting kan føles litt tungt, er jeg bare en flytur unna en høyere livskvalitet.