Bilde mangler beskrivelse

FERIE I EGET LAND, MINDRE REISING OG MER RO KAN BLI EN FIN ERFARING FOR MANGE, TROR CICERO-FORSKERE. FOTO: TORUNN FANTOFT

Effekten av plutselig omstilling

Over natten ble vi tvunget til å endre både atferd, forbruk og vaner. Kan den plutselige omstillingen påvirke vårt syn på samfunnet etter korona?

Omstilling er et viktig begrep i den samfunnsfaglige klimalitteraturen, og omhandler endringen til et bærekraftig, klimatilpasset lavutslippssamfunn.

– Da snakker vi ikke bare om hvilke grep som må tas politisk og strukturelt i samfunnet, men også hvordan vi som enkeltmennesker kan kutte utslipp, tilpasse oss og endre tanker og verdisett, sier Erlend Hermansen, seniorforsker ved CICERO. Han møter oss sammen med kollega Grete Kaare Hovelsrud, som har mangeårig forskning bak seg på dette feltet.

– Det er nemlig ikke nok å bare kutte utslipp, vi må omstille samfunnet på alle nivåer og se på hvordan det er rigget. Her kommer atferd, forbruk og våre roller som individer inn i bildet, sier Hovelsrud. Hun synes korona-krisen samfunnet nå gjennomgår er interessant å se på i et omstillingsperspektiv, ettersom omstilling handler om overgangen til noe annet.

– Over natten har vi plutselig måttet endre atferdsmønster og vi er blitt tvunget inn i en ny situasjon. Jeg tror mange kommer til å ha et annet syn på samfunnet etter dette, sier hun.

Endring på fornuftig måte

Hermansen spør seg hvilke effekter slike eksterne sjokk kan ha for klimaomstillingen.

– Mye kommer nok til å gå tilbake til slik det var, men jeg tror også noe kommer til å endre seg, sier han, og viser til eksempelet fra den ungarske legen Semmelweis, som på midten av 1800-tallet fikk dødeligheten blant nybakte mødre til å stupe fordi han innførte enkel håndvask. I dag skrubber alle leger hendene møysommelig, og ler av datidens leger som nektet å følge Semmelweis’ råd. Også Louis Pasteur gjorde en uvurderlig innsats i å påvise sammenhengen mellom blant annet håndhygiene og spredning av sykdom og infeksjoner, og få folk til å følge anbefalingene hans. Det viste at enkle grep kan gjøre store utslag.

– Kanskje kan vi gjennom korona-pandemien lære at omstilling over natta faktisk er mulig. Spørsmålet er hvordan vi skal få det til på en sunn og fornuftig måte, spør Hermansen. Han trekker frem bruken av hjemmekontor og mindre reisevirksomhet som et konkret eksempel, og utelukker ikke at reisemønsteret vårt kan komme til å endre seg i månedene og årene som kommer nå som vi i rekordfart har tatt i bruk andre kommunikasjonsformer.

– Samtidig har korona vist at det er store forskjeller på hvordan krisen rammer, hvilke handlingsalternativer vi har, og hvordan vi forholder oss til disse. Hvilke lærdommer vi kan trekke fra korona til klima tror jeg kommer til å være et viktig forskningstema fremover, sier Hermansen.

Færre reiser og nøktern livsstil

Forskerne tror at årets sommer kan bli en viktig erfaring for mange. De fleste nordmenn vil tilbringe den i Norge og muligens oppdage at det ikke var så dumt likevel å feriere på nye steder i eget land eller pleie nære relasjoner på hytta, fremfor å fly halve kloden rundt i jakten på den perfekte sandstranden.

Hovelsrud vil også trekke frem forbruksmønsteret vårt i ukene med et nedstengt samfunn.

– Mange har redusert forbruket sitt betraktelig den siste tiden. Vi handler mindre og bruker gjerne av lageret vi har hjemme. Dette har vist oss at vi kan tilpasse oss og er omstillingsdyktige når det gjelder. Samtidig er det verdt å spørre seg hvor lenge effekten vil vare.

– Vi kan kanskje håpe på et mer jordnært syn blant folk. Vi har jo sett en eskalering i det å dra langt avgårde til eksotiske feriesteder og et stadig jag etter forbruksvarer. Vil vi nå få et annet perspektiv og innse at vi trenger mindre av alt, og kjenne på en annen ro enn vi har vært vant til? spør Hovelsrud, og håper korona-krisen slik sett kan bli helsebringende for både samfunn og individ.