Utslippsillustrasjon. Foto: Gunnell Sandanger/CICERO
De nordiske landene må øke tempoet på klimaomstillingen
De nordiske landene har alle satt individuelle mål for å oppnå klimanøytralitet et sted mellom 2030 og 2050, men med den nåværende hastigheten på klimaomstillingen vil det bli svært vanskelig å nå disse målene. Det er en av konklusjonene i et nordiske samarbeidsprosjekt som CICERO har deltatt i.
- Norden har mange forutsetninger på plass for å kunne gå foran i klimaomstillingen, men da må tempoet opp. Den største andelen av kuttene i klimagassutslippene har foreløpig skjedd i energisektoren. Nå må vi gire om omstillingen innen flere sektorer, sier Asbjørn Torvanger, forsker ved CICERO og deltaker i prosjektet.
Siden 1990 har utslippene blitt redusert med 26 prosent i de nordiske landene. For å oppnå klimanøytralitet i Norden må vi få i gang en større omstilling innen transport, jordbruk og i industrien i tillegg til de utslippskuttene energisektoren har fått til.
I rapporten Nordic stocktake – pathways to climate neutrality har prosjektet sammenstilt status fra de ulike nordiske landene på kutt i klimagassutslippene, identifisert felles nordiske utfordringer innenfor de ulike sektorene og samlet forslag på hvordan et utvidet nordisk samarbeid kan bidra til å sette fart på omstillingen til et klimanøytralt Norden.
- Dette prosjektet har gitt en bred oversikt over status og planer for å nå klimanøytralitet i hvert av de fem nordiske landene og innenfor de sektorene som er viktigst for klimagassutslippene. Klimanøytralitet betyr at klimagassutslippene blir kraftig redusert og at restutslippene kompenseres med tiltak for å fjerne karbondioksid fra atmosfæren. Noen land vil tillate kvotekjøp fra andre land for å oppnå klimanøytralitet, fortsetter Torvanger.
Oversikten viser at utslippene har blitt betydelig redusert i kraftsektoren ved hjelp av utbygging av fornybar kraft og mer bruk av bioenergi, mens utslippene i industrien har blitt noe redusert. Klimanøytralitet krever derfor en betydelig økt innsats over de neste tiårene, spesielt når det gjelder jordbruket og transportsektoren, og når det gjelder binding av karbon i skog og jord, som kan fjerne karbondioksid fra atmosfæren.
- Prosjektet peker også på at det er et større potensiale for nyttig samarbeide mellom de nordiske landene, for eksempel når det gjelder en kraftsektor med større innslag av fornybar og variabel produksjon, klimavennlige løsninger i transportsektoren, verdikjeder for karbonfangst og -lagring i industrien, og bruk av biomasse og avfall, avslutter Torvanger.
En viktig del av prosjektet har også vært å forsøke å beskrive hvordan et nordisk klimanøytralt samfunn kan se ut – og hva som gjør det til et bedre samfunn enn det vi har i dag. Resultatene av dette arbeidet finnes i rapporten Nordic Visions of Climate Neutrality.
Prosjektet Nordic Stocktake and Visions – Pathways to Climate Neutrality har vært ledet av danske Concito og har blitt gjennomført i samarbeid med IVL Svenska Miljøinstituttet, Island og Reykjavik Universitet, det finske konsulentselskapet Tyrsky Consulting og CICERO.