Christine Tørklep er CICEROs nye direktør

Christine Tørklep sitter foreløpig med et lånekort rundt halsen og den eneste personlige eiendelen på kontoret hennes er en termos med kaffe hjemmefra. Det er bare noen dager siden hennes forgjenger Kristin Halvorsen ryddet seg ut fra det samme kontoret etter over 11 år som direktør. Nå er det Tørklep som skal lede CICERO Senter for klimaforskning. Hun ser ikke det minste overveldet ut.

– Jeg er veldig glad for denne muligheten til å kombinere ledererfaring med min faglige bakgrunn. Nå er det som at alle brikker har falt på plass, sier hun fornøyd.

Utålmodig, utholdende

Mange vil dra kjensel på Tørklep fra tiden i Storebrand, der hun mellom 2001 og 2015 jobbet først som analytiker og deretter som leder for bærekraftige investeringer. Siden har Tørklep hatt ulike lederstillinger i industri og rådgivning, før hun de siste fem årene har vært direktør for næringsrettede virkemidler i Forskningsrådet.

– Jeg studerte miljøteknikk, det er en ingeniørutdanning som er praktisk og teknisk; det handler om renseteknologi, om vann- og avløp. Så tok jeg en master i miljøstrategi, det var jo mye mer akademisk, om strategi og risiko og miljøøkonomi. Kunnskapen jeg fikk om presset vi mennesker legger på økosystemene, utløste en ansvarsfølelse hos meg. Jeg fikk innsikt i hvilke løsninger som trengs og hva som skal til. Jeg vil bruke den kunnskapen og arbeidstimene mine til å bidra til å løse natur- og klimakrisen. Det er det som driver meg, sier Tørklep.

Det er altså alle disse brikkene som nå har ledet henne til CICERO, Norges ledende klimaforskningsinstitutt som ble etablert i 1990 av den norske regjeringen med mandat til å utvikle kunnskapsgrunnlaget i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. I dag er CICERO en uavhengig forskningsstiftelse med om lag 100 ansatte og over 130 millioner kroner i årlig omsetning.

– Forskning kan som kjent ta tid, men omfanget av natur- og klimakrisen vokser raskt. Løsningene skulle gjerne helst vært her i går. Blir du utålmodig?

– Jeg er utålmodig på vegne av faget mitt, men jeg er også utholdende når det er nødvendig. Det tror jeg særlig årene i Storebrand viste. Der drev vi entreprenørskap med trange rammer i mange år. Vi designet indikatorer for klima og miljø, for anti-korrupsjon, menneskerettigheter og andre ikke-finansielle indikatorer for å øke kvaliteten på porteføljen. Vi forvaltet 700 milliarder i pensjon for 1,2 millioner nordmenn. Porteføljen ble grønnere og mer bærekraftig uten at risikoen økte. Etter ti år, lenge etter at jeg sluttet, kunne et aksjefond vi etablerte med utgangspunkt i bærekraftanalysene vise til 15 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning. Nå er det jo veldig gøy å se tilbake og kunne si «Dette klarte vi!».

Politikk, næringsliv og sivilsamfunn - sammen

Hvem som driver endringene, er avgjørende for resultatet, mener Tørklep:

– Jeg lærte at næringslivet kan være veldig effektive problemløsere. I analysearbeidet så vi at samspillet med politikk og sivilsamfunn hadde stor betydning. Næringslivet er gode til å tilpasse seg forutsigbar regulering, både for å redusere risiko og for å finne nye forretningsmuligheter. De er også opptatt av omdømmet sitt, og lydhøre overfor frivillige organisasjoner. Jeg lærte også at det er helt avgjørende at eiere, styre og ledelse setter tonen for omstilling. Det har gjort at jeg er opptatt av å integrere klima- og miljøfaglige beslutninger i drift, salg og forretningsutvikling. Når arbeidet med bærekraft knyttes til kjernevirksomheten går omstillingen mye raskere, sier hun.

Det var også i Storebrand at Tørklep til sin store overraskelse fikk slengt skjellsord etter seg:

– Jeg opplever ofte fra både akademia og forvaltningen en ikke-uttalt skepsis mot næringslivet. Jeg ble en gang kalt «jævla kapitalist» bare fordi jeg jobbet i et forsikringsselskap. Noen ganger lurer jeg på om det er en ubevisst oppfatning om at næringslivet alltid vil prøve å utnytte folk og natur for å tjene penger. Men de aller fleste drives av helt andre ting: det å sette et avtrykk og bety noe for andre. Så hvis vi bruker litt tid på å forstå hverandre kan vi også spille på hverandre, sier hun.

Ikke bare ett svar på klimakrisen

Klimadebatten har endret seg over tid, og ulike virkemidler har preget ordskiftet til ulike tider. Fra sin tid i finansbransjen på begynnelsen av 2000-tallet, var Tørklep tidlig ute med å foreslå reduksjon av fossilt brennstoff og økt satsing på grønne obligasjoner. Hun ba også finansbransjen ta innover seg verdens klimamål. Et tiår senere har mye endret seg, også til det bedre, men:

– Det er fortsatt mye preik. Da blir jeg fort utålmodig. Kriseforståelsen er bedre nå enn for ti år siden, men det er langt igjen. Vår tids mest komplekse utfordring krever det beste av oss på alle måter: kunnskap, kreativitet, samarbeid og tøffe prioriteringer. Sivilsamfunn, politikk, næringsliv og akademia har alle viktige roller i omstillingen, sier hun.

Forskningens nytte

CICERO bidrar til omstilling gjennom forskning, analyse, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk. Målet er å generere kunnskap som bidrar til å redusere klimaproblemet og styrke det internasjonale klimasamarbeidet.

– CICEROs posisjon er veldig imponerende. Både nasjonalt og internasjonalt. Så vidt jeg vet er det ikke mange andre institutter i verden som har forskerne sine inne i alle tre arbeidsgruppene i FNs klimapanel. Jeg ser fram til å bli kjent med forskningen og organisasjonen, og vil gjerne bidra til å legge gode rammer for arbeidet vi skal utføre i CICERO. Jeg håper også jeg kan få flere til å forstå relevansen av forskningen vår. Kunnskap om klima er relevant for mange samfunnsområder. Klimatilpasning er relevant for beredskap, for eksempel, sier hun.

Hun mener de neste 5-10 årene blir ekstra viktige for å treffe riktig med klimatiltak.

- Noen ganger kjenner jeg på sorg over hva vi mennesker utsetter økosystemene for. Men det løser jo ingen problemer. Vi må tro på at vi klarer å begrense skadevirkningene av klima- og naturkrisen. Vi vet at folk er opptatt av klima, men andre ting tar oppmerksomheten på kort sikt. Kanskje vi kan bli enda bedre på å synliggjøre at klimatiltak også kan ha mange positive effekter? I CICERO skal vi gjøre vårt for å sikre god kvalitet på forskningen, og at den kommer til nytte i politikk og næringsliv, sier Tørklep.

En polarisert debatt

Konsekvensene av klima- og naturkrisen øker i omfang. Likevel fortsetter de globale utslippene å stige. Geopolitikken preges av krig, konflikt og økende rivalisering. Globalt klimasamarbeid er under press. Tørklep mener Norge har en tydelig rolle å spille i et utfordrende landskap.

– Jeg er opptatt av Norges rolle i verden, alenegang har jeg liten tro på. Det er kjempeviktig at vi jobber sammen med våre nordiske og europeiske kolleger og deltar aktivt i internasjonalt klimasamarbeid. Norge har finansielle muskler som gjerne kan brukes mer målrettet for utslippsreduksjoner og omstilling. I etableringen av Statens pensjonsfond utland lå det en plan om at en andel av avkastningen skulle gå til forskning og utvikling. Det kunne være spennende å plukke opp den tanken igjen, sier hun.

Klimadebatten kan ofte bli polariserende, særlig i den vestlige delen av verden. Når Tørklep nå tar rollen som leder for CICERO, vil hun også delta i en offentlig samtale om klima som preges av sterke motsetninger.

– Noe av det vanskelige med dette feltet er at det er så komplekst, mens i den offentlige samtalen er det ofte ikke plass til kompleksitet. Det er innebygd både i nyhetsbildet og politikken at det er konflikt som skaper oppmerksomhet. Men det er ikke alltid så nyttig for å finne løsninger eller når vi skal prioritere hva som er viktigst, sier Tørklep og fortsetter:

– Jeg tror at tiden jobber for oss på et vis. Noe av utfordringen med klima- og naturkrisen er at den er utilgjengelig for mange. Ekstremvær og svekkede økosystemtjenester hjelper oss å forstå viktigheten av flere tiltak. Det er mye enklere å snakke om verdien av natur nå, eller nedtrapping av oljeproduksjon, enn det var bare for noen få år siden. Problemet er at når tida går og krisene eskalerer øker også desperasjonen, da er det fort gjort å ty til lettvinte løsninger. I dette bildet blir mot og helhetsforståelse stadig viktigere. Det er helt sentralt for lederrollen.

«Kom, så gjør vi det sammen»

Tørklep er kjent for å være nysgjerrig og snur gjerne opp-ned på duppedingser for å finne ut hvordan de fungerer. Livet kunne sendt henne i en annen retning, dersom brikkene hadde falt litt annerledes. Før hun startet studiene, søkte hun seg til Forsvaret og befalsskolen. Etter sju uker med opptaksprøver, inkludert push-ups på oppstillingsplassen, ble svaret nei. Tørklep fikk aldri noen god forklaring på avvisningen.

– Jeg var helt knust. Men så hadde jeg jo en back-up i ingeniørfag. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan både ting og folk fungerer. Det er noe jeg har med meg hjemmefra: Når jeg hadde et problem, var svaret fra foreldrene mine at «kom, så gjør vi dette sammen». Det ga meg en selvstendighet, jeg vet jeg kan klare meg selv, det gir en trygghet å vite det.

 – Jeg tåler forskjellighet

Tørklep er storesøster til tre, mor til to og tante til fem. De første fem årene av livet hennes tilbrakte familien i Bergen der hun snakket kav bergensk. Det ga seg to uker etter at de flyttet til Rygge i Østfold. Etter et år som utvekslingsstudent i USA på videregående skole, har hun fortsatt tett kontakt med sin amerikanske vertsfamilie i California. I løpet av studiene ble det også noen år både i Grimstad og England, før hun flyttet til Oslo. De siste 18 årene har hun tilbrakt på Nesodden der hun for tiden bor med sin 18 år gamle datter. Sønnen på snart 23 år har flyttet til Trondheim.

– Min datter har en lett utviklingshemming som gjør at hun trenger mer tid på å lære ting, men hun fungerer tett opp mot det vi kaller normalt. Erfaringene med skole og støttefunksjoner for Marte har gjort at jeg har engasjert meg i arbeidet for inkludering. Det har vist seg overraskende vanskelig å få enkel tilrettelegging på skolene og hun møter mye nedvurdering i sin hverdag. Jeg er blitt ekstra opptatt av den grunnleggende respekten for andre mennesker og reagerer ganske kraftig på respektløs atferd. Det her nok formet lederskapet mitt på en positiv måte. Jeg tåler forskjellighet ganske bra, for å si det sånn, sier hun.

Feire når vi lykkes

Så, hva slags lederstil kan de nesten hundre ansatte på CICERO nå vente seg? Tørklep framhever forskningen til Binney, Wilke og Williams og deres «Living Leadership» (2012):

– Et av deres hovedpoenger er at lederrollen er midt i organisasjonen og at ledelse er en sosial prosess. For å være en god leder må jeg forstå mine egne mønstre. Det gjør det enklere å finne løsninger sammen. Jeg er analytisk og vil gjerne vite mest mulig før jeg tar beslutninger. Jeg er opptatt av å vise sammenhengene mellom strategi og drift, og skape forståelse for retning og beslutninger. Og så skal jeg være den første til å innrømme det når jeg tar feil. Jeg ønsker meg at organisasjonen er trygg nok til å si ifra om hva de er uenige i. Men jeg vil også gjerne at vi deler det når noe går bra. Det er lett å bli opptatt av å finne feil, men minst like viktig å feire når vi lykkes, mener Tørklep.