Beregninger av nært forestående klimarisiko overser en viktig faktor

Aerosoler er ørsmå partikler som flyter rundt i lufta rundt og over oss, gjerne som luftforurensning eller i skyer. Typiske eksempler er røyk fra branner, og støv blåst opp fra tørre områder.  Aerosoler kan være både menneskeskapte og naturlige, og de kan ha stor påvirkning på klimaet. Partiklene reflekterer nemlig deler av strålingen vi får inn fra sola, og noen av dem kan også fange opp solstråler slik at de varmer lufta rundt seg.  Aerosoler kan altså både ha en nedkjølende og oppvarmende effekt på kloden, alt ettersom. Siden starten av den industrielle tidsalder har menneskehetens enorme utslipp av aerosoler hatt en totalt sett nedkjølende effekt ved at de reflekterer sollys. Planeten vår ville vært en halv grad varmere hvis det ikke var for aerosolene. 
 
Studier viser at aerosoler har en sterk effekt på sannsynligheten for ekstremnedbør, som er tydelig knyttet til klimarisiko. Uvanlig kraftig monsunregn var nettopp en av hovedårsakene bak flommen i Pakistan. Siden førindustriell tid har andelen sot og svoveldioksid i klimasystemet vokst kraftig. Dette er de to sentrale typene aerosoler fra trafikk og industri, og de har stor betydning for klimaet, både regionalt og globalt.  

– Historisk sett har aerosoler hatt dramatisk innvirkning på klimaet. De var for eksempel hovedgrunnen til at temperaturen i Europa ikke steg mellom 1960 og 1980. De var også en viktig driver bak Sahel-tørken på slutten av 1900-tallet, som utløste en sultkatastrofe som tok livet av 100 000 mennesker, forteller Bjørn Samset.

I Nature-kommentaren peker forskerne på at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan aerosol-nivåene vil se ut i 2050, noe som i tur gjør det vanskeligere å beregne hvordan fremtidens klima vil se ut. Usikkerheten er faktisk så stor at den tilsvarer den totale økningen i aerosoler i klimasystemet siden førindustriell tid. Det betyr at vi i løpet av de neste 20-30 årene potensielt kan oppleve klimaendringer drevet av aerosoler som er like store som det de har forårsaket de siste 170 årene. Det kan tilsvare å legge til opp mot 0,5˚C til global oppvarming og eksplosivt øke sannsynligheten for ekstremhendelser i mange regioner.  

– Globalt sett kan aerosoler ha større påvirkningskraft på ekstremhendelser enn drivhusgasser. Reduserer vi utslipp av aerosoler vil det varme verden, og føre med seg flere dager med ekstremvær enn tilsvarende utslipp av drivhusgasser, forklarer Samset.

Når det kommer til nært forestående klimarisiko, er aerosoler en komplisert joker. Aerosoler svever bare i få dager etter at de er sluppet ut. Effektene av utslipp av aerosoler dukker opp og endrer seg mye raskere enn utslippene fra drivhusgasser, som påvirker klimaet i tiår til århundrer. Til forskjell fra drivhusgasser pleier aerosoler å holde seg i området de blir sluppet ut. Det gjør at virkningene blir konsentrert rundt tett befolkede industriregioner, som for eksempel i Øst-Asia. 

Selv med den enorme mulige påvirkningskraften de har på klimaet er godt kjent, blir aerosoler ofte utelatt fra  diskusjoner om klimarisiko. Problematikken var for eksempel ikke en del av den offisielle agendaen for COP27 i Sharm-El-Sheikh, Egypt. De regionale beregningene av nært forestående klimarisiko som brukes av beslutningstakere utelater ofte påvirkningen fra aerosoler, og lener seg først og fremst på informasjon om utslipp av drivhusgasser.  Siden aerosoler har en mye raskere og kortvarig klimaeffekt enn drivhusgasser gjør det at beregninger av nært forestående klimarisiko både nært og fjernt overser en viktig faktor.