Praten om maten: Nå skal beredskapslagrene fylles med korn igjen

De siste 20 årene har det kun vært en liten nedgang (7 prosent) i dyrket areal i Norge, men kornarealet har gått ned med 16 prosent og hvetearealet med 31 prosent siden 2004. Kornareal står for 81 prosent av tapet av dyrket jord i drift. I kornområdene på Østlandet har mye av det tapte kornarealet blitt erstattet med grovfôr.

20 år etter at vi avviklet kornlagre i Norge har den første avtalen om å bygge disse opp igjen blitt signert av Regjeringen.  Vi skal i løpet av de nærmeste årene lagre 30 000 tonn korn.

Mot slutten av tiåret er planen at beredskapslagrene skal huse tre måneders forbruk av mathvete til bakerier, industri og husholdning (82 500 tonn korn). Totalberedskapsmeldingen sier derimot at vi bør ha lagre for seks måneder.

Klimaendringer og ekstremvær påvirker ikke bare matproduksjonen i Norge, men også i Europa. Vi importerer mest korn fra EU, som også har strevd med alvorlig ekstremvær som flom, hetebølger og branner de siste årene, særlig i Middelhavslandene. Store svingninger i avlinger fra år til år er noe vi må forvente mer av. Økte tollbarrierer og handelskrig bidrar også til usikkerhet i matmarkedene, og kan føre til økte priser. Selv om Norge er et rikt land, er vi en svært liten aktør i det internasjonale kornmarkedet. I en usikker verden med mer ekstremvær og flere handelshindringer kan vi kanskje ikke ta for gitt at vi får tak i alt vi ønsker til enhver tid.

Selvforsyning og beredskap er viktig, så hvordan står det egentlig til med produksjonen av matkorn i Norge? Hva skal til for at bønder skal produsere matkorn?

Vi har et mål om 90 prosent selvforsyning. Vanligvis ligger vi på 50-60 prosent. De siste par årene har vi vært nede i 30. Hvor skal kornet komme fra?

CICERO-forsker Nina Holmelin gir oss et dypdykk i kornbøndenes verden.

Deretter samler vi fag, politikk og næring til en samtale om hvordan vi skal nå målet om mer produksjon.