CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
IPCCs spesialrapport om 1.5°C

Sentrale begreper innenfor klimaforskningen

    Fredvang, Lofoten.

Skrevet av CICERO med bidrag fra Tyndall­senteret, og oversatt til norsk av Miljødirektoratet

Global oppvarming og klimaendringer

Klima beregnes som et gjennomsnitt av været (temperatur, nedbør) over en 30­årsperiode. I flere tiår har menneskeskapte utslipp av klimagasser som CO2 og endringer i naturlige karbonsluk gjennom avskoging ført til klimaendringer på grunn av temperaturøkning og endrede nedbørsmønstre.

Global oppvarming beskriver økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen i det 20. og 21. århundre. Både observasjoner og modeller brukes til å estimere temperaturendringer.

Den globale temperaturen beregnes ved å kombinere målinger fra over hele kloden gjennom satellitter, værstasjoner, skip og bøyer. Flere store internasjonale klimaforskningssentre analyserer og kombinerer disse dataene for å beregne den globale gjennomsnittstemperaturen og hvordan den endrer seg. Antallet temperaturmålinger har økt i løpet av de siste tiårene, noe som har forbedret dagens estimater.

Den femte hovedrapporten (2013/2014) konkluderte med at:

  • atmosfæren og havet er blitt varmere
  • snø og is har smeltet
  • nedbørsmønstrene har endret seg
  • havnivået har steget
  • hetebølger forekommer hyppigere
  • regnværet er blitt kraftigere
  • havisen i Arktis har minket
  • permafrosttemperaturen har økt

 

🠉

Ujevn fordeling

Økningen i den globale gjennomsnittlige overflate­temperaturen er ikke jevnt fordelt over jordkloden. Temperaturen øker raskere over land enn over havet, og Arktis varmes opp raskere enn tropene2. Større oppvarming i polområdene skyldes delvis at havisen, som reflekterer solstråling, smelter slik at havet absorberer mer varme.

🠉

Ekstremvær

Temperaturøkningen er ikke jevnt fordelt fra måned til måned og år til år. Når den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen øker, blir det flere hetebølger, kuldeperioder, kraftig regnvær og tørke i enkelte områder.

Selv om den globale gjennomsnittstemperaturen varierer betydelig fra år til år, for eksempel på grunn av hendelser som El Niño eller vulkansk aktivitet, har det skjedd en vesentlig oppvarming i løpet av de siste 30 årene. De ni varmeste årene i verden har alle vært etter 2005, og de fem varmeste har vært etter 2010.

🠉

Førindustriell tid

Perioden fra 1850–1900 refereres ofte til som førindustriell tid. Det finnes også temperaturdata fra før denne perioden, men de er færre og mindre pålitelige enn fra 1850 og fremover.

🠉

Karbon vs. CO2

CO2­-utslipp angis noen ganger som tonn C (karbon) i stedet for CO2 (karbondioksid). Når karbon forbrenner, tiltrekker karbonatomet seg to oksygenatomer, og sammen danner de CO2­molekylet. Man kan beregne CO2 fra C ved å gange C med 3,6667.

🠉

Virkninger av klimaendringene (konsekvenser og utfall)

Virkninger av klimaendringene er hvordan de påvirker liv, livsgrunnlag, helse og velvære, økosystemer og arter, økonomiske, sosiale og kulturelle verdier, tjenester (inkludert økosystemtjenester) og infrastruktur. 

Mange arter har allerede spredd seg til andre geografiske områder, endret sesongmessig atferd, migrasjons­mønstre og antall på grunn av klima endringene. Nedbørs endringer eller snø­ og issmelting får betydning for tilgangen til friskt vann. Klimaendringene har hatt større negative enn positive virkninger for avlingene. Virkningene av nylig klimarelatert ekstremvær, for eksempel hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbrann, avslører stor sårbarhet og viser hvor utsatte noen av økosystemene og mange menneskelige systemer er for endringer i klimaet.

Den kommende IPCC­rapporten sammenstiller vitenskapelig publisert forskning om virkningene av klimaendringene ved en oppvarming på 1.5 °C (og sammenligner de med virkningene ved en oppvarming på 2 °C eller mer).

🠉

Klimarisiko

Jo lavere den globale gjennomsnittlige oppvarmingen er, jo lavere er risikoen for menneskelige og naturlige systemer. Det har vært forsket mye på risikoene ved en global oppvarming på 2–4 °C. Da FNs klimapanel ble spurt om å skrive en spesialrapport om 1,5 °C, satte universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden i gang med å utføre nye studier for å vurdere risikoene ved en oppvarming på 1,5 °C.

🠉