CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
FOTO: hege westskog

FOTO: hege westskog

Skog: Opptak og utslipp

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 12.04.2021

Skog og arealbruk kan gi både utslipp og opptak av klimagasser. Hvordan skjer det og hva er beste måte å forvalte skogen på?

Opptak av klimagasser fra atmosfæren skjer når levende vekster, som skog, gress og kornavlinger tar opp og lagrer karbon i jord, røtter, stamme og bladverk. Mens utslipp av klimagasser skjer når biomassen forbrennes eller brytes ned naturlig.

– Norge leverer hvert år klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Her snakker vi om netto opptak blant annet i skog. Det vil si opptak minus utslipp. Når vi skal regne på utslipp og opptak av karbon i skogen, ser vi på endringer i karbonbeholdningen, både i levende biomasse (trær), død ved, strø (nåler og lignende som faller på bakken) og i jord, forklarer Gunnhild Søgaard, avdelingsleder i Divisjon for skog og utmark hos NIBIO. Hun forteller at også utslipp av klimagassene lystgass og metan er med i regnskapet, som for eksempel utslipp av lystgass i forbindelse med nitrogengjødsling.

– Det lagres karbon i trærne. Når de dør er det fortsatt karbon, selv om dette tapes over tid. Det skjer hele tiden endringer i karbonlageret i skogen, sier hun, før hun går videre til å forklare hva som skjer i klimagassregnskapet etter hogst av trær.

Karbonets levetid

– Når trær hogges regnes karbonet i trærne som et umiddelbart utslipp i klimagassregnskapet, og vi får også utslipp fra jord. Men dersom tømmeret foredles videre nasjonalt, inn i én av de tre produktkategoriene trelast, trebaserte plater eller papir- og kartongprodukter, går det inn i karbonbeholdningen i «treprodukter». Norge bruker standard faktorer for hvor lang «levetid» disse produktkategoriene har. Mer presist, tiden det tar før halvparten av karbonet i lageret ikke lenger er i bruk i den gitte kategorien. Hvis det går inn i trelast, ligger det der i 35 år. Hvis det går inn i trebaserte plater, er det 25 år. Og så er det 2 år for papir og kartongprodukter, forklarer forskeren.

Hun gjør videre rede for at karbonbeholdningen i treprodukter i klimagassregnskapet er stabil hvis man hele tiden produserer det samme. Men hvis vi øker nasjonal foredling av tømmer inn i disse tre kategoriene, vil vi øke karbonbeholdningen i treprodukter.

Foto: Hege F. Andreassen

– Klimagassregnskapene er nasjonale. Når vi eksporterer tømmer ut av landet, får vi altså ikke det inn i det nasjonale klimagassregnskapet. Da regnes bare utslippet. Hadde vi foredlet nasjonalt alt vi eksporterer, hadde tallene sett annerledes ut, sier hun.

Optimal forvaltning av skog

– Skogen spiller en betydelig rolle i klimasammenheng, både fordi den tar opp CO2 og lagrer det som karbon, og fordi den kan være kilde til fornybar energi og råstoff som kan erstatte utslippsintensive produkter. Men den må forvaltes best mulig og brukes riktig, slår Søgaard fast.

Hun er klar i sin tale på at vi må forvalte skogen bærekraftig – noe som i klimasammenheng innebærer at vi tar vare på produksjonsgrunnlaget og karbonbeholdningene.

– Hogger vi skogen, må den bygges opp igjen. Men det er også muligheter for å øke skogens evne til å ta opp CO2, gjennom aktiv skogskjøtsel. Med god plantetetthet når vi forynger skogen etter hogst, bruk av foredlet plantemateriale, ungskogpleie og andre tiltak kan vi øke CO2-opptaket, og dermed karbonlagringen i skogen, sier Søgaard. Hun forteller at det etter andre verdenskrig ble plantet mye skog som er i ferd med å bli hogstmoden nå, og at denne skogen ble plantet tett og har stort volum. Det vil si at det i de kommende tiårene er mulig å øke hogstvolumet uten å øke hogstarealet tilsvarende.

Bruk av skogens ulike deler

– Substitusjonseffekter er en sentral del av det totale bildet av skogbruk i klimasammenheng, og dette har blitt understreket i FNs klimapanel sine rapporter. For å få mest mulig ut av denne effekten, og dermed klimanytten, er det viktig å bruke mest mulig i langlevde produkter, og først og fremst bruke rester etter hogst (som sagflis, bark, avkapp osv) til bioenergi, forteller Søgaard.

CICERO-forsker Marianne Tronstad Lund mener også det er viktig å se på hele skogens bioøkonomikjede.

– Et helhetlig bilde av skogbruk i klimasammenheng må se på både hva og hvordan vi hogger og gjenplanter, hva vi bruker de ulike delene av trærne til og hva disse produktene eventuelt erstatter. Også forbrenning av biomasse slipper ut CO2. Men der CO2 fra fossile utslipp har vært lagret langt nede i bakken i tusenvis av år, regnes karbon fra biomasse som del av et raskere kretsløp, sier hun.

Når kan vi si at skogen er karbonnøytral?

– Dersom vi hogger og brenner et enkelt tre for så å plante et nytt, kan man tenke at man har karbonnøytralitet over perioden det tar for treet å vokse tilbake til full størrelse. Men dette er jo veldig forenklet og skogen vil jo alltid ha trær i ulike vekstfaser. Litt mer generelt handler det om balanse mellom opptak og utslipp over tid, mellom stående skog, hogst og tilvekst, sier Tronstad Lund.

Trenger mer kunnskap

Hun sier seg enig med NIBIOs Gunnhild Søgaard i at skog vil være viktig som en del av klimatiltakene våre fremover. Og at vi da må ha forvaltningsstrategier som sikrer bærekraftig skogbruk. På våre breddegrader ligger også en stor andel av karbonet i det terrestriske økosystemet lagret nede i jordsmonnet og ikke i trærne over bakken. Hvordan skogbruk påvirker karbon i jordsmonnet må også med i vurderingen. Her legger hun vekt på hensynet til andre økosystemtjenester og biodiversitet.

– Vi trenger mer integrert kunnskap om, og politikkutforming rundt bioøkonomi, klima og biologisk mangfold. Hvordan kan de ulike hensynene kombineres? Er det tilfeller der disse er uforenelige? spør forskeren – og legger til at det også fortsatt er knyttet betydelige usikkerheter til karbon i jordsmonnet.

 

Les mer om prosjektet PLATON