CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Fjorden, baby. klimakuttene vi har forpliktet oss til skal gjennomføres i distriktet, med de mulighetene og utfordringene det innebærer.  - Lokaldemokratiet sitter med nøkkelen. Jeg har veldig troen på at man kan spille lokalpolitikerne gode - til å evne til å klimaomstille sine lokalsamfunn, sier Gro Sandkjær Hansen fra oslomet/NMBU. foto: cicero

Fjorden, baby. klimakuttene vi har forpliktet oss til skal gjennomføres i distriktet, med de mulighetene og utfordringene det innebærer.  - Lokaldemokratiet sitter med nøkkelen. Jeg har veldig troen på at man kan spille lokalpolitikerne gode - til å evne til å klimaomstille sine lokalsamfunn, sier Gro Sandkjær Hansen fra oslomet/NMBU. foto: cicero

- Vi må spille lokalpolitikerne gode

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 28.08.2018

Alle utslipp er lokale. Det samme er konsekvensene av klimaendringene. Derfor skal vår tids største utfordring løses i vår minste administrative enhet: Kommunen. Er hun beredt?

Norske kommuner står i en situasjon hvor de skal både tilpasse seg dagens og framtidens klima, samtidig som de skal gjøre sitt for at Norge skal overholde sine internasjonale klimaforpliktelser. Norges klimagassutslipp skal ned, de skal ned raskt og de skal ned i alle sektorer.

Bakgrunnen er klimaavtalen inngått i Paris, og ikke minst avtalen mellom Norge og EU om en felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene innen 2030.

- Parisavtalen er ambisiøs, og bidrar til at kommunene er nødt til å ta tak.

Audun Rosland

Mye av ansvaret både for å få få gjennomført kutt i klimagassutslippene og for å få gjennomført tilpasningstiltak faller på på kommunene, ifølge Audun Rosland, avdelingsdirektør for klimaavdelingen ved Miljødirektoratet:

- Parisavtalen er ambisiøs, og bidrar til at kommunene er nødt til å ta tak. I tillegg har vi EU som setter klare rammer for utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, som er nettopp er de områdene hvor kommunene kan bidra, sier Rosland.

Grete Hovelsrud, Håvard Haarstad, Gro Sandkjær Hansen og Audun Rosland under CICEROs kommune-arrangement under Arendalsuka 2018. (Foto: CICERO).

Ikke-kvotepliktig sektor omfatter sektorer som jordbruk, transport, bygg og avfallshåndtering, hvor kommunene sitter med virkemidler til å kutte i utslipp. Spesielt innenfor areal- og transportpolitikken har kommunene en stor verktøykasse de kan gripe til for omstille lokalsamfunnet. Men brukes verktøyene riktig?

Signalene i lovverket må tydeliggjøres

- Kommunenes areal- og transportplanlegging er nøkkelen til å gjennomføre de klimakuttene vi har forpliktet oss til, sier professor Gro Sandkjær Hansen fra NMBU/OsloMet, og prosjektleder for Evaplan2008 som har evaluert plan- og bygningsloven.

- Det overordnede målet for plan- og bygningsloven er at samfunnsutviklingen skal gå i en bærekraftig retning, noe vi ser ikke alltid skjer i praksis, sier Sandkjær Hansen.

- Nasjonale retningslinjer kan ikke utformes etter one size fits all. Alle kommuner er forskjellige

Grete Hovelsrud

Sandkjær Hansen peker på at plan- og bygningsloven er et godt verktøy for kommunene, men at signalene i lovverket må tydeliggjøres. Forventningene fra nasjonalt plan om hva lokalpolitikken skal svare ut må gjøres mer eksplisitt, ifølge Sandkjær Hansen.

En måte å gjøre dette på er å få klimamålene som Norge har forpliktet seg til, inn i lovens formålsparagraf. Poenget er ikke å frata lokalpolitikere og kommuner råderett, men å gi dem tydeligere rammer og retningslinjer til å kunne bidra til å oppfylle klimamålene som er vedtatt i Stortinget.

- Dette skaper et institusjonelt rammeverk hvor politikken skal utspille seg, sier Sandkjær Hansen.

Se arrangementet Kommune din tid er nå fra Arendalsuka 2018

Klimaspørsmålet må institusjonaliseres

Å gi kommunene frihet til å velge løsningene som passer dem selv best er viktig, ifølge professor og forsker Grete Hovelsrud fra Nord Universitet og CICERO.

- Nasjonale retningslinjer kan ikke utformes etter one size fits all. Alle kommuner er forskjellige, sier Hovelsrud.

- Kommunene trenger permanente strukturer for å jobbe med omstilling - en institusjonalisering av klimapolitikken. Dette arbeidet kan ikke overlates til engasjerte ildsjeler, sier hun.

Situasjonen i dag er at i mange kommuner prater ikke forskjellige fagavdelingene nødvendigvis med hverandre, fordi er opptatt av å løse utfordringene innenfor sine felt. Og utenfor det hele sitter en annen gruppe og utarbeider en klimaplan som ingen vet helt hva de skal gjøre med - fordi ingen vet hvordan den skal operasjonaliseres.

Jeg har veldig troen på at man kan spille lokalpolitikerne gode.

Gro Sandkjær Hansen

Tidligere forskning har vist at det i norske kommuner ofte sitter noen ildsjeler som passer på at klimaperspektivet ivaretas; men om hun finnes og i hvilken avdeling hun sitter kan være helt tilfeldig. Og når hun slutter, forsvinner kompetansen.

Tydeligere styringssignaler og tydeligere lovverk, kan bidra til å utløse tverrsektoriell tankegang og institusjonalisere klimaarbeidet. Da blir kommunene mindre sårbare.

- Det handler om å få klima inn i de oppgavene som kommunene uansett skal løse, sier professor Håvard Haarstad fra Universitetet i Bergen, og redaktør for boka Grønn omstilling - Norske veivalg

- På engelsk kalles det for mainstreaming. Vi ser dette for eksempel innenfor likestillingspolitikk, hvor likestilling ikke sees på som et eget politisk felt, men noe som skal inn i flere andre felt. Det påvirker for eksempel ansettelsespolitikk og hvordan man setter sammen styrer og så videre, sier Haarstad.

Lokaldemokratiet sitter med nøkkelen

- Lokaldemokratiet sitter med nøkkelen. Jeg har veldig troen på at man kan spille lokalpolitikerne gode - til å evne til å klimaomstille sine lokalsamfunn, sier Sandkjær Hansen.

Hun peker på at det er kommunens innbyggere, gjennom sine folkevalgte, som sammen skal bestemme hvilke valg kommunen skal ta. Men de må kunne spilles gode av faglige og administrative ressurser.

- Tiltakene for forebygging for ekstremvær - der har du en enorm meny å velge i.

Alfred Bjørlo

Ordfører i Eid kommune, Alfred Bjørlo, peker på utfordringene man kan møte på i småkommune som hans egen, med tanke på for eksempel tilpasning til ekstremvær:

- Tiltakene for forebygging for ekstremvær - der har du en enorm meny å velge i. Og kommuner mangler ofte både kapasitet og kompetanse til å vite hva som skal prioriteres og hva som er viktig, sier Bjørlo.

Grønn, annerledes og entusiastisk. Små kommuner kan ikke løse klimautfordringene på samme måte som de store. - Det må gjøres på nye måter, sier Alfred Bjørlo (t.h) ordfører i Eid kommune, her i embeds medfør under Malakofffestivalen i Nordfjordeid. (Foto: Eid kommune / Facebook)

Mye lokal entusiasme

Skal vi tro Håvard Haarstad er nå et godt tidspunkt å ta tak i disse problemstillingene:

- Det er mye entusiasme i norske kommuner om omstilling - en entusiasme som kanskje mangler når vi snakker om internasjonal klimapolitikk, sier Haarstad.

- Det som er fint med det lokale, er at klimatiltak ikke nødvendigvis ser ut som klimatiltak. Tiltak sees ofte på som noe smertefullt - som en slags pisk. Lokale klimatiltak handler mer om å skape bedre samfunn. Byer og steder hvor folk har lyst til å bo - lyst til å oppholde seg, sier Haarstad.

Utnytt lokale kvaliteter

Rapporten Kortreist kvalitet peker på at kommuner må gis frihet til å løse sine utfordringer på en måte som passer dem best, og som best utnytter de lokale kvalitetene som finnes i kommunen. Alle steder har noen kvaliteter og fortrinn, som gjorde at det det dannet seg et lokalsamfunn der i utgangspunktet.

- Det er mye entusiasme i norske kommuner om omstilling

Håvard haarstad

I Eid har de utnyttet det faktum at Nordfjordeid ligger innerst i den dype Eidsfjorden:

- Vi har gått foran og klart å institusjonalisere klimatenking blant annet ved å bygge opp en fjordvarmesatsning; et fjernvarmenettverk drevet av fjordvarme. Det er en enkel og effektiv måte å drive klimavennlig oppvarming og nedkjøling av et helt bysentrum, som er egnet for alle tettsteder langs fjorden sier Alfred Bjørlo under åres Arendalsuka.

- Da vedtaket om bygging var gjort så var det institusjonalisert. Da var det ingen motstand mot det. At kommunen skulle ha og utnytte en sånt nettverk, ble ansett som positivt av private utbyggere, politikere og alle andre, sier han.

Tilsvarende tenker Eid om andre klimautfordringer som må løses, for eksempel innenfor transport.

- Vi er en distriktskommune. Hvordan skal vi få transportsektoren til å bli nullutslipp? Det kan vi ikke gjøre ved å nedskalere en storbyløsning - det må gjøres på nye måter, sier Bjørlo.

Se arrangementet Slutt og snakke, begynn å jobb fra Arendalsuka 2018.