CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Trump-administrasjonen startet umiddelbart etter maktovertakelsen i 2017 prosessen med å reversere reguleringer for metanutslipp tilknyttet olje- og gassproduksjon som Obama hadde innført. (Illustrasjon: Byhands/robin snasen rengård)

Trump-administrasjonen startet umiddelbart etter maktovertakelsen i 2017 prosessen med å reversere reguleringer for metanutslipp tilknyttet olje- og gassproduksjon som Obama hadde innført. (Illustrasjon: Byhands/robin snasen rengård)

Trump vil stanse metan-reguleringer

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 18.03.2019

Det totale karbonfotavtrykket til gassindustrien i USA er omstridt grunnet metanutslipp i forbindelse med produksjonen. Obama innførte reguleringer som Trump-administrasjonen nå tilbakefører.

I 2017 ble USA netto eksportør av gass. Ikke siden tidlig 80-tallet har import av gass til det amerikanske markedet vært lavere. Nyere tall visere at USA nå også er på vei mot å bli en netto eksportør av olje. Driveren bak disse tallene er en skiferrevolusjon muliggjort ved utvikling og kommersialisering av to teknologier: horisontal drilling og hydraulisk fratkurering («fracking»).

Splittet miljøbevegelse

Produksjonsmetoden er svært kontroversiell. Miljøorganisasjoner og lokalbefolkning peker på risiko for både lokalmiljø og helse, spesielt forurensing av drikkevannet grunnet bruk av kjemikalier har stått i fokus. Samtidig har «fracking» delt miljøbevegelsen. Skifergass har bidratt til utfasing av kull og flere miljøorganisasjoner har derfor støttet utviklingen under forbehold om bedre regulering.

Siden Obama-administrasjonen først gjorde utvinning av skifergass til en del av USAs klimapolitikk, har forskning ført til mer kunnskap om forholdet mellom «fracking» og metanutslipp. Flere studier har påvist utslipp av metan i ulike faser av produksjonsprosessen, men det totale karbonfotavtrykket til industrien er usikkert. Miljøorganisasjonene er på banen og viser til at store deler av disse utslippene kan reduseres ved bruk av eksisterende teknologi.

Obama innførte reguleringer

I 2016 fikk Obama-administrasjonen på plass regulering som adresserte metanutslipp i industrien. Men Trump-administrasjonen startet umiddelbart etter maktovertakelsen i 2017 prosessen med å reversere reguleringer for metanutslipp tilknyttet olje- og gassproduksjon som Obama hadde innført. To departementer står sentralt i denne tilbakerullingsprosessen: Environmental Protection Agency/EPA (Miljødepartementet) og Bureau of Land Management/BLM (Forvaltningsorgan for føderalt land i Innenriksdepartementet).

EPA og BLM hadde i 2016, under Obama-administrasjonen, innført strengere tiltak for å begrense metanutslipp fra olje og gass-sektoren. Olje og gassprodusenter ble pålagt å redusere avlufting og fakling av gass i utvinningsprosessen, samt å framskynde inspeksjoner av utstyr og reparasjoner av lekkasjer på produksjonsstedet. Disse tiltakene utgjorde en sentral del av Obamas strategi for å kutte klimagassutslipp, og beregninger viste at tiltakene kunne kutte metanutslippene med mer enn 500 000 tonn innen 2025 (EPA 2016). Beregninger viste også at redusert fakling ville gjøre tilgjengelig nok gass til å dekke forsyningsbehovet til rundt 740 000 husholdninger (BLM 2016).

Lemper krav om inspeksjoner

EPA og BLM bestemte i 2018 at disse reguleringene skal endres på sentrale punkter. For det første vil kravet om hyppigere inspeksjoner for å oppdage lekkasjer nå lempes på. Istedenfor krav om halvårlige eller kvartalsvise inspeksjoner blir det nå årlige eller to-årige inspeksjonskrav. Dette betyr at det kan gå betydelig lengre tid fra lekkasjen oppstår til den blir oppdaget. Under 2016-reglene ville det gått maksimum seks måneder til en lekkasje ble oppdaget, mens det under de nye reglene kan gå opp til to år.

For det andre blir kravene til hurtig reparasjon av lekkasjer mindre strenge. Selv om forskning viser at gasslekkasjer kan forverres dersom reparasjon av utstyr utsettes har myndighetene nå bestemt at produsentene skal få mer tid til å gjennomføre reparasjoner etter at lekkasjer er oppdaget. I reglene fra 2016 var det et krav om at reparasjoner skulle gjennomføres innen 30 dager, mens de nye reglene sier at reparasjoner skal starte innen 30 dager men ferdigstilles innen 60 dager.

For det tredje blir innstrammingen av reglene for avlufting og fakling i produksjonsprosessen som skjedde i 2016 gjort om, slik at regelverket blir tilbakeført til den gamle standarden som ble utarbeidet på 1970-tallet. Trump-administrasjonen argumenterer med at disse gamle reglene vil fungere godt nok, vil sørge for at operatørene tar fornuftige grep for å hindre unødvendig avbrenning av gass, og vil unngå de kostbare endringene for olje- og gassprodusentene som de nye reglene ville innebære.

En lang prosess

EPA erkjenner at endringene i reguleringene vil føre til mer avbrenning av gass gjennom fakling, noe som i praksis innebærer tapte inntekter for industrien i og med at denne gassen heller kunne vært tatt vare på og solgt. EPA har også beregnet at endringene i regelverket kan øke utslippene av metan med så mye som 480 000 tonn mellom 2019 og 2025.[6] Men EPA legger i sine vurderinger rundt de nye reglene mer vekt på at industrien nå unngår reguleringer som kan være kostnadsdrivende, byråkratiske og brysomme.

Tilbakerullingen av reguleringene har skapt uro og motstand fra mange hold, og det pågår for tiden minst fire rettssaker hvor miljøorganisasjoner og delstatsmyndigheter forsøker å stoppe endringene fra Trump-administrasjonen. Slike rettsprosesser tar gjerne mange år fordi det finnes mange ankemuligheter i USAs rettssystem. Det endelige utfallet av Trumps forsøk på tilbakerulling er derfor ikke klart, selv om reguleringene er satt i verk fra november 2018.

Kilder: 

Climate Deregulation Tracker, Columbia University Law School, Sabin Center for Climate Change Law

Regulatory Rollback Tracker, Harvard University Law School, Environmental & Energy Law Program

Climate Law Blog, Columbia University Law School, Sabin Center for Climate Change Law