CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Dersom Norge ønsker å bidra mer i klimapolitikken enn det som følger av våre internasjonale forpliktelser, er det gode grunner til å vurdere redusert eksport av olje fra norsk sokkel. - det kan være blant de kostnadseffektive tiltakene også, skriver ti eksperter. foto: norsk olje og gass @ flickr.com

Dersom Norge ønsker å bidra mer i klimapolitikken enn det som følger av våre internasjonale forpliktelser, er det gode grunner til å vurdere redusert eksport av olje fra norsk sokkel. - det kan være blant de kostnadseffektive tiltakene også, skriver ti eksperter. foto: norsk olje og gass @ flickr.com

Ti ledende økonomer: – Vurder kutt i oljeproduksjonen

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 27.06.2018

Ti ledende norske samfunnsøkonomer drøfter argumenter og virkemidler for å kutte i norsk oljeeksport. 

I siste utgave av fagbladet Samfunnsøkonomen har eliten av norske samfunnsøkonomer samlet seg bak en artikkel som drøfter hvordan Parisavtalen, den internasjonale klimaavtalen som ble ratifisert avverdenssamfunnet i fjor og som skal tre i kraft i 2020, bør påvirke norsk oljeeksport.

Kutt i oljeeksporten kan være blant de billigste alternativene for oss, dersom Norge ønsker å gå lenger enn internasjonale forpliktelser tilsier for å få ned klimagassutslippene globalt, mener de ti fagøkonomene.

– Vi ser på fagartikkelen som et økonomi-faglig innspill i debatten om norsk olje- og klimapolitikk, sier Taran Fæhn, fra Statistisk sentralbyrå til magasinet KLIMA. Artikkelen er skrevet av ti forskere som er blant Norges fremste på petroleumsbeskatning og energi- og miljøøkonomi fra Universitetet i Oslo, OsloMet, NMBU på Ås og Statistisk sentralbyrå.

De har gått sammen om å oppsummere de viktigste økonomfaglige momentene i denne debatten.

– Norske myndigheter har tidligere vist at de vil bidra mer enn internasjonale forpliktelser tilsier, som med regnskogssatsingen og støtten til miljøteknologi. Hvis dette fortsatt er et ønske, mener vi at man bør vurdere begrensninger i oljeproduksjonen som et ledd i klimapolitikken, sier Karine Nyborg, professor ved økonomisk institutt ved UiO, til Klassekampen.

Norge har satt seg utslippsmål for drivhusgasser som er blant verdens mest ambisiøse. Samtidig bidrar oljen vi eksporterer indirekte til store CO2-utslipp når den blir forbrent i andre land. Både internasjonalt og nasjonalt har mange kommentatorer sett på dette som et klimadilemma.

taran fæhn, ssb

– Kort fortalt er budskapet dette: Klimadilemmaet knyttet til oljeproduksjonen vår er ikke noe vi bare kan overse. I artikkelen ser vi norsk petroleumsvirksomhet i et klimapolitisk perspektiv, sier Fæhn.

Norske fagøkonomer har hittil vært relativt lite aktive i dette ordskiftet. Her er deres seks hovedpoenger:

  1. Basert på de empiriske beregninger som i dag foreligger, ser kutt i norsk oljeeksport ut til å gi reell reduksjon i globale CO₂-utslipp, selv om reduksjonens størrelse vil svekkes av såkalte lekkasjeeffekter ved at andre produsentland øker sitt tilbud.
  2. Dersom Norge ønsker å bidra mer i klimapolitikken enn det som følger av våre internasjonale forpliktelser, vil kutt i oljeutvinningen «trolig inngå som et kostnadseffektivt element i en slik politikk».
  3. Ved å ta initiativ til en internasjonal avtale om begrensninger i produksjonen av fossile brensler, kan norske myndigheter bidra til at Parisavtalens intensjoner lykkes, selv om avtalen i seg selv skulle bli ineffektiv. En slik produsentlandsavtale vil kunne fungere som en forsikring.
  4. Hvis myndighetene ønsker å redusere tilbudet av olje av slike grunner, er det to virkemidler som peker seg ut: A) Begrenset lisenstildeling, og/eller B) en avgift per utvunnet enhet i nye felt.
  5. En nærliggende måte å begrense lisenstildelinger på (punkt A over), er freding av større sammenhengende områder.
  6. Dersom man i stedet (eller i tillegg) ønsker å bruke petroleumsskattesystemet, ville fjerning av leterefusjonsordningen, slik blant andre miljøbevegelsen har argumentert for i det siste, være svært lite målrettet. Dette skyldes blant annet at de store, etablerte oljeselskapene knapt ville blitt berørt. En avgift på hvert oljefat som utvinnes i nye felt, derimot (punkt B over), vil gi alle oljeselskaper insentiver til å la være å utvinne marginalt lønnsomme ressurser.