CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Be om en norsk kål. Den viktigste barrieren for økning i norskprodusert frukt og grønt er manglende etterspørsel, ifølge rapporten klimakur2030. Denne kålen er fra lier kommune. 

Be om en norsk kål. Den viktigste barrieren for økning i norskprodusert frukt og grønt er manglende etterspørsel, ifølge rapporten klimakur2030. Denne kålen er fra lier kommune. 

Ti grunner til at det er mulig å kutte i utslipp fra landbruket

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 14.09.2020

Skal utslippene fra landbruket ned trengs både gammel kunnskap og nye ideer, samt endringsvilje i alle ledd – fra jord til bord. 

Kilder:

1. Det er mulig å dyrke mer av både frukt, bær, poteter og grønnsaker i Norge. Enten ved å utvide arealet til slike produksjoner, eller ved å øke avlingene i eksisterende areal. Potensialet for erter og åkerbønne er for eksempel syv ganger større enn det som utnyttes i dag. Potensialet for oljevekster er åtte ganger større. Mengden proteiner fra norsk landbruk kan økes med rundt 11 prosent.

2. Det er mulig å øke kornproduksjonen i Norge. Den største delen av matkornproduksjonen i Norge er hvete. Det er rom for å øke produksjonen av bygg og havre – som er kornsorter som godt tilpasset norske forhold.

3. Det er mulig å spise mindre kjøtt. Vi spiste ti kilo mindre kjøtt per person i år 2000, enn vi gjør i dag. Myndighetene har som mål at vi skal spise mer i henhold til kostholdsrådene, som betyr mer fisk, grovt korn, frukt og grønt – og redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt. Her har myndigheter, butikker, storhusholdning og den enkelte forbruker mulighet til å bidra.

4. Vi kan spørre etter norsk frukt og grønt. Den viktigste barrieren for økning i norskprodusert frukt og grønt er manglende etterspørsel, ifølge Klimakur2030. Det samme gjelder for bygg og havre. Kundeundersøkelser gjennomført av Norgesgruppen viser imidlertid at forbrukerne ønsker mer norsk frukt og grønt i framtida.

5. Det kan være mulig å utvide sesongen for frukt og grønt. I dag krever forbrukeren ferskvare året rundt. I store deler av sesongen vil derfor norske lagringsvarer tape i konkurranse mot de ferske importvarene. Forskning og utvikling på lagringsteknologi, samt forskning på sorter og arter som tåler å bli lagret lenge kan gjøre norske produkter mer attraktive året rundt. Forskning på bruk av veksthus kan også forlenge sesongen og åpne opp for nye typer frukt og grønnsaker.

6. Det er mulig å tenke nytt. Kornsorter som havre og bygg har et uutnyttet potensial for produktutvikling basert på norske råvarer. Forskning og utvikling på teknologi, veksthus og lagring kan også skape ny kunnskap og nye arbeidsplasser.

7. Matjorda kan utnyttes bedre. Mye på grunn av manglende lønnsomhet satses det på jordbruk som opprettholder kjøttproduksjon, slik som gress og fôrkorn. Dette er ofte mer lønnsomt å produsere sammenlignet med grønnsaker, frukt og matkorn. Gressarealet har de siste femten årene økt mest i de områdene som egner seg best til matproduksjon.

8. Vi kan sørge for at matjord ikke taper kampen om arealene. Matjord må ofte vike for infrastruktur som motorveier, kjøpesentre og boligfelt. Kampen om arealet er størst i områdene med den beste matjorda.

9. Vi kan ta vare på de små jordlappene. Strukturendring i jordbruket gir færre småbønder og flere storbønder. Dette gjør at jordbruksareal tas ut av bruk.

10. Det er mulig å bygge ny kompetanse. Landbruket er fullt av eksperter. Har man drevet med storfe i fem generasjoner, så kan man dette veldig godt. Denne ekspertisen er ikke direkte overførbar til å dyrke havre eller jordbær. Støtte, rådgivning og kompetanse kan lette omstillingen. Tiltak, incentiver og støtteordninger kan også bidra til å unngå at bønder investerer i produksjon man forventer lavere etterspørsel av.