CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Nye, miljøvennlige teknologier er et steg på veien til mer bærekraftig strømforbruk i hjemmet. Foto: Aja koska, Getty Images

Nye, miljøvennlige teknologier er et steg på veien til mer bærekraftig strømforbruk i hjemmet. Foto: Aja koska, Getty Images

Strømforbruket vårt er viktig i det grønne skifte

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 09.11.2020

Veien mot lavutslippssamfunnet krever endring blant både politikere, næringsliv og forbrukere. Et slikt skifte innebærer at vi også passer på strømforbruket innenfor husets fire vegger.

Forskning viser imidlertid at det kan være vanskelig for familier og enkeltpersoner å kutte i strømforbruket. Endring av vaner krever mer enn bare informasjon, og for noen slår også tiltak på husholdningers strømforbruket uheldig ut. Akkurat den problemstillingen ser vi nærmere på i prosjektet Flexeffect – Fleksibel strømforbruk i husholdninger: Barrierer, muligheter og effekter.

Målet er å få bedre kunnskap om hvordan tiltak kan påvirke husholdninger til et mer bærekraftig strømforbruk, samtidig som effektene av disse ikke gir uforholdsmessige konsekvenser for enkelte grupper i samfunnet.

Det er særlig tre ting som betyr noe for et mer bærekraftig strømforbruk i husholdninger; 1) at vi generelt sparer på strømmen der vi kan, 2) at vi jevner ut strømforbruket vårt i løpet av døgnet og 3) at vi tar i bruk nye miljøvennlig teknologier.

Å spare strøm er ikke en ny tanke, men likevel er det ikke noe som fremheves særlig lenger. Samtidig blir det viktigere og viktigere ettersom stadig nye deler av samfunnet elektrifiseres. Ironisk nok så er tingene vi omgir oss med til daglig – som kjøleskap, panelovner og lignende mye mer effektive (bruker mindre strøm) enn for 20-30 år siden. Likevel bruker gjennomsnittsnordmannen mer strøm fordi vi bor i større boliger og har flere elektriske duppedingser.

Fleksibelt strømforbruk, hvor vi jevner ut forbruket er også et viktig punkt. For å sikre en god strømforsyning må strømnettet lages slik at det takler ‘rushtiden’ hvor det brukes mest strøm. Satt på spissen kan vi si at nettet, til enhvert tid må tåle julaften klokka fire når ovn og alle kokeplater er i bruk, varmen er skrudd godt opp og TV-en står på med dagens juleprogram i de tusen hjem. Men klarer vi å spre strømbruken bedre utover ved å lade elbilen om natten og senke varmen mens middagen lages, kan vi hindre ny og dyr utbygging av nettet i fremtiden. For å sikre et jevnere strømforbruk har myndighetene kommet med nytt forslag til nettleie for strøm[1] hvor det skal lønne seg å redusere forbruket i perioder når alle bruker mye strøm, eller å utsette det til perioder med lavt felles forbruk.

Sist, men ikke minst, må forbrukere ta i bruk ny teknologi som gir oss muligheten både til å spare på strømmen og jevne ut forbruket, samt sikrer at energien vi bruker er fornybar. Et eksempel kan være at vi skaffer oss smarte automatiske styringssystemer som sørger for et jevnt og lavt strømforbruk, eller at vi vi investerer i solcellepaneler på taket og blir plusskunder (selger overskuddstrøm til nettet). Hvis husholdninger i fremtiden også har mulighet for å skaffe seg batterier i tillegg til egen energiproduksjon vil det kunne jevne ut strømforbruket i nettet enda mer.

Men hvor enkelt er det for forbrukerne med en slik omstilling? Og hvem skal ha ansvaret for å gjennomføre den og samtidig sikre at fordeler og ulemper er rettferdig fordelt?

Energiomstilling hjemme

Selv om det finnes mobilisering i sosiale medier, med uttalt misnøye mot høye strømpriser, viser flere studier at forbrukere er lite interessert i strømforbruket sitt. I en nylig gjennomført nasjonal spørreundersøkelse i prosjektet Flexeffect viser de foreløpige resultatene at cirka en fjerdedel ikke vet hvor mye strøm de bruker i løpet av året. I underkant av 30 prosent har hørt om at det kommer en ny nettleie[1]. De endelige resultatene av undersøkelsen er klare på nyåret, men allerede nå ser vi at det nok er ganske mange som ikke har et bevisst forhold til strømforbruket sitt.

Norske forbrukere er veldig opptatt av komfort og det er viktig for mange å ha det varmt, lunt og lyst hjemme. Funn fra delstudien på Klosterenga borettslag (se faktaboks) viser godt hvordan mange synes det er deilig å slippe å forholde seg til strøm. Klosterenga har implementert flere teknologiske løsninger for å sikre at borettslaget har en effektivt og bærekraftig energibruk, slik som balansert ventilasjon, dobbelt-glassfasade, vannbåren gulvvarme og solfangere på taket.

Likevel brukte gjennomsnittsbeboeren mye mer strøm enn det som var antatt da prosjektet startet. Grunnen? De fleste hadde liten eller ingen oversikt over strømforbruk siden den ‘gikk på autogiro’.

Ettersom oppvarming og varmtvann var inkludert i felleskostnader, opplevde flere at det ikke var grunn til å spare på energibruken i boligen. Som en av beboerne sa det:

Jeg bruker mer strøm og energi enn jeg burde. Men jeg føler at siden vi har så godt isolerte vinduer og slikt så er det ikke sikkert det brukes for mye til oppvarming likevel. Jeg vet ikke, men det er veldig hyggelig å gå rundt i boxershorts inne på vinteren’.

Noen følte også at det var vanskelig å pålegge andre i familien å spare på energien. Tenåringer som tok lange dusjer ble nevnt som en utfordring.

Kan teknologien redde oss?

Før vi stempler beboerne ved Klosterenga som skjødesløse i energibruken så er det nyttig å se hvordan teknologien i borettslaget påvirket energipraksisene hos beboerne. De fleste av de som ble intervjuet sa at det var vanskelig å forholde seg til de tekniske løsningene. Regulering av temperaturen i den vannbårne gulvvarmen var komplisert å forstå og løsningen var lite fleksibel fordi det tok opptil 24 timer før endringen fikk effekt.

Likeså var instruksjonene på hvordan lufte hensiktsmessig med den doble glassfasaden litt av et mysterium. Interessant nok var beboerne vi intervjuet aller mest fornøyd med at teknologien som skulle sørge for bærekraftig energibruk også gjorde det mulig for dem å tenke minst mulig på sitt eget energiforbruk:

‘Det er så komfortabelt og det er varmt hele vinteren. Selv om jeg vet at jeg betaler for oppvarming i felleskostnadene (i husleien) så er det fantastisk å ikke ha det på strømregningen. Det føles som du ikke trenger å ha dårlig samvittighet for oppvarmingen’. ​​

 

På tidspunktet intervjuene fant sted var borettslagsstyret i gang med å implementere nye tekniske løsninger som sikret individuell avmåling av strømmen brukt til oppvarming og varmtvann slik at beboerne fikk økonomiske insentiver for å redusere forbruket.

Som Klosterenga-studien viser, kan tekniske løsninger gjøre at man blir passiv med tanke på eget strømforbruk, og for noen kan det virke avskrekkende og vanskelig å forholde seg til ny teknologi.

I Flexeffect-prosjektet ser vi også at familier og personer som investerer i solcelleteknologi på eget initiativ ofte har en spesiell interesse og kunnskap om energi i tillegg til miljøengasjement. Mange av de første plusskundene jobbet selv i energisektoren eller hadde utdannelse innen teknologifag. Det er ikke nødvendigvis like enkelt for hvermannsen å finne ut av støtteordninger, reguleringer og generelt byråkrati som er forbundet med å investere i solcelleteknologi for å bli plusskunde. I tillegg vil de som ikke har råd til investeringen eller de som ikke bor i og eier eget hus/rekkehus falle utenfor dagens støtteordninger. Hvis vi skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn må vi sikre at nye teknologi er tilgjengelig for fler og vi kan ikke belage oss på teknologi alene.

Strømsparing som verdi

Gjennomgående har vi i flere studier sett at familier og personer som er opptatt av strømforbruket sitt ofte har med seg verdier fra barndommen som gjør at de nødig sløser med ressurser – inkludert strømmen. Mange nevner foreldre som opplevde krigen og derfor alltid var nøysomme. Men slike verdier kan også blomstre opp gjennom miljøet og dagliglivet. Som forklart av en familie i Klosterenga:

Jeg vil ikke si at vi er veldig miljøengasjerte, men vi er begge barn av 70-tallet og vi vokste opp med miljøengasjerte foreldre. Men jeg tror at det å flytte til Klosterenga har gjort meg enda mer bevisst, fordi det å bo i et miljø med en slik hage, kompost, søppelsortering og sykkelstativer minner oss på miljøsaken’.

Hvem har ansvaret for husholdningers strømforbruk?

Å endre strømforbruket er ikke en likefrem sak. Det innebærerat man både har materielle forutsetninger og kompetanse. Uten ressurser, både økonomisk kapital og kunnskap, er det vanskelig å sette seg inn hva en ny nettleie vil bety og å ta i bruk ny teknologi som sikrer strømsparing og jevnt forbruk. I tillegg spiller holdninger og verdier en stor rolle, og de har vi gjerne med oss fra livserfaring.

Mennesker er dessuten sosiale dyr, så hvilke relasjoner man har spiller også en rolle.

Strømvaner er altså ikke noe som endres raskt på individnivå. Forbrukerne har et ansvar, men myndighetene må også legge til rette for at ressursene som trengs, enten det er informasjon, kunnskap eller støtteordninger, er tilgjengelig for folk flest. Det kan gjøres både gjennom økonomiske insentiver til forbrukere direkte eller for å stimulere næringslivet i oppstartfasen.

Det kan også være å gjøre byråkratiske prosesser enklere, samt sørge for at dagens barn og unge har energiforbruk på pensum. Og så har forskere ansvar for å sikre at det finnes et kunnskapsgrunnlag når energipolitikken skal utformes.

 

Klosterenga borettslag

Klosterenga øko-bolig er et borettslag i Gamlebyen i Oslo. Borettslaget ble etablert av USBL i 2000 med støtte fra Oslo Kommune. Bygården er bygget av arkitektfirmaet GASA og inkluderer flere innovative løsninger med fokus på bærekraftig ressursforbruk. Bygningen har en dobbelt glassfasade mot sør som gir lys og varme på solrike dager og som isolerer på kalde dager. Siden vinduene kan åpnes både i ytre og indre fasade kan man sørge for god ventilasjon uten å tape varme. Det er også installert solfangere for delvis oppvarming av vann til vannbåren gulvvarme og varmtvannsforsyning. Hele bygget har også balansert ventilasjon som sørger for lunt og sunt inneklima uten å måtte lufte (og dermed fyre for kråka). Leiligheten er plassert slik at kjøkken og stue ligger mot sør for å sikre lys og varme, mens soverom er plassert mot en nordvegg av teglstein som gir naturlig svalhet og ventilasjon. Badene er plassert i midten av leilighetene for å sikre minimalt tap av varme. I tillegg har borettslaget en felles frukthage, gråvannsannlegg for vannrensing, kompost og søppelsortering.

Delstudien gjennomførte i 2015 intervjuer med 15 husstander, som utgjør ca. halvparten i borettslaget. Formålet var å forstå motivasjonen for å bo i Klosterenga, hvordan de lærte å bruke energisystemene i borettslaget og hvordan det å bo slik påvirket vaner og holdninger til energibruk i boligen i hverdagen.

 

 

 

 

 

Referanser

  • [1] Myndighetene foreslår å legge om nettleien for strøm, for å øke utnyttelsen av strømnettet, og dermed sikre lavest mulig kostnad for forbrukerne. Nettleien deles i to: et fastledd og et energiledd. Fastleddet dekker den nettkapasiteten man benytter. Energileddet varierer over døgnet (F.eks. lavere om natten, eller høyere om morgenen når alle bruker strøm). Det lønner seg da å redusere forbruket i perioder når alle bruker mye strøm, eller å utsette det til perioder med lavt felles forbruk. For eksempel å ikke bruke mange elektriske apparater (vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin o.l.) om ettermiddagen, eller å lade elbil om natten når nettet ellers er lite belastet. Nettselskapenes inntekt reguleres av myndighetene. Omleggingen vil ikke øke nettselskapenes inntjening, men føre til lavest mulig nettleie for abonnentene.