CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Fotograf Ole Martin Wold / NTB / creative commons.

Fotograf Ole Martin Wold / NTB / creative commons.

Stemmer det at..?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 06.09.2021

Klima har blitt et hett tema i valgkampen. Politikere, programledere og eksperter kommer med mange påstander. Stemmer de?

Mange av argumentene i den politiske debatten finnes det ikke et rett eller galt svar på. De kan handle om verdivalg, være avhengige av ulike premisser eller kunnskapen de bygger på kan være usikker. CICERO får mange henvendelser fra folk som lurer på om det politikerne sier, faktisk stemmer. Våre forskere Robbie og Bård hjelper oss å sjekke noen påstaner som ofte går igjen. 

Om utslipp fra norsk olje- og gass

Stemmer det at utslipp fra norsk olje og gass i utlandet er 10 ganger så høy som norske utslipp?

Ja, det stemmer omtrent. Norske utslipp av CO2 var i 2020 på 41,3 millioner tonn (SSB), mens utslipp fra norsk olje og gass i utlandet var over 400 millioner tonn (CICERO). Hvis man inkluderer andre drivhusgasser enn CO2 så var norske utslipp i 2020 på 49,3 millioner tonn, og ‘10 ganger’ holder som omtrent.

Stemmer det at Norge er verdens 7. største eksportør av CO2-utslipp?

Ja, det stemmer omtrent. Tallet kommer fra en 2017-rapport fra NGO Oil Change International. Saken er nylig oppsummert av faktisk.no.

Stemmer det at de årlige utslippene fra norskprodusert olje og gass tilsvarer Brasils utslipp?

Dette stemmer delvis. Utslippene fra norskprodusert olje og gass var på ca. 460 millioner tonn CO2 i 2020 (CICERO), mens utslipp av CO2 fra fossile kilder i Brasil i 2020 var på cirka 460 millioner tonn (kilde: GCP, data ikke ennå publisert). Hvis man inkluderer andre drivhusgasser samt CO2 fra arealendring, er Brasil sine utslipp en god del høyere.

Stemmer det at det tar 10 år fra vi oppdager olje til et felt er i produksjon? Og at levetiden på et felt er 30 til 40 år?

Det er stor variasjon fra felt til felt hvor lenge utbygging og produksjon varer, men disse tallene stemmer i grove trekk.

Stemmer det at IEA sier at vi ikke kan åpne opp nye felt dersom vi skal nå 1,5-gradersmål?

Ja, IEAs nylig publiserte veikart for 1,5-gradersmålet sier at ingen nye olje- og gassfelt bør bygges ut fra nå av. Dette er imidlertid bare ett veikart blant flere ulike scenarier, og det finnes også scenarier som når 1,5-gradersmålet med et noe høyere olje- og gassforbruk.

Stemmer det at denne regjerningen har lyst ut rekordmange oljelisenser?

Ja, det er riktig. Ingen tidligere regjeringer har tildelt like mange lisenser for leting på norsk sokkel. Det har vært en kraftig økning i antall tildelte lisenser siden innføringen av den såkalte TFO-ordningen i 2003. Den forrige rekorden ble satt av Stoltenberg II-regjeringen.

Stemmer det at norsk oljeproduksjon er halvert siden 2001?

Ja, den var omtrent halvparten så stor i 2020 som i 2001 (norskpetroleum.no). 

Om Norge og EU

Stemmer det at kullforbruket i Europa øker?

Forbruk av kull har vært på vei nedover i flere år, men er noe høyere så langt i 2021 enn i pandemi-året 2020 (Eurostat tabell nrg_cb_sffm).

Om norske utslipp

Stemmer det at CO2-utslippene per innbygger i Kina er høyere enn i Norge?

Nei, men de er nesten like. Tall fra SSB viser at CO2-utslipp i Norge var på 7,6 tonn per innbygger i 2020 (SSB), mens foreløpige tall fra GCP viser at CO2-utslipp i Kina samme år var på 7,3 tonn per innbygger. Noen datasett har veldig lave utslipp for Norge, og kan ikke brukes i slike sammenligninger.

Stemmer det at vi skal kutte norske utslipp med 50 prosent innen 2030?

Norges klimamål er å kutte utslippene med minst 50, opp mot 55 prosent innen 2030 i forhold til 1990-nivå. Men selv om dette målet innfris, er det imidlertid ikke gitt at de norske utslippene faktisk blir redusert så mye. Norge skal innfri sitt klimamål i samarbeid med EU. Gjennom EUs kvotesystem kan norske bedrifter kjøpe klimakvoter i andre europeiske land i stedet for å redusere sine egne utslipp. Norske myndigheter kan også betale andre europeiske land for å redusere utslipp på vegne av Norge i de sektorene som ikke er en del av kvotesystemet. Selv om Norge er forpliktet til å redusere utslippene tilsvarende 50-55 prosent av utslippsnivået i 1990 er det altså ikke sikkert at alle utslippskuttene vil skje i Norge.

Stemmer det at 10 prosent rikeste har dobbelt så høye CO2-utslipp som resten av oss?

Ja, det stemmer. Det finnes lite data på dette temaet, men en studie fra 2016 viser at de 10 prosent rikeste hadde et karbonfotavtrykk i 2012 på 43,5 tonn CO2-ekvivalenter, og at dette var nesten det dobbelte av gjennomsnittet (Steen-Olsen et al.). Merk at dette er fotavtrykk, som inkluderer såkalt indirekte utslipp, dvs utslipp i produksjon.

Stemmer det at norske utslipp er redusert med i gjennomsnitt 1 prosent per år siden 2014?

Det stemmer. Mellom 2014 og 2019 gikk norske utslipp av drivhusgasser ned fra 53,9 til 51,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter (SSB). Det er en reduksjon cirka 1 prosent per år.

Stemmer det at Norge står for 0,5 promille av verdens utslipp?

Nei, det stemmer ikke. Ifølge EU-kommisjonens Joint Research Centre, var verdens utslipp av drivhusgasser på 47,7 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2018 (JRC). Samme år var Norges utslipp på 52,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, dvs ca. 0,1 prosent.

Stemmer det at Kina og India slipper ut mer enn ti ganger så mye som oss?

Ja, det stemmer. Både Kina og India sine utslipp er over ti ganger så  høye som Norge sine. Kina slipper ut ca. 10 milliarder tonn med CO2 per år, og i tillegg til andre drivhusgasser. India slipper ut ca. 2 milliarder tonn mer CO2 per år. 

(forøvrig  er det slik at India slipper ut 40 ganger mer og Kina 200 ganger mer enn Norge. Det er også lite interessant å sammenlikne nasjonale utslipp for lille Norge med de største landene i verden. Utslipp bør heller sammenlignes per capita)

Om Parisavtalen

Stemmer det at Parisavtalen sier at verden skal halvere klimagassutslippene innen 2030?

Nei, ikke direkte. Avtalen sier at verden skal holde temperaturstigningen «godt under» to grader, og «tilstrebe» å holde den under 1,5 grad. Det kan argumenteres for at dette indirekte betyr at klimagassutslippene bør halveres innen 2030, ettersom FNs klimapanel nevner et slikt utslippskutt som et viktig skritt mot å holde temperaturstigningen under 1,5 grad. Men det kan også argumenteres for at Parisavtalens temperaturmål er mulige å nå også på andre måter.

Det mest konkrete Parisavtalen sier om utslippsnivået i verden er at man skal oppnå en «balanse mellom utslipp og opptak» av klimagasser – altså netto null utslipp – i løpet av andre halvdel av århundret. For 2030 nevner avtalen ingen konkrete utslippstall – dette er opp til hvert enkelt land å vurdere.

Stemmer det at de største utslippslandene ikke har levert inn sine forpliktelser til FN?

Nei, det stemmer ikke. Praktisk talt alle land – inkludert de største utslippslandene som Kina, USA, EU, India og Russland – har levert såkalte «nasjonalt bestemte bidrag» (Nationally Determined Contributions, forkortet NDC), som inneholder deres forpliktelser under Parisavtalen. De fleste lands forpliktelser er riktignok mindre ambisiøse enn det som vil være nødvendig for å nå Parisavtalens overordnede mål. Derfor er det viktig at alle lands ambisjonsnivå styrkes over tid.

En oversikt over alle lands innsendte forpliktelser er tilgjengelig her.