CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: hege fantoft andreassen

Foto: hege fantoft andreassen

Sju fakta om skog

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 13.04.2021

Skogen er mer enn bare en samling med trær. Her får du sju fakta om hogst, karbonlagring, jordsmonn og albedo.

Den grønne planeten

30 prosent av klodens landareal (nær 40 millioner km2) er skogkledd. De største skognasjonene er Russland, Brasil og Canada.

Skogen forsvinner

Siden 1990 har det forsvunnet rundt 0,8 millioner km2 skog. Det er omtrent det samme arealet som Norge og Sverige til sammen. På verdensbasis forsvinner skogområder tilsvarende 27 fotballbaner hvert minutt. Det er hogst og arealendringer som fører til avskoging, og det er særlig økningen i antall mennesker på jorda og etterspørsel etter nye jordbruksarealer som har gitt et økende press på skogarealer. Mesteparten av hogsten skjer i regnskoger, i land som Brasil og Indonesia, hvor skogen hogges og brennes, for å drive produksjon av planter til mat, dyrefor og biodiesel.

Skogplanting og -bevaring er klimatiltak

Trær tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer det. Treet trenger CO2 for å overleve, og har det først absorbert CO2, så blir den værende der helt til treet enten råtner eller brenner opp. Skogen er en del av klimaløsningene gjennom skogplanting, forhindret avskoging eller restaurering av skog.

….men det betyr noe hvor man planter trærne

Dersom karbonlageret i både trærne og i jorden øker etter treplanting, får vi en positiv effekt. Men om karbonlageret i jordsmonnet svekkes mer enn karbonopptaket fra trærne, vil netto effekt være negativ. I noen tilfeller vil treplanting øke karbonlageret i jordsmonnet. Treplanting gir økt vegetasjon, som gir mer bladverk som faller til jorden og mer karbon som akkumuleres i jorden.

Men dersom trær blir plantet der karbonlageret i jordsmonnet allerede er svært stort, vil bare det å plante trær skape en forstyrrelse, som også kan sette fart på nedbrytningen. Vi kan derfor risikere å tape mer karbon fra jordsmonnet i dette tilfellet. Det gjelder spesielt for treplanting som inkluderer drenering av våt jord med et svært stort karbonlager. Et slikt tilfelle kan gi et enormt tap av karbon.

Jorda som treet gror i, er vel så viktig som selve treet

I global skala, lagrer jordsmonn tre-fire ganger så mye karbon som trær og vekster over bakken. Når planter feller bladene eller dør, går plantematerialet over i en nedbrytelsesprosess og blir til en del av jordsmonnet. Det blir til organisk masse, og er det brune du ser i mold eller torv. I forråtnelsesprosessen er det mikroorganismer som står for nedbrytning av den organiske massen. På denne måten er ikke den organiske massen i jorden et permanent karbonlager, men alltid i sirkulasjon. Til gjengjeld tar prosessen svært lang tid. Noe organisk masse kan være mange tusen år gammel. Derfor blir karbon i jordsmonnet likevel regnet som et relativt stabilt karbonlager.

Fordi nedbryting av jordens organiske masse er en biologisk prosess, vil den gå fortere der miljøforholdene ligger til rette for optimal nedbryting. I tropene for eksempel, vokser planter raskere og mister mye bladverk hele tiden. Men fordi nedbrytningsprosessen går så hurtig, blir relativt lite karbon lagret i jordsmonnet. Med det kalde og fuktige klimaet vi har her i nord, går nedbrytingen av plantemateriale saktere og plantene vokser ikke så fort som i tropene. Derfor har vi store mengder karbon lagret i jorden.

Skogdekket påvirker temperaturen

Mørke overflater absorberer mer varme enn hvite overflater. Dette merker du hvis du har på deg en svart genser ute i sola. Albedo er et mål for hvor mye sollys en overflate reflekterer eller absorberer. Lyse overflater som snø, is og skyer har høy albedo – de reflekterer mye av sollyset som kommer inn mot jorden, mens mørke overflater som hav og asfalt har lav albedo og reflekterer lite lys.

Treffer solstrålene et snødekket område, reflekteres de og forsvinner de ut i atmosfæren – uten å bidra til oppvarming av kloden. Redusert havis og mindre snødekke vil gi lavere albedo og dermed større varmeopptak.

Et landskap med mye skog der det ikke snør, vil altså absorbere mer lys enn et åpent landskap som er dekt av snø i deler av året. Barskog absorberer mer sollys enn andre skoger, som f.eks. lauvskog. Derfor vil det ofte være varmere langs bakken i granskog, mens det er kjøligere i lauvskog. Regionale forhold som nedbør, skydekke, temperatur, vind og sollysets innstrålingsretning påvirker albedoeffekten.

Trefjøla di er et karbonlager

Hvis tømmeret foredles videre etter hogst, går det inn i karbonbeholdningen i «treprodukter». Det blir plassert i én av de tre produktkategoriene trelast, trebaserte plater eller papir- og kartongprodukter. Norge bruker standard faktorer for hvor lang «levetid» disse produktkategoriene har. Hvis det går inn i trelast, ligger det der i 35 år. Hvis det går inn i trebaserte plater, er det 25 år. Og så er det 2 år for papir og kartongprodukter.

Karbonbeholdningen i treprodukter i klimagassregnskapet er stabil hvis man hele tiden produserer det samme. Men hvis vi øker nasjonal foredling av tømmer inn i disse tre kategoriene, vil vi øke karbonbeholdningen i treprodukter.

 

 

Kilder:

  • trefadder.no
  • blogg.forskning.no/blogg-sokelys-pa-skogplanting
  • wwf.no: Den fantastiske skogen
  • Nrk.no: Den glemte faktoren i klimaregnskapet