Publisert 11.05.2017
Det er konkurranse om plassen på vidda. I Finland gjør flere næringer krav på det som tidligere var tradisjonelle beitemarker. Dette påvirker reineiernes evne til å tilpasse seg klimaendringene.
Reindrift i grenseområdet mellom Finland og Sverige er spesielt viktig for den lokale samiske befolkningen, både økonomisk og kulturelt. På den finske siden har omtrent en fjerdedel av beitet forsvunnet til fordel for annen bruk.
Planer om gruvedrift, skogsdrift, veier, vindkraft og økt turisme kommer alle i veien for planleggingen av framtidig reindrift i hele grenseregionen. Kampen om plassen og innskrenkingen av beiteområdene får konsekvenser for hvor tilpasningsdyktig reinsdyrnæringa er.
Oppstykka beitemark
På 1800-tallet var området rundt Muonioälven i Nord-vest Finland en del av et sirkulerende sommer- og vinterbeite for samisk reindrift i området. Sommerbeitet fantes da lenger nord, ved norskekysten, og vinterbeitet var blant furu- og grantrærne øverst i elvedalen Muonio. Siden da har nasjonale grenser, samt gjerder mellom forskjellige reineieres beiteområder og gjerder som skiller sommerbeitet fra vinterbeitet, ført til at reinen trekker og oppholder seg innenfor mindre områder. Dermed blir belastningen større igjennom hele året på områder som tradisjonelt var ment til vinterbeite.
Området rundt Muonio-elven i dalene lengst til nordvest i Finland, brukte å være en del av et større trekkområde for reinsdyr. Sommerbeitet var langs norskeskysten, mens vinterbeitet var i skogene lengst nord i elvedalen ved Muonio.
Siden begynnelsen av 1900-tallet har nasjonale grenser, inngjerding av forskjellige reineieres beiteområder og gjerder som skiller sommerbeitet fra vinterbeitet, ført til at reinen trekker og oppholder seg innenfor mindre områder.
Tilgangen til mat er følgelig blitt en konstant bekymring for reineierne: Har reinsdyra tilgang til nok reinlav til å overleve vinteren? En måte å lette trykket på beitemarkene er å redusere antallet dyr. Samtidig er inntektene til reineierne i Finland tett knyttet til nettopp reinsdyra deres, og moderne reineiere har boliglån og strømregninger som skal betales, slik som alle andre. Å kutte ned på antall dyr er derfor ikke bare enkelt.
Om vinteren lever reinsdyra hovedsaklig av lav. Reinlav graves fram fra under snøen (t.v) mens skjegglav gror på furu og bjørk. Foto: Wikimedia
Kort sagt er det minimalt med alternativ beitemark i Finland. Ofte er fôring eneste mulighet for å tilpasse seg endringer i klima, og samtidig sikre at dyra overlever vinteren.
Sårbarheten til reineiere nord i Finland avgjøres altså ikke bare av endringer i klima. Men klima inngår i en kombinasjon av flere faktorer som tilgangen til beitemark, råvarepriser og levekostnader.
Heikkinen og Lépy deltar i forskningsprosjektet Primary Industries and Transformational Change (PITCH). Der forsker de på hvordan forvaltningen påvirker reineiernes evne og mulighet til å tilpasse seg klimaendringene, og hvilke muligheter næringen har for å omstille seg et grønt skifte. Prosjektet løper ut 2018.
Lær mer om klimautfordringene til reindriften her
Referanser
- Resilience, vulnerability and adaptation in reindeer herding communities in the Finnish-Swedish border areaHannu I. Heikkinen, Mervi Kasanen and Élise Lépy.