CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Ozonlaget og drivhuseffekten

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 07.02.2014

Forholdet mellom ozonlaget og drivhuseffekten blir noen ganger misforstått. Hullet i ozonlaget og økt drivhuseffekt er to forskjellige ting, men de er heller ikke helt uavhengige av hverandre.

Ozon (O3) er en spesiell gass som har flere viktige egenskaper:
  • Ozonlaget befinner seg i stratosfæren, et område fra rundt 12 til 50 kilometers høyde. Her bidrar ozon til å beskytte oss mot farlig ultrafiolett (UV) stråling fra sola. Når ozonlaget er tynt, vil mer av denne strålingen slippe gjennom og ned til bakken. Dette er spesielt et problem fra september til november hvert år, når vi har det velkjente hullet i ozonlaget over et stort område på den sørlige halvkule. Ozonlaget på den nordlige halvkule kan også svekkes om vinteren og våren, men i mindre grad enn over Sydpolen. Ozonhullet oppstår som følge av utslipp av ozonnedbrytende gasser, hvor de viktigste er klorfluorkarboner (KFK-gasser) fra industriutslipp.
  • I likhet med for eksempel karbondioksid (CO2) og metan (CH4) er ozon en drivhusgass. Drivhusgassene hindrer varmestråling i å slippe ut av jordas atmosfære. Ozon slippes ikke ut direkte, men dannes kjemisk i atmosfæren. I troposfæren, området mellom bakken og stratosfæren, blir det dannet ozon når det slippes ut gasser som karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx) og hydrokarboner. Siden førindustriell tid har mengden ozon i troposfæren økt betydelig og bidratt til forsterket drivhuseffekt. Redusert ozon i stratosfæren har også endret drivhuseffekten, men motsatt av økningen fra troposfæreozon.
  • Ozonforurensning er et annet miljøproblem. Ozon er en giftig gass, og i høye forekomster nær bakken, spesielt i nærheten av områder med store NOx-utslipp, kan det føre til luftveislidelser hos mennesker og dyr, samt skader på vegetasjon.
 
Ifølge FNs klimapanels femte hovedrapport står endring i ozon for det tredje største bidraget til menneskeskapt drivhuseffekt. Det er kun CO2 og metan som gir større bidrag. I bidraget fra ozon er det inkludert økning i troposfæren og reduksjon i stratosfæren. På den andre siden har ozon en gjennomsnittlig levetid i atmosfæren på bare noen få uker, i motsetning til mange av de andre drivhusgassene.
 

I motsetning til problemet med stadig økning i menneskeskapt drivhuseffekt blir ozonlagsproblematikken ansett som løst.

Øivind hodnebrog

 
Fordelingen av ozon i troposfæren er derfor variabel og avhenger av årstid, høyde og lokasjon. Målinger av ozon nær bakken tyder på at konsentrasjonen i Europa har mer enn doblet seg i løpet av det forrige århundret. De siste tiårene har bakkenært ozon øst i USA og vest i Europa stabilisert seg eller gått ned, mens konsentrasjonene har økt i Øst-Asia.
 
I motsetning til problemet med stadig økning i menneskeskapt drivhuseffekt blir ozonlagsproblematikken ansett som løst. Montrealprotokollen ble signert i 1987, og den bidro til raske og betydelige reduksjoner i utslipp av ozonnedbrytende gasser. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) anslår at ozonlaget vil være tilbake til normalen rundt år 2050. Selv om utslippene er lave i dag, tar det tid før de ozonnedbrytende gassene forsvinner fra atmosfæren, siden de ofte har svært lang levetid. Mange av disse gassene er også kraftige drivhusgasser, og Montrealprotokollen, som først og fremst skulle redde ozonlaget, har sannsynligvis derfor også hindret betydelig ekstra menneskeskapt drivhuseffekt.
 
 
Ozonlaget og drivhuseffekten

EFFEKTIV PROTOKOLL. Montreal protokollen har bidratt til reduserte utslipp av ozonnedbrytende gasser. I november 2012 var ozonhullet over Antarktis rekordlite. Illustrasjon: NASA

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 1, 2014