CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Vi bør ikke importere varer som ikke følger kravene til bærekraft og som kan gå inn i en sirkulær økonomi, mener forskere. Det vi bruker og kaster aller mest er mobiltelefoner.  Foto: Hege F. Andreassen

Vi bør ikke importere varer som ikke følger kravene til bærekraft og som kan gå inn i en sirkulær økonomi, mener forskere. Det vi bruker og kaster aller mest er mobiltelefoner.  Foto: Hege F. Andreassen

Ønsker lenger levetid på produktene

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 07.06.2021

Vi må reparere flere produkter, bruke dem lenger og kaste minst mulig. Forskere er klare i sin tale om hva som er målet. Veien dit er mer kronglete.

– Norge ligger ikke så godt an. Vi mangler ordentlige restriksjoner på hvordan vi skal nå de sirkulære målene. I Sverige har de blant annet mye bedre ordninger på reparasjoner. Vi håper regjeringens nye strategi om sirkulær økonomi tar tak i dette, sier Eléonore Maitre-Ekern på juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Hun har skrevet doktoravhandling om sirkulær økonomi og jobber nå på prosjekter om EUs regelverk.

– I EU er det mange lover som handler om avfall. Men målet må være å regulere produkter i større grad. Vi ønsker ikke gjenvinning, vi vil reparere produkter og bruke færre produkter i det lange løp, slår hun fast.

EUs regelverk har den siste tiden satt søkelyset på økodesign, ved å fastsette reguleringer og regler for design av produkter, slik at de skal ha lengst mulig levetid. Frem til nå er reguleringene knyttet til elektriske produkter som vaskemaskiner og tv-skjermer, men Maitre-Ekern håper EU-kommisjonen utvider til tekstil og andre produkter også.

Norge på produksjonstoppen

Maja van der Velden er professor på Institutt for informatikk på UiO og jobber med bærekraftig digitalisering. Hun ser på livssyklusen til elektroniske produkter.

– Resirkulering er vel og bra, men det må være siste steg – det forlenger ikke et produkts liv. Vi bør jobbe mot en bærekraftig sirkulærøkonomi, som forlenger levetiden til produktene, sier van der Velden, som mener at det mest bærekraftige du kan gjøre er å erstatte enkeltdeler eller reparere.

Norge er blant de beste i klassen til å resirkulere elektronikk. Vi leverer ofte inn gammelt når vi kjøper nytt. Men vi er også landet i verden som produserer mest el-avfall per person. 26 kg per år per person kastes her i landet.

– Mange kaster faktisk gamle tv’er når det er VM i fotball eller ski, for å ha en ny og størst mulig tv for anledningen. Det er jo ikke bra, sier van der Velden.

Men produktene som byttes ut og kastes mest, er mobiltelefoner. Her har det imidlertid skjedd en endring de siste årene.

– I starten ble smarttelefoner i snitt byttet ut etter 18 måneder. Nå er de mye dyrere og beholdes derfor lenger, selv om skjermen er litt knust, sier forskeren.

Hun er opptatt av at vi klarer å lage de lokale sirklene.

– Deler av min ødelagte mobiltelefon skal kunne ende opp i en vindmølle. Klarer vi det, får vi en mer sirkulær økonomi, sier hun.

Sender el-avfall til Ghana

Van der Velden har ledet et forskningsprosjekt om reparasjon og resirkulering av elektronikk i Ghana.

– Elektriske produkter som fortsatt fungerer, men som er kastet i rike land, sendes ofte til Ghana. Der brukes de, repareres, brukes og repareres igjen. Men det kommer en tid der disse produktene ikke lenger kan repareres, og det er fortsatt et problem. Resirkulering av el-avfall i Ghana er 95 prosent uregulert, manuelt arbeid med store helsemessige og miljømessige konsekvenser.

Maitre-Ekern legger vekt på at vi her i Norge og generelt i Europa må bruke den makten vi har, til å nekte import av varer som ikke følger kravene til bærekraft.

– Vi lager få produkter i Europa, og vi kan ikke sitte her og regulere hvordan produkter lages i Kina eller andre land. Men vi kan regulere hva vi importerer. Hvis ikke produktene følger krav til design, kan vi nekte å ta dem inn. På den måten kan vi som forbrukere også ta valg, sier hun.