CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klima og skogbevaring fikk mye oppmerksomhet under åpningsseremonien forrige uke. men nachspielet blir ikke nødvendigvis like glamorøst som festen. foto: Rodrigo Soldon @ flickr

klima og skogbevaring fikk mye oppmerksomhet under åpningsseremonien forrige uke. men nachspielet blir ikke nødvendigvis like glamorøst som festen. foto: Rodrigo Soldon @ flickr

OL-gull i nedhogde skoger

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 09.08.2016

I Brasils underskog foregår et fundamentalt politisk skifte. Og det er ikke grønt.

De fleste vet at det meste av verdens største regnskog, Amazonas, ligger i Brasil, landet som i disse dager arrangerer sommer-OL.

Færre vet at OL-byen Rio de Janeiro ligger midt i en tropisk skog. Dette skogsområdet kalles Mata Altantica; skogen ved Atlanterhavet. Mer enn 90 prosent av den originale Mata Atlantica er avskoget, men besøkende i Rio kan se konturene av den opprinnelige skogen om de besøker byens nasjonalpark Tijuca.

Gjennom regnskogsatsingen har Norge jobbet for at land som Brasil skal bevare den gjenværende regnskogen sin. De norske regnskogsmilliardene skal bidra til at klimagassutslippene fra avskoging reduseres og til at skogene får leve, også utenfor nasjonalparkene. 

Politisk uro øker avskogingen

Men det er ikke regnskog som har preget nyhetsbildet fra Brasil de siste ukene og månedene før OL. Da Brasil ble tildelt OL i 2009 så framtida lys ut. Brasil hadde sterk økonomisk vekst, avskogingen var på vei ned, og den populære arbeiderpartiregjeringen hadde redusert fattigdommen betydelig gjennom nye statlige programmer.

Nå ser bildet helt annerledes ut. Dilma Rousseff, den upopulære presidenten fra nettopp arbeidernes parti, har blitt suspendert i påvente av riksrett, hele regjeringen er byttet ut, økonomien er i resesjon og mange av landets ledende politikere fra flere partier er enten tiltalt eller under etterforskning i en enorm korrupsjonsskandale som ser ut til å vokse dag for dag.

Dette burde også bekymre norske myndigheter og norske skattebetalere som har lovet å finansiere regnskogsatsingen fram til 2020. Forskere ved universitetet i Brasilia har nemlig funnet en sammenheng mellom politiske skifter og økt avskoging i Brasil.

I 1995 og 2004 toppet brasilianske klimagassutslipp seg. Rett før, i 1994 og 2002, var det parlamentsvalg. Begge endte i maktskifte. Kilde: SEEG

Når et nytt parti kommer til makten i Brasil, er det vanlig å skifte ut store deler av administrasjonen i departementer og direktorater, ikke bare toppolitikerne slik vi er vant til i Norge. Denne prosessen tar tid, og denne tiden vet de som tjener på avskoging å utnytte.

De to avskogingstoppene i 1995 og 2004 kom etter nasjonale valg i 1994 og 2002 der det sittende partiet mistet makten og en ny administrasjon tok over. Sammenhengen mellom politisk skifte og avskoging kan gjerne slå til denne gangen også. Derfor er det viktig å følge med på hva som skjer på skogfronten i Brasil framover.

To ting er sikre: OL-gull og brasiliansk fest blir det helt sikkert i Rio, og den politiske krisen vil vedvare også etter lekene. Det siste er farlig for Brasils grønne skoger.

Paris-løftet under press

Klimaolympiaden, FNs klimakonvensjon, kommer også til å kreve sitt av Brasil. Landet har, som sitt bidrag til Paris-avtalen (sin NDC), lovet å kutte klimagassutslipp med 43 prosent i forhold til 2005-nivå innen 2030. Brasils klimamål er dermed mer ambisiøst enn USAs, og ikke så langt unna EUs. Størsteparten av kuttet skal gjøres ved å begrense utslipp fra nettopp arealbruksendringer, som for eksempel avskoging for jordbruksformål.

Paris-målet henger sammen med landets mål om å få slutt på ulovlig avskoging innen 2030, en jobb som er vanskelig i seg selv. Dessuten stiller framtredende forskere spørsmål ved om eksisterende virkemidler og tiltak vil være tilstrekkelige for å nå utslippsmålene. I en artikkel i Science hevder forskere at smutthull i lovgivningen gjør at 92 millioner hektar naturlig vegetasjon kan avskoges lovlig. Det kan gjøre det vanskelig for Brasil å nå NDCen.

Disse forskningsfunnene har ført til en kontrovers i Brasil. Det brasilianske miljøverndepartementet avviser studien som en «modelleringsantakelse», og støtter seg i stedet til en annen modell som viser at Brasil vil nå målene sine med eksisterende virkemidler og tiltak. Flere forskere er imidlertid sterkt kritiske til modellen myndighetene benytter, og mener Brasil ikke vil kunne nå Paris-målene sine uten ytterligere tiltak og virkemidler.

Usikkerheten blir ikke mindre av at Thelma Krug, den nye direktøren for reduksjon av avskoging i Brasil og en av nestlederne i FNs klimapanel, for et års tid siden i sin daværende stilling uttalte offentlig at det kan være «irrelevant» å redusere avskoging i Brasil i møte med økende utslipp i Kina.

I sum betyr dette at vi ikke kan ta for gitt at Brasil kommer til å oppfylle løftene sine i Paris-avtalen. Det politiske kaoset kombinert med den dype økonomiske krisen gjør det vanskeligere for myndighetene å nå målsetningene.

Men akkurat nå er det sommer, sol og OL-fest som står øverst på agendaen. I et område som tidligere var dekket av regnskog.

 

Brasils klimagassutslipp

  • Brasil er verdens femte eller sjette største utslippsnasjon av drivhusgasser (avhengig av om vi regner med metan eller ikke).
  • Utslippsmiksen skiller seg fra den norske med større utslipp av metan og lystgass. Landet har en stor landbrukssektor med mye biff- og soyaproduksjon.
  • Energi er en annen sektor med store utslipp, fra industri og husholdninger.
  • I tillegg fører avskoging av regnskog til store karbondioksidutslipp. I mange år var utslippene fra avskoging større enn alle de andre utslippene.
  • Utslippene fra avskoging toppet seg i 2004, og siden har de gått kraftig ned som en følge av en rekke tiltak og virkemidler. Nå kommer ca. én tredjedel av Brasils utslipp fra avskoging, én tredjedel fra energisektoren, og én tredjedel fra jordbrukssektoren.
  • I 2008 innledet Norge et samarbeid med Brasil om et resultatbasert bidrag til Brasils arbeid mot avskoging. Til nå har vi utbetalt 1 milliard USD (6,49 milliarder NOK) til Brasil for oppnådde resultater.
  • På Paris-toppmøtet i fjor forlenget Brasil og Norge skogsamarbeidet fram til 2020.