CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
utendørsaktiviteten i Oslo økte med nærmere 300 prosent etter nedstengingen ifølge norsk insititutt for naturforskning. Foto: eilif ursin reed

utendørsaktiviteten i Oslo økte med nærmere 300 prosent etter nedstengingen ifølge norsk insititutt for naturforskning. Foto: eilif ursin reed

Norge: Utslipp og aktivitet under korona

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 15.06.2020

Hvilken effekt har pandemien hatt på atferd og utslipp av klimagasser i Norge? CICERO-forsker Robbie Andrew har trålet igjennom offentlige datasett på jakt etter svar. 

2020 vil bli husket som året da en global pandemi snudde samfunnet på hodet. I Norge kan det foreløpig se ut som om en tidlig og relativt omfattende nedstengning av samfunnet – kombinert med en bred støtte av tiltakene, økonomiske støttepakker og et effektivt helsesystem, har avverget de største helsemessige konsekvensene. Samtidig har de inngripende tiltakene hatt økonomiske, sosiale, psykiske og miljømessige konsekvenser.

Det finnes per i dag ingen offisielle estimater for hva Norges klimagassutslipp vil bli for 2020. Disse vil ikke komme før i midten av neste år. I mellomtiden må vi ty til de dataene og den kunnskapen vi har tilgjengelig, og gjøre noen overslag basert på disse.

Kort oppsummert:

Med små endringer i utslipp fra kraftsektoren, rundt 20 prosent reduksjon i forbrenningen av flytende drivstoff, noe reduksjon i metallproduksjonen og liten endring i landbruket, kan utslippene ha gått ned 10 prosent i april og mai, sammenlignet med året før. Men allerede nå i juni, antar vi at utslippene er tilbake til normalnivå, etter hvert som samfunnet åpnes gradvis opp.

Se også Statistisk sentralbyrås utmerkede samleside om konsekvensene av pandemien i Norge.

Den nedstengte økonomien

De fleste bedrifter og arbeidsplasser som ble stengt ned i mars, var steder som enten samlet mange mennesker, eller hvor det var stor gjennomtrekk av folk. Her snakker vi hovedsakelig om service-sektoren, som ikke bruker store mengder energi sammenlignet med for eksempel et stålverk. Den energien de bruker, kommer i tillegg hovedsakelig fra vannkraft. Å stenge ned denne delen av økonomien har dermed begrenset direkte effekt på utslipp. Men det at folk ikke reiser for å forbruke, fører likevel til at utslippene blir mindre.

Industribedrifter fikk ingen pålegg om å stenge ned, og med visse justeringer (f.eks smittevern blant de ansatte), har de vært i stand til å fortsette som før, med unntak av de tilfellene hvor eksportmarkedet er påvirket.

Innetid

Her ser vi tydeligst effekt på utslipp. Når folk er hjemme, så pendler de ikke til og fra jobb. Selv om «hjemmekontor» ikke var et reelt valg for alle, har veldig mange jobbet hjemmefra. 

Allerede tidlig i pandemien offentliggjorde både Google og Apple data samlet inn fra mobiltelefonene våre. Slik skulle teknologigiantene bistå myndighetene i å spore hvorvidt tiltakene de innførte virket etter hensikten.

Figuren under viser hvordan atferden vår endret seg da Norge stengte i midten av mars. Helge- og helligdager er fjernet for å gjøre mønsteret tydeligere. Prosenttallene indikerer endring fra en normalsituasjon.

 

Vi ser en topp i besøk til matbutikkene like etter offentliggjøringen av nedstengningen 12. mars. Riktignok er ikke denne toppen mye større enn antall besøk før vanlige helger og langhelger. Og vi ser at vi tilbringer mindre tid på jobb og mer tid hjemme.

Mer tid hjemme, betyr mindre tid i bilen. Dette ser vi tegn til i bensinsalget. Det ble solgt 21 prosent mindre drivstoff i Norge i april. Statistisk sentralbyrå har estimert at utslippene fra veitransport i april var 20 prosent lavere enn på samme tid året før.

 

Reiserestriksjonene hadde også store konsekvenser for flytrafikken i Norge. Antall passasjerer gikk ned med 87 prosent, mens antall flyvninger gikk ned med 54 prosent. Grunnen til at det er stor forskjell på disse tallene, er at flere fly hadde veldig få passasjerer.

 

Stengte grenser

Antallet reisende fra utlandet til Norge gikk ned med 98,8 prosent i april.

 

Dagsturer over grensen gikk ned dramatisk.

 

Jeg har ikke sett noen tall på CO2-utslipp fra svenskehandel-turer (nordmenn foretar i snitt tre millioner dagsturer til Sverige per år). De som handler i Sverige bor som regel nær grensen, og reisene til Sverige er nok byttet ut med kortere turer til butikker i Norge.

Mat

Selv om matbutikkene ikke stengte, var det mange som valgte å handle varene på nett og få dem levert på døra. Denne trenden startet flere uker før nedstengningen. At mange får levert maten med en varebil, skaper mindre utslipp enn hvis de samme folkene kjører hver sin bil til butikken. Så her er det potensiale for utslippskutt, om enn ikke store.

Dagligvarehandelen har økt med 13 prosent og stengte restauranter har ført til at vi lager mer mat hjemme. Dersom det fører til mer matproduksjon i Norge, vil dette også medføre større utslipp. Økningen i dagligvarehandelen er tydeligst i områdene rundt svenskegrensa.

Korona har visstnok også gitt oss smaken på rotfrukter, som så en voldsom vekst.

Trening

Norsk institutt for naturforskning har analysert data fra treningsappen STRAVA, og registrert at utendørsaktiviteten i Oslo økte med nærmere 300 prosent etter nedstengingen. I figuren under viser den blå kurven økningen i aktivitet som fulgte av nedstengingen.

 

Gasseksport

En betydelig nedgang i elektrisitetsforbruket i EU, førte til at flytende naturgass (lng) gikk kraftig ned i pris. Kombinert med en svak krone innebar dette nedgang i inntekter. Om dette også innebærer redusert produksjon, har jeg ikke klart å finne ut. Men hvis det er tilfellet vil det også bety lavere utslipp. Figuren under viser LNG-priser i EU (Kilde: Fitch Ratings).

 

Skipstrafikk

Cruisetrafikken bruker vanligvis å ta seg opp i mai. I år er imidlertid utslippene fra cruiseskip langs norskekysten redusert med 59 prosent i mai, ifølge havbase.no. Det er liten forskjell i utslipp fra fraktskip, fiskebåter eller olje og gassindustrien. (Data fra havbase.no)

 

Strømforbruk som normalt

I Norge kommer nesten all strøm fra vannkraft, og har derfor ikke mye å si for klimagassutslippene, men la oss likevel se hva tallene sier om strømproduksjonen i Norge.

Figuren under viser at sett bort fra lavere forbruk i januar, på grunn av en mild vinter, så har ikke strømforbruket i Norge vært veldig annerledes denne våren. Mye tyder på at lys, varme og industrielle prosesser har gått som normalt.

 

 

Teksten er bearbeidet og forkortet av kommunikasjonsavdelingen.