CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Norge på batteri

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 07.09.2009

Hva skjer dersom Norge legger til rette for en storstilt satsning på elektriske biler?

I 2020 kjø­rer den jevne nordmann omkring i elektrisk bil. Hun gjør det fordi det lønner seg, fordi det er bedre for miljø­et – og fordi det er praktisk gjennomførbart. Dette er utgangspunktet for et fireårig forskningsarbeid ledet av SINTEF.

Konsekvenser av endring

Hva blir følgene av at nesten en tredel bytter ut bensin- eller dieselbilen med et elektrisk kjø­retøy? Fram til 2013 skal forskere ved SINTEF Energiforskning i samarbeid med NTNU, BKK Nett, Eidsiva Energi, Trønder Energi, NTE og Miljø Innovasjon Grenland finne ut hva som må til for at nordmenn kjø­per og kjø­rer elbiler innen 2020. Må­let er å lage grunnlag for en pilot der en bilpark med stor andel elektrifiserte kjø­retøy prø­ves ut i praksis.
 
– Prosjektet er tverrfaglig fordi vi ønsker å sette sammen kunnskap fra flere miljø­er. Vi vil vite miljø­effekten av å bytte til elektrifiserte biler, vi vil finne ut hva som skal til for at kundene vil kjø­pe slike biler – og vi vil vurdere virkningen på kraftsystemet, sier prosjektleder Gerd Solem ved SINTEF Energiforskning.

Nok strøm

Kommer en slik drivstoffrevolusjon til å ramme strømforsyningen – og får overgangen alvorlige følger for samfunnet? Dette er spørsmål forskerne skal finne svar på.
 
– Kraftbalansen er ikke noe problem. Vi er i oppbyggingsfasen på miljø­vennlig strøm. Selv om strømforbruket øker, kommer ikke elektrifisering av bilparken til å gi energimessige konsekvenser som ikke kan håndteres, sier Gerd Solem.
 
Ifølge Solem trenger vi heller ikke frykte at en elektrifisert bilframtid blir det samme som å kjø­re bil på kull.
 
– Vi kan på­vise at selv om du er i Europa og lader bilen, så vil det være positivt med elektrisk bil selv om du lader i et land uten fornybar kraft.
Hvem eier strømmen?
Men selv om vi har nok strøm til framtidens biler, betyr ikke det at kraftbransjen ikke får utfordringer:
 
– Vi vil se på hvilken på­virkning elektrifiserte kjø­retøy har på strømnettet. Her blir spørsmå­let for eksempel hvor bilistene kobler opp bilen for lading. Ladestedet skal være sikkert, og bilistene skal ha mulighet til å lade opp bilen så mye de trenger på en akseptabel tid, sier Solem.
 
Den mobile strømkunden er en utfordring som en elektrifisert bilpark vil bringe med seg. Hvem som skal betale for strømmen vi lader opp med, er enda et spørsmål som E-Car-prosjektet vil stille.
 
– Hvis du har strømuttak koblet til ditt eget strømabonnement, er det én ting. Men hva hvis du bor i et sameie eller lader bilen når du er ute og handler? Noen må si noe om hvor mye dette kan bety og hvem som skal betale for strømmen, sier Gerd Solem.

Bilistenes valg

E-Car-prosjektet skal ikke nøye seg med forskernes vurderinger. Prosjektet ønsker også å få en pekepinn om hvorvidt framtidens bilkunder faktisk kommer til å velge en elektrisk bil eller en elektrifisert hybridbil. Forskerne vil også gjerne finne ut hva bilistene tenker at de skal bruke bilen til. Innenfor prosjektet ligger dessuten en diskusjon om økonomiske og tekniske krav knyttet til ladestasjoner, og en klarering av roller og et forslag til organisatoriske løsninger. Også den totale klima- og miljø­på­virkningen fra elektriske biler og hybridbiler skal analyseres i E-Car gjennom livssyklusanalyser.
Norge på batteri

ENDRING. Hva skjer hvis en tredel av oss bytter fra bensin- og dieselbiler til elektriske kjø­retøy og elektrifiserte hybridbiler? Et prosjekt innenfor forskningsprogrammet Fremtidens rene energisystem (RENERGI) analyserer blant annet på­virkning på strømforbruk og konsekvenser for miljø. Og de spør etter bilistenes preferanser. Foto: Crestock

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 4, 2009