CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
foto: Tufrtonic10000/creative commons

foto: Tufrtonic10000/creative commons

–Norge bør la olja ligge av klimahensyn

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 29.09.2016

Det mener Paul Ekins, professor i bærekraftøkonomi ved University College London. Ifølge hans forskning er olje i arktiske områder blant de fossile energiressursene som trolig bør bli liggende i bakken i en verden som når togradersmålet.

Klimapolitikken har tradisjonelt vært innrettet mot å begrense etterspørselen etter fossil energi, for eksempel gjennom å erstatte bilbruk med kollektivtransport eller utvikle fornybare energikilder. De siste årene har det imidlertid vært økende interesse for å legge begrensninger også på tilbudet av kull, olje og gass.

Men hvordan er det mulig å få land til å la verdifulle fossile ressurser bli liggende urørt, og hva er klimaeffekten av slike tiltak? Dette var tema for den internasjonale konferansen «Fossil Fuel Supply and Climate Policy», som nylig ble arrangert ved Oxford University.

Den økende interessen for å begrense produksjonen av fossil energi har sammenheng med det såkalte karbonbudsjettet som ble lansert som begrep i FNs klimapanels femte hovedrapport. Karbonbudsjettet viser at det allerede er oppdaget større reserver av olje, kull og gass enn det som kan brennes dersom temperaturstigningen skal holdes under to grader.

Hvordan er det mulig å få land til å la verdifulle fossile ressurser bli liggende urørt?

bård lahn

At store deler av verdens fossile energiressurser må bli liggende i bakken, reiser imidlertid mange spørsmål om hvem som bør ta ansvar for å la sine ressurser ligge urørt og hvilke politiske tiltak som mest effektivt kan bidra til dette.

Norge bør være første land til å la olje ligge

Under konferansen i Oxford presenterte professor Paul Ekins ved University College London en studie han har utført sammen med Christophe McGlade i Det internasjonale energibyrået (IEA). Den viser at olje i arktiske områder er blant de fossile energiressursene som trolig bør bli liggende i bakken i en verden som når togradersmålet. I diskusjonen hevdet Ekins at Norge burde være det første landet som aksepterer å la noen oljeressurser bli liggende, med tanke på de store inntektene vi allerede har hatt fra olje- og gassvirksomhet.

Statoil, som også var representert på konferansen, viste på sin side til at norske oljeressurser er billigere enn andre ressurser i Arktis, og at norske oljeselskaper tar sikte på å være verdensledende i produksjon av olje og gass med lave utslipp.

Konferansen viste at det er stor interesse internasjonalt for veivalgene Norge gjør i olje- og klimapolitikken framover. Norge har markert seg med store klimapolitiske ambisjoner, og mange har lagt merke til initiativ som å trekke oljefondet ut av investeringer i kullsektoren. Samtidig gjøres stadig nye arealer tilgjengelig for olje- og gassleting, senest i forslaget om en 24. konsesjonsrunde som regjeringen presenterte tidligere i september.

 

 Karbonbudsjettet og temperaturgrenser

Karbonbudsjettet tilsier at vi har en en viss mengde karbon som kan slippes ut i atmosfæren før vi passerer grensen for 1,5 eller 2 graders oppvarming. Figur: Robbie Andrew / Eilif Ursin Reed

 

Konferansen i Oxford markerer starten på et forskningsprosjekt CICERO skal gjennomføre sammen med blant andre Stockholm Environment Institute og University of Cape Town for å vurdere mulighetene for produksjonsbegrensende tiltak som en del av nasjonal klimapolitikk – både i oljeproduserende land som Norge og hos kullprodusenter som Sør-Afrika. Prosjektet vil se nærmere på de politiske strukturene som definerer landenes energi- og klimapolitikk, og hvordan ulike forslag for produksjonsbegrensende klimatiltak kan fungere i møte med disse strukturene.