CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Politisk hengemyr på tinget. Ingen ny myrpolitikk med det første. foto: CICERO

Politisk hengemyr på tinget. Ingen ny myrpolitikk med det første. foto: CICERO

Myr, mi myr!

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 26.06.2015

I juni diskuterte stortingsrepresentantene verning av myr. Diskusjonen avdekket en tverrpolitisk kjærlighet for myrull og overraskende detaljkunnskap om myras kulturhistorie. 

Bakgrunnen for diskusjonen var et forslag fra Venstre om å forvalte norsk myr mer helhetlig og langsiktig. 

Myra er et viktig karbonlager. Nede i myrmørket går nedbrytningen av organisk materiale svært langsomt, og det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. Denne torven lagrer karbon. Når myra grøftes og dreneres, dør torvmosene i overflaten og karbonfangsten stanser opp. I tillegg vil torva nede i myra begynne å omdannes og lekke store mengder karbon, både i form av CO2 og lystgass.

Samtidig er det å gjøre om myr til jordbruksområder en utbredt praksis, spesielt i Nord-Norge. Å stramme inn lovverket kan dermed også gå ut over matproduksjon og matsikkerhet.

Forslaget til Venstre ble ventelig myrdet, og den endelige beslutningen ble: «Stortinget ber regjeringen i stortingsmelding om handlingsplan for naturmangfold, stortingsmelding om landbruk og stortingsmelding om skog- og trenæring gjøre en vurdering av aktuelle problemstillinger knyttet til myr.» 

Her følger et kraftig redigert utdrag av myrpraten på Stortinget, full av triviakunnskap som du kan briljere med når du trasker over vidda i sommer. 

«Huldra forsvant» av Theodor Kittelsen. Uten ny myr-forvaltning forsvinner både huldre og myr, og vi blir sittende igjen med økte klimagassutslipp. 

Rasmus Hansson (MDG) slår an tonen

– Vi har vært vant til å behandle myr som et vasstrukkent uvesen som i beste fall kan tørkes, dyrkes eller brennes. Sumpskog har vært vassjuk skog, der man blir bløt på beina, og myr har i liten grad vært forstått som en verdi. 

– Myr er et av naturens underverker. Millioner av individer og 52 ulike arter av torvmose bygger, med én millimeter om året, myr som blir stadig tykkere gjennom tusener på tusener av år i landet vårt.

– I myras mangetusenårige dyp er det oksygenfritt, og der blir torvmosenes fotosyntetiserte karbon, som er fanget fra lufta, ikke brutt ned. Det blir heller ikke fortidas pollenarkiv, som gir oss enorm kunnskap om fortida, og for den sakens skyld heller ikke bronsealdermenn som måtte ha havnet nedi den myra av en eller annen grunn. Myras store mengder med lagret karbon holdes unna atmosfæren i, i et menneskelig perspektiv, all framtid.

De som ser godt etter, har jo opp gjennom årene sett en og annen hulder der også

Rasmus hansson, miljøpartiet de grønne

– I stedet for kortsiktige forsøk på å skape lønnsomhet ved å ødelegge myr, må vi behandle dem som økosystemer som kan gjøre det de er veldig gode til: Være viktig natur, ta vare på store arter, lagre enorme mengder med karbon og dempe flom. 

– Norsk myrnatur er, fordi den ligger langt nord og langt vest, er en helt spesiell variasjon i europeisk sammenheng. Myrene kjenner vi jo, med dansende tåkedis og vuggende myrull, og det gjør dem til vakre landskap for friluftselskende nordmenn.

– Og de som ser godt etter, har jo opp gjennom årene sett en og annen hulder der også.

 

Myrmenn. På 1800-tallet kjøpte borgere verdiløs myrjord for å få stemmerett. Nå jobber de folkevalgte for å beskytte den. Foto: CICERO

 

Steinar Reiten (KrF) setter myra i kulturhistorisk perspektiv

– Som historisk interessert kan jeg ikke la være å henlede oppmerksomheten på at myra som naturtype også har en helt spesiell plass i Norges konstitusjonelle historie:

«Myrmenn var et uttrykk som ble brukt om norske borgere som på 1880-tallet skaffet seg stemmerett ved å kjøpe verdiløs jord, gjerne myr. Praksisen har sin årsak i at Grunnloven fram til 1884 kun ga stemmerett til eiere av matrikulert jord.

Vi har vært opptatt av verdien av myr gjennom godt over 100 år

Ola elvestuen, venstre

– Det var Venstre som tok opp Marcus Thranes gamle idé om å kjøpe myrlapper til eiendomsløse. I lovverket fantes ingen krav til hvor store disse myrlappene skulle være. Arbeidersamfunnslederen Andreas Hølaas fra Kristiania var en av dem som ledet arbeidet med å registrere myrmenn. Christian Holtermann Knudsen, en av pionerne i arbeiderbevegelsen, organiserte for samme sak egne stemmerettstog 17. mai. Denne gangen greide ikke jurister å hindre slike oppkjøp og valget ble en stor seier for Venstre i 1882.»

– Slik sett, sett i en historisk og konstitusjonell sammenheng, er det jo både betimelig og forståelig at det er et knippe venstremenn som fremmer et forslag om vern av myr.

Har du hørt om Jødahlsmåsan? Det er et gigantisk myrområde mellom Ullensaker og Nes kommune, som står i fare for å forsvinne. Video: Stein Vegard Leidal .

 

Ola Elvestuen (V) kjenner myras verdi

– Vi har lange linjer i Venstre, og vi har vært opptatt av verdien av myr gjennom godt over 100 år, faktisk i hele partiets historie. Det gjentar seg også i dag. Sånn sett er det betimelig, siden det var Venstre som gikk inn for at man skulle ha mulighet for oppkjøp av myr, at det også er Venstre som ser på konsekvensene av politikken gjennom godt over 100 år, for hvordan vi nå må justere for å ivareta myr bedre i Norge. Verdien av myra ligger der, og den er vi bevisst på.

– Men så, for dette er viktig: Myr dekker cirka  åtte prosent av landarealet i Norge. Myr er definert som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Minst en tredjedel av det opprinnelige myrarealet under skoggrensen er brukt til landbruks- og utbyggingsformål i dag. 

En bølgende dyne av myrull, buldrende orrhaner og et spankulerende tranepar. Det er vakkert!

heikki eidsvoll holmås, sv

– Det er store verdier i norske myrer. De har vesentlig betydning for naturmangfoldet. Torvmoser ble nevnt spesielt. Myr har selvfølgelig også en viktig betydning for vannrensning som vannmagasin og ved å dempe flom, som jo er viktig, ikke minst i en tid hvor vi også må passe på klimatilpasning. Endringer vil komme, og vi må også ha bevissthet om myras rolle for å avdempe de endringene.

– Men først og fremst binder myra mye karbon. Karbon tilsvarende 300 000 tonn CO2 kan være lagret i flere meter dyp torv på bare én kvadratkilometer. Boreale skoger og deres myrer er et av verdens største karbonlagre og må forvaltes deretter. 

I Jødahlsmåsan er det lagret 293 000 tonn CO2-ekvivalenter

ola elvestuen, venstre

– Det overordnede ansvaret vi har i denne saken, er at vi må forvalte våre naturområder slik at de også binder mer karbon. Myr er en sentral naturtype som vi må forvalte på en god måte for å ivareta det karbonet som er lagret, og også for å binde mer.

– Dette handler både om klimatilpasning og om klimatiltak for å unngå økte utslipp av karbon, og det er store tall det er snakk om. I Jødahlsmåsan (ei myr, red. anm) er det lagret 293 000 tonn CO2-ekvivalenter, og når vi vet at det årlige utslippet i Oslo er ca. 1,3 millioner tonn, er dette et stort utslipp. En skal ha mange konkrete klimatiltak for å unngå så store utslipp som det her er snakk om.

Myren på Vidden utenfor Bergen. Foto: Morten Hoff / Creative Commons

 

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) lengter åpenbart hjem til Vidden

– Forestill deg at du går gjennom skogen, og så plutselig åpner myrvidden seg – med en bølgende dyne av myrull, buldrende orrhaner og et spankulerende tranepar. Det er vakkert! Myren er et fantastisk økosystem som uten å få noen som helst slags form for betaling lagrer enorme mengder karbon, demper flom og renser vann. Betalingen får først de som eier myren, dersom de ødelegger økosystemene. Det er et mylder av ulike planter der, sopp, insekter og fugler på og ved myren. Noen bor i skogen, men flyr ut på myren og finner mat. Myren har fantastiske og fascinerende bakterier som spiser metan. Den har lynraske øyenstikkere, og torvmosen har en helt spesiell struktur som lagrer og filtrerer vann. Dette er myren.

Jeg synes det er hyggelig å høre på Høyre når de snakker om myrenHeikki eidsvoll holmås, sv

– Miljødirektoratet sier i gap-rapporten – den som sier noe om hvor mye vi har igjen, og hvor mye som må gjøres for å nå Norges klimamål i 2020 – at vi bør la mer myr ligge, og at vi på det faktisk kan spare 40 000 tonn CO2 i årlige utslipp

– Jeg synes det er hyggelig å høre på Høyre når de snakker om myren, men jeg gremmer meg over at vi ikke får se den tilsvarende handlingen som det ville være logisk å følge opp de ordene med.

 

Statsråd Sylvi Listhaug (FrP) har vært en tur i Vesterålen

– Jeg er enig i at bevisstheten rundt disse verdiene bør økes, slik at man sikrer en god forvaltning av myrene. Men jeg mener at vi også må se dette spørsmålet i et annet viktig perspektiv – nemlig behovet for norsk matproduksjon. Alle de politiske partiene ønsker å øke norsk matproduksjon.

– Jeg var tidligere i vår på besøk i Vesterålen. Der fikk jeg kunnskap om at den eneste muligheten lokale bønder har til å dyrke nytt, er å dyrke myr. For strenge regler vil med andre ord frata enkelte bønder i Distrikts-Norge muligheten til å øke produksjonsgrunnlaget på gården sin.

Den eneste muligheten lokale bønder har til å dyrke nytt, er å dyrke myr

Sylvi listhaug, fremskrittspartiet, om bønder i vesterålen

– Det å frata dem muligheten til det vil ikke jeg uten videre si er positivt. Så vet vi også at myr har en viktig funksjon, og derfor mener jeg at man må avveie ulike hensyn i de ulike sakene. Mange steder vil det være det riktige å gjøre. Politikk handler om å avveie ulike hensyn. Vi ønsker i denne salen økt matproduksjon. Vi ønsker også å ta vare på myr. Da mener jeg det å finne en god balansegang er det viktigste framover.

 

 

Referanser