CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Våt, våtere. Nedbøren har økt med nesten tjue prosent siden 1900. og det blir stadig våtere. Foto: 

Våt, våtere. Nedbøren har økt med nesten tjue prosent siden 1900. og det blir stadig våtere. Foto: 

Mye vær og mye vann

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 27.10.2015

Rapporten «Klima i Norge 2100 – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015» er krystallklar i sin konklusjon: Vann blir en utfordring for det norske samfunnet.

Forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret representert ved Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret, samt Kartverket, har gått sammen om å beskrive klimautviklingen i Norge i fortid, nåtid og fremtid.

Klimautviklingen framover er overveiende basert på de globale klimafremskrivningene fra 5. hovedrapport fra FNs klimapanel. Resultatene av beregningene for Norge bekrefter i stor grad det vi har sett tidligere, men med ny kunnskap hefter det nå mindre usikkerhet ved resultatene enn forrige gang.

Observerte endringer

Analyser viser at i løpet av de siste 115 årene har Norge i gjennomsnitt blitt cirka én grad varmere. I løpet av de siste 15 årene har gjennomsnittstemperaturen økt med nesten en halv grad. Også nedbøren har økt – med over 18 prosent siden 1900. Målinger av korttidsnedbør de siste 50 år tyder på en større økning enn i middelnedbøren.

Endringer i klima og hydrologi, også i Norge, vil bli store dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig.

Vannføringen i elvene om vinteren og våren har økt fordi mer av nedbøren kommer som regn. Dessuten har hyppigheten av regnflommer økt, snøsmelteflommene kommer tidligere og snøsesongen har blitt kortere i lavlandet.

Klimagassutslippene avgjør

Klimaframskrivningene viser at de observerte endringene vil fortsette. Hvor mye er avhengig av hvor store de globale klimagassutslippene blir, eller hvilke «Representative Concentration Pathways» (RCPer) som ligger til grunn.

Om vi fortsetter utslippsøkningene som hittil (RCP8.5)

Endringer i klima og hydrologi, også i Norge, vil bli store dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig. For det høye scenarioet (RCP8.5) gir 80 prosent av framskrivningene en økning i gjennomsnittstemperaturen for Norge fra 1971-2000 til 2071-2100 mellom 3,3 og 6,4 oC (medianverdi cirka 4,5 oC). Temperaturøkningen blir større i nord enn i sør.

Menneskeskapte utslipp av klimagasser beregnes i Norge å føre til varmere klima, mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå.

Tilsvarende beregnet nedbørøkning ligger mellom sju og 23 prosent (medianverdi 18 prosent), og nedbøren vil øke i hele landet. I rapporten er også «ekstremnedbør» analysert. For nedbørepisoder som i dagens klima i gjennomsnitt bare forekommer cirka 2 ganger per år forventes frekvensen i gjennomsnitt for Norge å øke med nesten 90 prosent under et høyt scenario (medianverdi). For mer ekstreme verdier (for eksempel 200 års gjentaksintervall) tilsier beregningene at økningen blir større.

Med stigende temperatur vil snøsesongen generelt bli kortere i hele landet mot slutten av århundret. I kystnære lavlandsområder kan vi antakelig se langt etter skiføre hvis klimagassutslippene fortsetter å øke som før. Endringer i nedbør, temperatur og snøforhold vil også gi endringer i flomforholdene i hele landet. Når temperaturen øker og mer av nedbøren kommer som regn, vil stadig flere flommer skyldes regn og stadig færre snøsmelting.

Havnivået beregnes å øke med mellom 15 og 55 cm avhengig av lokalitet.

I de store elvene som domineres av snøsmelteflommer i dag ventes mindre flommer. Sannsynligheten for å få regn samtidig i flere høydenivåer øker og i elver som i dag domineres av regnflommer vil vi få større flommer. Særlig små bekker og elver som responderer raskt på regn vil være utsatt ettersom vi får stadig flere lokale, intense regnepisoder. Tettbygde strøk og byer kan bli særlig utsatt for økte skader som følge av flere styrtregnepisoder.

Havnivået beregnes å øke med mellom 15 og 55 cm avhengig av lokalitet. Det er gjort helt nye analyser av havnivåstigning som er beskrevet i detalj i rapporten «Sea Level Change for Norway».

Om usikkerhet

Alle beregningene av framtidsklima er usikre, i stor grad fordi vi ikke vet hvor store våre utslipp av klimagasser vil bli framover, men også fordi vi ikke er sikre på hvor følsomt klimasystemet er, og fordi vi ikke vet hvordan naturlige klimaendringer og interne variasjonene i klimasystemet vil slå ut. På kort sikt vil nesten alltid tilfeldige naturlige variasjoner dominere over de mer gradvise klimaendringene. Det er også slik at usikkerheten øker når man går ned i romlig skala og tidsskala. For en del variable beregner vi endringene som overstiger den naturlige klimavariabilitet på 50-100 års sikt. Dette er de «robuste signalene» som gjelder temperatur, nedbør, sesongavrenning, permafrost, sjøtemperatur, sjøis og havnivå.

Hovedkonklusjon

Menneskeskapte utslipp av klimagasser beregnes i Norge å føre til varmere klima, mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. Hvor store klimaendringen blir, er kritisk avhengig av hvor store de globale klimagssutslippene blir framover. For Norge er det særlig endringer i nedbør, som gir overvanns- og flomproblemer og stigende havnivå som vil skape utfordringer for samfunnet. «Klima i Norge 2100» er et svært viktig grunnlag for det tilpasningsarbeidet myndigheter alle må gjøre for at Norge skal kunne tilpasse seg et klima i endring.

 

Om Norsk klimaservicesenter

Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeidsprosjekt mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og Uni Research. KSS har som oppgave å fremskaffe klimadata og forskning som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning. Rapporten «Klima i Norge 2100» en ny rapport om havnivåstigning finner du på KSS' nettsider.

Der finner du også klimaframskrivninger i et norgeskart med tilhørende graf. Verdiene i kartet presenteres som medianverdier beregnet fra et ensemble av ti klimaframskrivninger. Du kan selv velge geografisk område, scenario, årstid og klimaindeksen du er interessert i.