CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
mange opplever at urørt natur blir ødelagt av store vindkraftanlegg, og stiller seg derfor negativ til slik utbygging. Foto: iselin rønningsbakk

mange opplever at urørt natur blir ødelagt av store vindkraftanlegg, og stiller seg derfor negativ til slik utbygging. Foto: iselin rønningsbakk

Motbør for vindkraft på land

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 09.11.2020

Nordmenn er fortsatt positive til vindkraft, men støtten er på vei ned for anlegg på land. Eget strømforbruk er vi imidlertid ikke så opptatt av.

I CICEROs årlige klimaundersøkelse stilles befolkningen blant annet spørsmål om sin støtte til klimatiltak. Undersøkelsen viser at holdningene til vindkraft på land har endret seg de siste årene.

– Støtten til mer vindkraft på land er fortsatt større enn motstanden i befolkningen som helhet. Men årets data viser en betydelig nedgang i støtte, og oppgang i motstand, sier seniorforsker Marianne Aasen, som leder undersøkelsen og nå i høst er midt i årets analyse av data fra 4000 respondenter.

Hun opplever at problemstillingene rundt vindmøller er blitt tydeligere for folk, og viser til innsikt fra andre forskningsprosjekt ved CICERO (Winwind) som kan forklare nedgangen.

 

 

– For det første har en del vindkraftprosjekter, når de skal realiseres, endret seg fra den opprinnelige planen. Utviklingen i teknologi gjør at vindturbinene stadig blir større og mer effektive. Det trengs derfor færre av dem, men de plasseres litt annerledes i terrenget og er gjerne synligere fordi de er større. Da opplever folk at de er feilinformerte, sier Merethe Dotterud Leiren, som ledet WinWind-prosjektet. Hun trekker frem ytterligere to faktorer.

– Det ikke alle som oppfatter at de økonomiske gevinstene er rettferdig fordelt, og det spiller også en rolle at formålet og effekten av prosjektet ikke alltid er klart for folk. Skal krafta for eksempel brukes til egen industri eller skal den eksporteres? Vi ser også at det er stor skepsis hos den gruppen som vektlegger naturhensyn mer enn klima, og som opplever at urørt natur blir ødelagt av store vindkraftanlegg, sier Dotterud Leiren.

Resultatene fra årets klimaundersøkelse viser at det er forskjeller mellom grupper i befolkningen. For eksempel er det stor variasjon i støtte til vindkraft mellom velgergruppene til politiske partier. Geografisk ser vi også større motstand enn støtte i Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland, Agder og Trøndelag.

Positive til havvind

Når det gjelder vindkraft til havs, viser Aasen til en høyere og mer stabil aksept hos folk. I 2020 oppgir 65 prosent at de synes Norge bør øke vindkraftproduksjonen til havs.

­– Det kan være den positive innstillingen endres når vi får mer konkret kunnskap om miljøkonsekvenser og dilemmaer. Foreløpig ligger havvind langt frem i tid for folk, sier hun.

Respondentene er også spurt om de synes nordmenn bør redusere bruken av energi i egne hjem. Alle de tre siste årene har cirka 30 prosent av de spurte sagt at de synes vi bør det, mens rundt 25 prosent ikke er enige i et slikt behov. Størstedelen av de spurte stiller seg imidlertid nøytrale til spørsmålet om energibruk på hjemmebane.

Større er engasjementet når det gjelder spørsmålet om vi skal sende kraftoverskuddet vårt til kontinentet.

– Flertallet av de spurte er negative til å bygge ut vindkraft for eksport. Det kan komme av i en oppfatning om at vi i Norge ikke bør bygge ned vår natur som bidrag til energiomstilling på kontinentet, samt redsel for økte strømpriser, sier Aasen.

 

Andre kilder

  • CICERO-forskere står bak ny bok om støtteordninger for fornybar energi. Les mer om boken