CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
hva er veien videre for britisk klimapolitikk - fortsatt samarbeid med EU eller en egen klimalov? Foto: Transport for London.

hva er veien videre for britisk klimapolitikk - fortsatt samarbeid med EU eller en egen klimalov? Foto: Transport for London.

Brexit for klimapolitikken?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 05.07.2016

Klimatilhengere stiller spørsmålet hvordan en Brexit vil påvirke britisk klimapolitikk. Vil Storbritannia fortsette den europeiske klimapolitikken eller falle tilbake på sin egen klimalov?

I 2008 var Storbritannia en pioner som første land til å vedta en klimalov. Med mål om å kutte minst 80 prosent av klimagassutslippene fra 1990 til 2050, utmerket Storbritannia seg som en forkjemper for ambisiøse nasjonale klimamål. Landet har siden vært en pådriver for store mål i EU og andre stater.

Norsk modell avvises

Storbritannia har også bidratt sterkt til utformingen av tiltak som EUs felles handelssystem for CO2-kvoter. Brexit kan bety at Storbritannia får sin egen globale klimaforpliktelse. Landets bidrag til EUs målsettinger må i så fall omfordeles på de andre landene. Dersom EU ikke reduserer sitt overordnede mål, vil det bli langt vanskeligere å nå klimamålet om å kutte minst 40 prosent av utslippene innen 2030, som EU forpliktet seg til i forbindelse med Paris-avtalen i fjor vinter.

Påvirkningen går også i motsatt retning. EU har vært viktig for fornybar energi og klimapolitikk i Storbritannia på mange måter. EUs energi- og klimapakke har bidratt til å sette fokus på et europeisk sammenhengende energimarked og harmonisering av overføringsnettet for elektrisitet. Gjennom ulike utslippsreguleringer og retningslinjer for statsstøtte, har EU også påvirket beslutninger knyttet til hvilke energikilder som skal få støtte og hvordan støtten skal gis og til hvem.

Veien videre er avhengig av den framtidige samarbeidsavtalen med EU. Mange på Brexit-siden har uttalt at de ikke ønsker «Norge-alternativet» med EØS-medlemskap. Det betyr at Storbritannia kan falle fullt og helt tilbake på sin egen klimalov. Vil det i en slik situasjon fortsatt være politisk støtte for en ambisiøs klimapolitikk? En utfordring er at noe av drivet kan forsvinne, da klima er et internasjonalt spørsmål som et land ikke kan takle alene.

Fremmarsj av klimaskeptikere

Det er også en overlapp mellom velgere som uttrykker klimaskepsis og er for Brexit. Ingen av de mest fremtredende kandidatene for statsminister-posten, Theresa May og Michael Gove, har utmerket seg som tilhengere av grønne tiltak.

Usikkerhet for investorer 

Brexit kan også svekke investeringer i framtidens energisystem. Siden energiloven åpnet for privatisering av energisektoren i 1989, er fornybar teknologi avhengig av private investeringer. Brexit har ført til økt usikkerhet blant investorer. Det er nå usikkert om franskeide EDF ønsker å investere i Hinkley Point C-kjernekraftverket etter Brexit.

Selv om Storbritannias energi- og klimaminister, Amber Rudd, har uttalt at å forlate EUs interne marked ikke vil endre regjeringens ambisjoner om takle global oppvarming, innrømmer hun at arbeidet vil være langt vanskeligere. Utsiktene for lån til energi- og infrastrukturprosjekter hos den Europeiske investeringsbankenvil også påvirkes.

London har feber 

I det konservative partiet pågår en maktkamp om hvem som blir den nye statsminsteren etter David Cameron. I Labour er en lignende kamp på gang om partileder-vervet. To av Brexits frontfigurer har trukket seg. I gatene har tusenvis demonstrert for at Storbritannia skal bli i EU. Hva som skjer videre er avhengig av hvem som vil lede landet.

Storbritannia har en lang og usikker periode foran seg. Klima og energispørsmål står ikke øverst på den politiske agendaen.

Merethe Dotterud Leiren, senior researcher

Flertallet blant politikerne som sitter i parlamentet ønsker å forbli i EU. Brexit-motstandere og jurister påpeker at folkesavstemningens resultat ikke er juridisk bindende og at å utløse skilsmissen med EU (gjennom Artikkel 50) ikke kan skje uten avstemming i parlamentet.

Imidlertid har det også vært snakk om å avholde nyvalg for å gi ny statsminister legitimitet. Dette vil kunne gjøre Brexit-tilhengerne sterkere i parlamentet, men gitt dagens situasjon vil de fortsatt være i mindretall. Av den grunn vil den nye konservative statsministeren være avhengig av støtte fra Labour. Om Jeremy Corbyn trekker seg som partileder til fordel for en mer samlende frontfigur i Labour vil således også være av betydning.

Brexit har snudd det meste på hodet i britisk politikk. Storbritannia har en lang og usikker periode foran seg. Klima og energispørsmål står ikke øverst på den politiske agendaen. Samtidig er usikkerheten knyttet til framtidig politikk, lover og reguleringer ødeleggende for investeringer som bidrar til å redusere utslippene innenfor energisektoren.