CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: travelling luise / flickr

Foto: travelling luise / flickr

Mer enn katastrofer

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 23.10.2015

Klimaskapte hetebølger kan gi omfattende helseplager og sykefravær. Mange årsverk kan gå tapt om noen tiår.

Hetebølgen som rammet India og Pakistan i sommer, har gitt oss nok et dramatisk eksempel på hva klimaendringer kan føre med seg. Folk kollapser og dør i gatene, og det er lite et fra før overbelastet helsetilbud i fattige land kan gjøre.

At slikt også kan skje i våre nære omgivelser, fikk vi eksempel på i 2003, da hetebølgen tok livet av om lag 70.000 europeere.

Men som ved nesten alle hendelser som minner oss om klimaendringene, oppleves det som ganske fjernt. Asia er langt unna, og 2003 er lenge siden. Her hjemme lengter vi etter sol og varme. Dessuten rammes først og fremst de svake: De fattige og de eldste. Og de rammes av så mye. Det gjør ikke problemet mindre alvorlig, men det blir fjernere for oss.

Dramatikk og død trumfer det meste av nyheter, også i klimasaken. Samfunnet får da et snevert syn på hvilke virkninger klimaendringene kan få.

Vi hører om dødelighet under hetebølger og spredning av malaria. Andre helseeffekter og konsekvenser enn dødsfall hører vi lite om. Men de finnes.

Vi vet for eksempel at arbeidsproduktiviteten reduseres merkbart ved temperatur over et visst nivå, uten at det nødvendigvis registreres dødsfall.

Andre forhold vet vi mindre om: Endring i fuktighet kan påvirke folkehelsen uten at vi vet hvordan. Både UV-stråling og luftkvalitet endres med endringer i temperatur og fuktighet, med mulige helseeffekter. I tillegg kommer en lang rekke helsemessige utfordringer i kjølvannet av andre virkninger av klimaendringer, som spredning av smittebærere, endret vannkvalitet og naturulykker.

Helseeffektene av klimaendringer kan med andre ord være større enn vi tror.

I et forsøk på å anslå de samfunnsøkonomiske konsekvensene av helsemessige virkninger av klimaendringer for Europa, oppdaget vi at det ikke bare er mediene som er opptatt av katastrofer. Også innen forskningen dreier det seg først og fremst om hetebølger og malaria. Grunnen kan være at også forskere er opptatte av oppmerksomhet, men kanskje heller fordi det er blitt lettere å få midler til temaer som det er stor oppmerksomhet om. Forsøket ble derfor preget av mange antagelser og noe gjetning.

Studien egner seg først og fremst som en kartlegging av hva vi trenger mer kunnskap om, men gir også en indikasjon på mulig omfang.

Vi finner at naturulykker som flommer, storm og skred vil forårsake flest dødsfall, og hetebølger nest flest. Færre kuldeperioder trekker i motsatt retning, men virkningen er usikker, fordi den avhenger av hvilket temperaturnivå man er vant til, og vi venner oss fort til høyere temperaturer.

Økningen i infeksjonssykdommer kan bli markant, men fører ikke til mange dødsfall. Infeksjonssykdommer er, etter naturulykker, den viktigste årsaken til økt sykefravær og sykehusinnleggelser – og dermed det som gir de største samfunnsøkonomiske konsekvensene. I tillegg kommer produktivitetstap ved høye temperaturer, som kan være betydelig.

Helseeffekter alene kan føre til et tap på mellom 40 og 80 årsverk per 100.000 innbygger rundt 2100 dersom utslippene fortsetter å øke i samme tempo som nå.

Når vi regner på disse virkningene, finner vi at helseeffekter alene kan føre til et tap på mellom 40 og 80 årsverk per 100.000 innbygger rundt 2100 dersom utslippene fortsetter å øke i samme tempo som nå, og som gir en temperaturøkning på 3,5 til 4,5 grader. Til sammenligning førte hetebølgen i 2003 til 0,14 dødsfall per 100.000.

Dette er såpass kraftig at det kan få konsekvenser i arbeidsmarkedene. Med større fravær blir det mer knapphet på arbeidskraft, og dermed kan det bli lavere ledighet. Når helsekostnadene skal finansieres, kan virkningen imidlertid bli den motsatte, fordi økte sosiale kostnader gjør arbeidskraften dyrere. På den måten kan arbeidsmarkedstiltak bli en del av tilpasningsstrategien for klimaendringer.

De helsemessige konsekvensene av klimaendringer er langt mer omfattende enn katastrofene som vi hører om.

Denne kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv den 14. august 2015.