CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Menneskers “fotavtrykk” på tre fjerdedeler av landjorda

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 06.10.2016

En ny studie, basert på åtte datasett for menneskelige aktiviteter, viser at bare en liten del av landjorda kan sies å være uberørt av menneskelig aktivitet. «Fotavtrykket» økte fra 1993 til 2009 de fleste steder, blant annet i områder med høy biodiversitet. 

Det er ikke tvil om at menneskene påvirker svært store deler av jorda. Av den grunn har en begynt å omtale vår tid som antropocen. Påvirkningen viser seg gjerne i forringelse av miljøet som ved tilbakegang i bestander eller tap av arter. En kvantitativ beskrivelse basert på relativt lett tilgjengelige data, er imidlertid viktig for beslutningstakere.

Kvantitativ beskrivelse

Det har vært gjort forsøk på å kvantifisere påvirkningen tidligere, spesielt av Sanderson og medarbeidere i 2002. Nå har Oscar Venter ved University of Northern British Columbia, Canada og en lang rekke medarbeidere (inkludert Sanderson) kommet med en oppdatert analyse. De benytter åtte datasett som beskriver menneskelig aktivitet. Dataene, som både er fra satellittobservasjoner og fra observasjoner på bakken, omfatter: Bebyggede områder, dyrket mark, beiteland, folketetthet, elektrisk infrastruktur (nattlys), jernbaner, veier og vannveier benyttet til ferdsel.

For hver av disse har de laget et vektskjema for å angi menneskelig påvirkning. Dette kan være diskrete verdier, for eksempel gis områder som ansees som bebygget verdien 10, mens ubebyggede områder gis 0, eller kontinuerlige verdier, for eksempel er folketetthet angitt på en kontinuerlig skala fra 0 til 10. Samlet trykk beregnes ved å kombinere enkeltverdiene for ruter på én kvadratkilometer. Disse skaleres slik at maksimalverdien er 50. Detaljer er gitt i Venter og medarbeidere 2016b.

 

Det er ikke vanskelig å finne svakheter i metoden benyttet av Venter og medarbeidere. En kan for eksempel tenke seg at andre viktige data burde tas inkluderes. I en kommentarartikkel i Nature er Philip J. K. McGowan inne på dette. Han mener at å ta med overbeskatning av arter, blant annet på grunn av illegal handel med ville dyr og produkter av disse, vil kunne gi betydelige utslag i fotavtrykket. Dette bygger blant annet på en studie av årsaker til tap av arter nylig publisert i Nature av Sean Maxwell og medarbeidere. Å finne pålitelige data for dette, kan imidlertid være vanskelig. Også vektlegging av de ulike dataene, kan nok diskuteres. Likevel gir metoden et nyttig grunnlag som kan forbedres etter hvert som en får nye data.

Sammenlikning med visuelle observasjoner

Venter og medarbeidere kontrollerte «fotavtrykkmetoden» ved å sammenlikne verdiene med visuelle observasjoner av satellittbilder for 3114 tilfeldig valte ruter på én kvadratkilometer. Overensstemmelsen var generelt god. De største forskjellene var for løvskog og blandet skog i tempererte strøk og i boreal (nordlig) barskog. En fant også at «fotavtrykkmetoden» i noen tilfeller ikke viste påvirkning der satellittbildet viste det. Venter og medarbeidere skriver derfor at verdiene bør betraktes som konservative (forsiktige) estimater.

Betydelig og økende fotavtrykk

Venter og medarbeidere beregner at i 2009 var menneskenes fotavtrykk merkbart på 75 prosent av landjorda (utenom Antarktis). De største bidragene kommer fra folketetthet, veier og dyrket mark. Områder med ubetydelig fotavtrykk finner en nå bare ved nordlige breddegrader, i noen ørkener og i de fjerneste områder av regnskogen i Amazonas og Kongo, se figuren.

De beregnet også endringer i fotavtrykket fra 1993 og til 2009. I denne perioden har folketallet på jorda økt med 23 prosent og verdensøkonomien med 153 prosent, mens menneskenes fotavtrykk ikke har økt med mer enn 9 prosent. Det gir grunn til bekymring at trykket er intenst og økende i mange områder med høg biodiversitet. Forfatterne finner det imidlertid oppmuntrende at i noen land observerer de avtakende fotavtrykk. Dette gjelder de rikeste landene og land der det er streng kontroll med korrupsjon.

Venter og medarbeidere konkluderer med at selv om det er visse positive tegn i utviklingen, viser det faktum at menneskenes fotavtrykk er merkbart nesten over alt, de enorme utfordringer en har med å oppnå fortsatt sosioøkonomisk vekst uten utbredt forringelse av miljøet.

 

Referanser