CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
En gjennomgang av forskningslitteraturen på sosial aksept viser at en rettferdig prosess og en rettferdig fordeling av konsekvenser er svært viktig for folks holdninger til vindkraft. (Foto: Merethe dotterud leiren) 

En gjennomgang av forskningslitteraturen på sosial aksept viser at en rettferdig prosess og en rettferdig fordeling av konsekvenser er svært viktig for folks holdninger til vindkraft. (Foto: Merethe dotterud leiren) 

Lokale forhold og prosess avgjør holdninger til vindkraft

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 04.03.2019

Flertallet i Norge er positive til vindkraft på land, samtidig finnes det en økende mobilisering mot utbygging. - Vindkraft som idé er ikke det samme som et vindkraftanlegg, skriver Dotterud Leiren og Linnerud i denne kommentaren. 

 

En gjennomgang av forskningslitteraturen på sosial aksept viser at en rettferdig prosess og en rettferdig fordeling av konsekvenser er svært viktig for folks holdninger til vindkraft. En sentral utfordring framover er å finne løsninger for hvordan konflikter kan reduseres mellom ulike mål som klima og naturvern.

Positive nasjonalt, ikke nødvendigvis lokalt

I juni 2018 gjennomførte CICERO-forsker Marianne Aasen og Professor Arild Vatn ved NMBU en spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til klima. 4000 svarte på undersøkelsen på nett, og utvalget følger kjønns-, bosted og aldersfordelingen i befolkningen, bortsett fra en liten underrepresentasjon av de under 30 år.

De finner at flertallet av den norske befolkningen er positiv til norsk vindkraft. 64 prosent av de 4000 som svarte, oppgir at utsagnet «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land» stemmer svært godt eller ganske godt med egen oppfatning. At 64 prosent er positive til vindkraft er i tråd med hva andre undersøkelser viser, som valgundersøkelsen og medborgerundersøkelsen fra Universitetet i Bergen.

Vi kan likevel ikke konkludere at den storstilte utbyggingen av vindkraft som nå er i gang på land i Norge, har folket bak seg. Det er fordi nasjonal interesse for vindkraft i befolkningen, ikke nødvendigvis betyr at det er lokal interesse for vindkraft, og holdninger til vindkraft som idé er noe annet enn holdninger til konkrete vindkraftanlegg.

Holdninger varierer mellom land

For å bedre forstå hva som gjør at folk er positive eller negative til vindkraft, har vi foretatt en grundig gjennomgang av forskningslitteraturen på sosial aksept. Et funn som blir tydelig, er at vi ikke kan ta resultater fra andre land og forvente at det fungerer likt her i Norge. Holdninger til vindkraft er påvirket av en rekke faktorer og forhold som, for eksempel miljø-, økonomi- og samfunnseffekter, hvilke lover og regler som gjelder for vindkraft, utformingen av energimarkedet og individuelle kjennetegn (kjønn, alder, utdanning, politisk legning, verdisyn).

Naturvern vs. klima vs. økonomi

Det er imidlertid noen mønstre på tvers av land. Ett slik tydelig fellestrekk er at det er en konflikt mellom de som legger vekt på klima når de argumenterer for vindkraft, og de som vektlegger naturvern, som argumenterer mot. Andre grupper bruker arbeidsplasser og økonomiske ringvirkninger som argumenter for eller mot, avhengig av hvilke effekter de forventer.

Folk ønsker å bli hørt

Forskningen viser også at folk er opptatt av en rettferdig prosess. Det vil si at folk blir invitert til å delta, blir hørt og tatt på alvor, får tilgang på informasjon og at informasjonen ikke er feil. På hvilket tidspunkt folk opplever at de blir inkludert i prosessen er også viktig. I tilfeller hvor folk først blir invitert til å delta etter at en plan har blitt annonsert, trigges heller motstand.

Vi ser eksempler på konflikter som handler om prosess i Norge, for eksempel knyttet til at det er åpent for utbygger å endre teknologien etter at konsesjon er gitt. NVE ønsker på den måten å gi utbyggerene mulighet til å ta i bruk den best tilgjengelige teknologien på det tidspunktet prosjektet skal realiseres. Men når turbiner blir opp til 50 meter høyere enn i den opprinnelige planen, opplever folk at de er feilinformerte.

Rettferdig fordeling

Et annet tema, som det er mye fokus på i forskningslitteraturen, er om konsekvensene av vindkraftprosjekter er rettferdig fordelt – og da spesielt hvordan fordelingen er mellom investor og lokalsamfunnet. I Norge kan vertskommunene få inntekter gjennom eiendomsskatt, men vindkraftkommuner kommer mye dårligere ut enn kommuner med stor vannkraft, fordi det ikke er grunnrenteskatt på vindkraft, og fordi vindkraftkommuner ikke får billig konsesjonskraft.

Det er også et fokus på lokale økonomiske ringvirkninger. Vindkraftutbygging gir ofte økt sysselsetting og verdiskapning i utbyggingsfasen, spesielt i kommuner som fra før har etablerte og konkurransedyktige entreprenører med relevant kompetanse. Det er større usikkerhet knyttet til sysselsettingseffekten når byggefasen er over.

Hvem eier vindmøllene, og hva skal kraften brukes til?

Mange land forsøker å løse problemstillinger knyttet til fordeling ved å oppfordre til eller legge til rette for at flere innbyggere skal ta del på eiersiden. Internasjonal forskning viser at lokalt eierskap foretrekkes framfor nasjonalt eierskap. I Norge er investorene i hovedsak nasjonale og internasjonale selskaper. Det er ikke klart hvilken rolle dette spiller: Er nordmenn kritiske til at private, utenlandske selskaper tjener penger på å bygge ned naturen med vindkraft? Er nordmenn likegyldige til om investorene er internasjonale, så lenge de følger norsk lov? Eller oppfattes det positivt at utenlandske aktører investerer, fordi man ellers ikke ville ha fått noen investering?

Hva kraften skal brukes til påvirker også folks holdninger. Noen forskningsstudier viser at holdningen til vindkraft er mer positive dersom kraften brukes nasjonalt og bidrar til industriutvikling, enn dersom den eksporteres.

Vi vet ikke hvordan dette er i Norge. Vil holdningene til vindkraft påvirkes av om formålet er å bidra med klimavennlig kraft i Europa eller om formålet for eksempel er å elektrifisere nasjonal transport og industri?

Erfaring virker positivt

Mange studier viser at det å se hvordan vindkraft fungerer og å bli vant til vindkraft, gjør folk mer positivt innstilt. Den positive effekten av erfaring kan imidlertid erstattes med skepsis dersom folk opplever at vindkraftutbyggingen har nådd et metningspunkt der de bor. Et interessant funn, dokumentert av noen få, nye studier, er at mens folk virker mer skeptisk til at vindkraft bygges ut i områder der de har hytte eller driver med friluftsliv, enn der de bor.

Denne forskningen er finansiert av Europakommisjonen gjennom H2020-prosjektet WinWind.