CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Landbruk i klimaendringenes tid

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 18.08.2017

«Landbruk i klimaendringenes tid» var temaet for en frokostdebatt i regi av Utviklingsfondet som ble holdt på Klimahuset under Arendalsuka. 

Kisilu Musya, en kenyansk bonde, innledet med å fortelle om utfordringene han møter i et varmere og villere klima: Allerede nå har det begynt å bli mer usikkert og varierende når regntiden begynner og hvor lenge den varer, noe som gjør det vanskelig for bøndene å planlegge når de skal så og høste avlingene sine. Selv om bønder er vant til å måtte tilpasse seg til skiftende værforhold, merker de nå at de tiltakene som virket før ikke lenger er tilstrekkelige for å tilpasse seg.

Den norske melkebonden Erik Fløystad fulgte opp med å forklare hvordan incentiv- og tilskuddsordningene for norske bønder gjør det ulønnsomt å velge klimavennlig teknologi som solceller, klimavennlig gjødselhåndtering, biodiesel og bioplast.

Utviklingsfondet streamet arrangementet direkte på facebook

I debatten mellom Ane Kismul fra Bondelaget, Nina Bergan Holmelin fra CICERO og representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble det satt fokus på hvordan klimaendringene påvirker matsikkerheten både i Norge og i utviklingsland.

Gamle tilpasningstiltak fungerer ikke lenger.

kisilu musya, bonde i kenya

Høyere temperaturer vil gjøre det svært vanskelig å dyrke mat i tropiske områder, ettersom avlingene på viktig matkorn som hvete og mais reduseres kraftig når temperaturen stiger mye over 30 grader. Mer ustabile og endrede nedbørsmønstre skaper problemer med både tørke og flom til unormale tider, noe som igjen vil gi større variasjoner i verdens matproduksjon fra år til år.

FNs matorganisasjon, FAO, forventer at internasjonale matvarepriser kommer til å bli høye og ustabile i årene fremover. Dette vil skaper store problemer for verdens fattige, ikke bare for bønder, men også urbane fattige. Panelet var enige om at Norge bør jobbe for å øke andelen selvforsyning fra dagens under 50 prosent og bygge opp langsiktige kornlagre.

Dette er viktig for Norges befolknings del, men også fordi mer ustabil matproduksjon vil føre til plutselig prisstigning på mat i internasjonale markeder. Hvis Norge belager seg på stor grad av import også ved internasjonal matmangel, vil vi kjøpe oss ut av en krise på bekostning av andre fattigere land som ikke har de samme finansielle musklene, og slik bidra til større sultproblemer i fattigere land.

Debattleder Kari Helene Partapuoli oppfordret politikerne til å inkludere i sine partiprogrammer tiltak for langsiktig matsikkerhet og å reversere kuttene i bistanden til klimatilpasning i utviklingsland.