CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
«Climate change is no longer just about the future that we’re predicting for our children or our grandchildren; it’s about the reality that we’re living with every day, right now» sa barack obama da han la fram den nye klimaplanen sin. foto: chris coleman / flickr

«Climate change is no longer just about the future that we’re predicting for our children or our grandchildren; it’s about the reality that we’re living with every day, right now» sa barack obama da han la fram den nye klimaplanen sin. foto: chris coleman / flickr

Krig mot kull, suksess i Paris?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 05.08.2015

Denne uken lanserte president Barack Obama «The Clean Power Plan» for å kutte klimagassutslippene fra den amerikanske kraftsektoren.

– Planen kommer til å møte tøff motstand i USA, men bidrar til å styrke USAs troverdighet i de internasjonale klimaforhandlingene. Økt amerikansk troverdighet gjør at vi kan nærme oss klimatoppmøtet i Paris med litt større forhåpninger, skriver Steffen Kallbekken, forskningsleder på CICERO, i en kronikk i nettavisen Energi og Klima.

Verst for kullsektoren

Obamas plan innebærer at utslippene fra kraftsektoren skal være 32 prosent lavere i 2030 enn de var i 2005. Kullkraftverk står for over tre fjerdedeler av utslippene fra kraftsektoren, og er klart mest utslippsintensiv, dermed vil utslippskuttene i hovedsak skje ved å redusere bruken av kullkraft.

Hver delstat får tildelt et utslippsmål, men det blir opp til statene selv hvordan de skal nå målet. Planen legger til rette for at delstatene kan innføre kvotehandel for å innfri målene til lavest mulig kostnad.

Planen kan synes ambisiøs, men i realiteten er USA halvveis i mål allerede: utslippene fra kraftsektoren er i dag 15 prosent lavere enn de var i 2005. Dette forklares gjerne med at landet har sette en stor overgang fra kull til skifergass, men ny forskning viser at det snarere er en svak amerikansk økonomi som er hovedårsaken til fallet i amerikanske klimagassutslipp.

– Uansett årsak er det ikke gitt at nedgangen i utslippene vil fortsette av seg selv. Obamas nye plan kan sikre at utviklingen fortsetter, sier Kallbekken. 

Sterk motstand

Politisk sett er planen ambisiøs fordi Obama vet at den kommer til å møte svært sterk motstand. I de fleste andre land blir omfattende klimaplaner som dette behandlet av de lovgivende organer. Fordi Obama vet at det er umulig å få flertall for en klimalov i den amerikanske kongressen, benytter han seg av eksisterende lovgivning (Clean Air Act) for å regulere utslippene. Dette kommer til å møte motstand, både politisk og juridisk. Delstater som er avhengige av kull og interesseorganisasjonene til kullindustrien har forberedt seg på «The Clean Power Plan» i to år, ifølge avisen The New York Times, og har allerede varslet søksmål.

– Et annet spørsmål er hva Obamas etterfølger som overtar i januar 2017, kommer til å gjøre. De republikanske presidentkandidatene var raskt ute med å avvise «The Clean Power Plan» og sier de vil gjøre det de kan for å stoppe eller begrense den, mens demokratenes kandidater har sagt de vil støtte planen – og styrke den, ifølge Kallbekken.

Større sjanse for suksess i Paris?

EU og EUs kommisjonær på klima- og energi, Miguel Arias Canete hyller Obamas klimaplan og sier den er et positivt skritt for å kutte karbonutslipp i forkant klimatoppmøtet i Paris. I slutten av november samles verdens stater i den franske hovedstaden for å framforhandle en ny, internasjonal klimaavtale innenfor FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC). USA har allerede meldt inn at de vil kutte sine utslipp med 26-28 prosent innen 2025 sammenlignet med 2005.

– Planen Obama lanserte mandag endrer ikke på USAs internasjonale mål, men gjør det mer troverdig at USA kan nå målene. Et mer troverdig og ambisiøst USA øker sjansene for å lykkes i Paris, både ved at landet legger større press på andre lite ambisiøse industriland og fordi de øker tilliten sin i utviklingsland, mener Kallbekken.

Verdens tredje største utslipper, India, vil trolig ikke påvirkes i særlig grad. Heller ikke framfor klimaforhandlingene. India er et av landene som ennå ikke har presentert de nasjonale utslippsmålene sine (såkalt INDC).

Indias INDC er ventet å ha to alternative mål for utslippskutt, ett som er mulig å nå med egne midler og ett som er høyere og betinget av penge- og teknologioverføringer fra rike land. I klimaforhandlingene har India hele tiden argumentert for at de rike landene må ta mer ansvar for sine historiske utslipp, og at de må bidra i finansieringen av utslippskutt og klimaomstilling i utviklingsland. USAs nye klimaplan oppfattes antagelig som å komme for sent, være for lite ambisiøs og for usikker i implementeringen til at den setter noen ny standard for hvor mye utslippskutt India skal bidra med, sier forsker Solveig Aamodt ved CICERO.

Indiske politikere mener allerede at de bidrar over forventet. Indias per capita-utslipp ligger langt under USAs og vil fortsatt gjøre det i overskuelig framtid selv om USA kutter sine utslipp med 28 prosent innen 2025 .

– Under Obamas besøk i India i januar i år ble India og USA enige om et bilateralt klimasamarbeid der USA har lovet økonomisk støtte til iverksetting av Indias fornybarpolitikk. USA har nok større muligheter for å påvirke indisk klimapolitikk gjennom denne typen samarbeid, der India føler større mulighet til å påvirke premissene enn de føler de har i de internasjonale forhandlingene, tror Aamodt.

«Velkommen etter, Obama»

 Vil innstrammingen i USA få følger for Kina, verdens største utslipper? Knut H. Alfsen, forsker og seniorrådgiver ved CICERO, mener planen kan sees på som en oppfølging av fjorårets bilaterale klimaavtale mellom USA og Kina heller enn et stort steg framover.

– Allerede i juli i år annonserte Kina sine offisielle klimamål for 2030 som blant annet går på å stabilisere CO2-utslippene før 2030 og redusere utslippsintensiteten (utslipp per BNP) med mellom 60 og 65 prosent fra 2005-nivå. Kina har også satt et absolutt tak på sitt kullforbruk i 2020. Mye tyder på at kineserne kan nå peak coal allerede før denne tid, sier Alfsen.

– Kina kan dermed med en viss rett si «velkommen etter» til Obama. Uansett, når to store kullnasjoner som USA og Kina begge går til «krig mot kull» så vil det sette dype spor i kullmarkedet og påvirke hvordan resten av verden regulerer sitt kullforbruk, sier Alfsen.

– Dette er selvfølgelig positivt, men antakelig ikke nok til å sikre togradersmålet. Da må enda sterkere lut til med sterkere begrensninger på alle typer fossile brensler, sier han.