CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Ukraina eksporterer store mengder hvete, særlig til fattige land som egypt og marokko. FOTO:  Polina Rytova / Unsplash

Ukraina eksporterer store mengder hvete, særlig til fattige land som egypt og marokko. FOTO:  Polina Rytova / Unsplash

Kornkrise, krig og høye kostnader

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 15.06.2022

Ukraina står for 12 prosent av verdens eksport av hvete, i tillegg til store mengder mais og korn. Konsekvensene av krigen blir derfor store i flere ledd - også for land utenfor Europa.

– Det vi ser nå er en kornpriskrise. Det produseres nok korn i forhold til etterspørselen, men prisene blir et problem for mange, sier CICERO-forsker og biolog Bob van Oort.

Matprisene har gått opp som følge av flere sammenfallende kriser: Høy pris på strøm og gjødsel, krig i Ukraina, ekstreme værforhold som påvirker produksjonen i flere land, og forbud mot eksport av korn fra India.

Ukraina eksporterer aller mest til Egypt og Marokko - fattige land som nå må finne alternative steder å kjøpe korn fra.

– Når eksporten fra Ukraina blir redusert som følge av krigen, presses prisene opp. Det påvirker særlig de som har dårligst råd. De vil da bruke mer av budsjettet sitt på korn, som igjen går ut over det de har tilgjengelig til annen mat, sier van Oort. Han legger vekt på at særlig Nord-Afrika er hardt rammet, samt andre land som er knyttet til Russland og Ukraina.

– Flere land i Europa har måttet legge om sin matproduksjon for å imøtegå utfordringene. Prisene på hvete og mais er særlig blitt presset veldig opp. Ukraina står for 12 prosent av verdens eksport av hvete. Det er ingen tvil om at hovedeffekten av krigen så langt er matvareprisene og matsikkerhet, særlig for land som importerer fra Ukraina, sier han.

Ser vi på Norge, er det lite av betydning vi får fra Ukraina.

– Det er først og fremst mais, i tillegg til solsikkeolje, som importeres derfra. Det aller meste importerer vi fra Polen, så situasjonen nå påvirker ikke Norge i veldig stor grad. Men prisene økes globalt, så indirekte er også Norge påvirket.

Negative kjedevirkninger

For Ukraina er situasjonen selvsagt veldig alvorlig, særlig med tanke på transport og jordbruksmaskiner. Selv om deler av Ukraina ikke er direkte berørt av krigen i sitt landbruk, har flere bønder fått all sin produksjon ødelagt.

­– 15 prosent av maskinene som brukes i jordbruket i Ukraina er gått tapt. I tillegg er det store utfordringer med eksport av varer, ettersom sjøveien til Europa ikke er mulig å bruke. Da må all transport skje med tog. Så her er flere faktorer inne i bildet som gjør situasjonen vanskelig, sier van Oort.

Hans forskerkollega, statsviter Solveig Aamodt, peker på at krigen i Ukraina forsterker effekten av andre faktorer som påvirker matsikkerheten negativt.

– Man snakker om sammenfallende kriser og negative kjedevirkninger. India hadde planer om å trappe opp eksporten av hvete for å kompensere for lav eksport fra Ukraina, men nå har de innført eksportforbud for hvete på grunn av tørke i viktige landbruksområder, sier hun, og forklarer videre at samtidig som eksporten av matolje fra Ukraina uteble, innførte Indonesia midlertidig eksportforbud på palmeolje for å dekke innenlands etterspørsel.

– Indonesias eksportforbud er nå opphevet, men har bidratt til matoljemangel og sterk prisøkning i mange land. Det går jo først utover de som allerede sliter økonomisk, sier Aamodt.

Avskoging i Brasil som konsekvens

Hun trekker også frem høye priser på gjødsel og usikkerhet for landbruket flere steder som følge av økt etterspørsel og mangel på råvarer til kunstgjødsel fra Ukraina, Hviterussland og Russland.

– I Norge påvirker gjødselkostnader hva bøndene satser på. Blant annet trenger de mer gjødsel for å produsere norsk hvete med god bakekvalitet. Da er det jo paradoksalt at kostnaden for bøndene blir høyere akkurat når vi trenger å øke hveteproduksjonen i Norge, sier Aamodt.

Brasil, som produserer mesteparten av soyaen som brukes til kraftfor og matolje i Norge, er også avhengig av å importere mineraler til kunstgjødsel fra blant annet Russland, Hviterussland og Ukraina. Alternativet for dem er å utvinne disse mineralene selv i regnskogsområder, noe som vil føre til høyere avskoging.

– Brasil er blant verdens største eksportører av soya, appelsinjuice, kjøtt, sukker, kaffe og tobakk. Det er klart at en reduksjon i produktiviteten i brasiliansk landbruk vil påvirke priser og tilgjengelighet globalt, sier Aamodt.

Hun legger vekt på hvor tett sammenvevd klima, konflikt, handel og matsikkerhet er i en global verden, der mange land fortsatt sliter med store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av pandemien.

– Det snakkes om en 4K-krise: Klima, krig, kostnader og korona, sier Aamodt.