CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Solveig aamodt har studert klimapolitikken i store utviklingsland, og særlig i brasil. Illustrasjon: Robin snasen rengård / Byhands

Solveig aamodt har studert klimapolitikken i store utviklingsland, og særlig i brasil. Illustrasjon: Robin snasen rengård / Byhands

Hva driver klimapolitikken i store utviklingsland?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 11.06.2018

DISPUTAS: Verden er avhengig av at store og voksende utviklingsland som Brasil, India, Kina og Sør-Afrika reduserer sine klimagassutslipp, men disse landene er unntatt utslippskuttsforpliktelser i Kyotoprotokollen.

Disse landene er også motstandere av at utviklingsland skal ha slike forpliktelser, men til tross for dette, vedtok landene nasjonale klimamål mellom 2007 og 2011. Hvorfor endret de politikk?

Solveig Aamodts ferske doktorgradsavhandling undersøker hva som påvirker nasjonal klimapolitikk og internasjonalt klimasamarbeid i store og voksende utviklingsland. Aamodt finner at forståelse av samspillet mellom nasjonale og internasjonale faktorer som driver eller hindrer politikkendring er viktig for å forklare hvilke klimapolitiske mål og virkemidler som blir vedtatt i hvert land, og hvor varige disse endringene er.

Det politiske arbeidet til en koalisjon av brasilianske miljøaktivister, forskere, politikere og byråkrater var viktig for gjennombruddet i avskogingspolitikken.

solveig aamodts avhandling

Avhandlingen fokuserer spesielt på klimapolitiske prosesser i Brasil og på paradokset at Brasil mellom 2004 og 2015 reduserte klimagassutslippene fra avskoging drastisk, samtidig som utslippene fra energi økte i rekordfart.

Aamodt finner at det politiske arbeidet til en koalisjon av miljøaktivister, forskere, politikere og byråkrater var viktig for gjennombruddet i avskogingspolitikken, men at den samme koalisjonen ikke klarte å få gjennomslag i energipolitikken.

Den samme koalisjonen klarte ikke å få gjennomslag i energipolitikken.

SOLVEIG AAMODTS AVHANDLING

Dette kan forklares av store institusjonelle og strukturelle ulikheter mellom de to sektorene. Eksempelvis er energiaktørene overbeviste om at Brasils energisektor allerede er over gjennomsnittet fornybar og derfor ikke trenger en klimaomstilling – til tross for at de nye teknologiske løsningene er gode og lønnsomme. Aamodt finner at dette hindrer politikkendring i energisektoren, i kontrast til endringene i skogsektoren.

For de som arbeider med nasjonal og internasjonal klimapolitikk er det viktig å forstå at disse klimapolitiske prosessene er komplekse og kontekstavhengige, spesielt fordi klimaproblemet blir forstått ulikt av forskjellige samfunnsaktører, basert på egen erfaring og tilknytning til institusjoner, organisasjoner og sektorer. Aamodts funn er med andre ord relevante langt utenfor grensene til store utviklingsland.

Disputasen skjer i Gamle Festsal 22. juni!