CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Er gassbruk så uskyldig som tore killingland vil ha det til? spør artikkelforfatterne. illustrasjonsfoto: peter asquith @ flickr

Er gassbruk så uskyldig som tore killingland vil ha det til? spør artikkelforfatterne. illustrasjonsfoto: peter asquith @ flickr

Klimaet krever rask utfasing av fossil energi, også gass

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 22.12.2016

KOMMENTAR: Tore Killingland skriver i Klima 1.12.2016 om klimavirkninger av naturgass i artikkelen «Overraskende om kull og metan». Vi deler ikke hans syn på naturgassens store rolle i energiforsyningen i framtiden.

I Klima-artikkelen henviser Killingland til et interessant arbeid av Schwietzke og medarbeidere. Ved å benytte isotopstudier finner de at metanutslippene knyttet til bruk av fossilt brensel er høyere enn tidligere estimater, men at de har vært noenlunde konstante fra 1985 til 2013.

Hva forteller isotopforholdet i metan?

Siden produksjonen av gass har økt betydelig, anslår Schwietzke og kolleger at den prosentvise mengden metan som lekker ut har sunket fra 7.6 % i 1985 til 2.2 % i 2013. Usikkerheten er imidlertid ganske stor. Forfatterne angir at det er 50 prosent sannsynlighet for at verdien var mellom 1,5 og 3 prosent i 2013.

I en kommentarartikkel skriver Grant Allen: Schwietzke and co-workers’ iso­topic database, although useful and extensive, is only as good as its representation of sources, which depends on available sampling. But the abundance of carbon-13 in methane from dif­ferent fossil reservoirs varies widely, and can even change within an individual reservoir as fossil fuels are extracted, especially in shale reservoirs.

Killingland trekker fram metanbidraget fra kullproduksjon beregnet av Schwietzke og medarbeidere. Viktigst er en kurve i Supplementary information (figur 10) som viser at totalt metanbidrag fra kullproduksjon i senere år er større enn fra bruk av gass. Selv om dette ikke direkte sier noe om klimaeffekten per produsert enhet av gass sammenlignet med kull, er kurven av interesse. Det ligger en svært viktig antakelse bak denne kurven: at utslippsfaktoren er konstant over tidsintervallet.

Så mens lekkasjen per produsert enhet gass har avtatt sterkt, antas det at det ikke er noen forbedring når det gjelder kull. Dersom en forbedring har funnet sted, betyr denne antakelsen også at utviklingen i metan fra gass blir feil, reduksjonen i prosent lekkasje er da overestimert. Killingland viser til en figur som ifølge ham viser at «kullet nå er så godt som jevnbyrdig med gass». Figuren viser imidlertid ikke noe om mengdeforholdet mellom metan fra gass og kull, men bare gamle og justerte verdier for isotopforholdet i utslippene.

Betydelig spredning i utslippsestimater

Mens Schwietzke og medarbeidere anslår at metanbidraget fra kullproduksjon i 2012 var omtrent 50 prosent av det totale utslipp knyttet til fossilt brensel, angir Saunois og medarbeidere omtrent 35 prosent i en nylig utkommet oversiktsartikkel. De skriver også at en del steder har en forsøkt å begrense metanutslippet fra kullproduksjon.

Schwietzke og medarbeidere konkluderer med at økningen i metankonsentrasjonen i atmosfæren skyldes økte utslipp fra mikrobiologiske prosesser, mens Saunois og medarbeidere skriver at en betydelig del kan skyldes økte utslipp fra gass og olje. De finner også at utslipp fra kullproduksjon i Kina, som spiller en stor rolle i utslipp fra kullproduksjon, tidligere har vært overestimert.

I tidligere artikler har vi henvist til arbeider av Howarth og medarbeidere. I hans sammenligninger av klimaeffekter av gass og kull, er metanutslipp fra kullproduksjon inkludert. Vi burde imidlertid gjort oppmerksom på at han benytter data for kullgruver med lavt metanutslipp.

Lite kunnskap om metanlekkasjer i Europa

Killingland er enig i at ved en 3 % lekkasje forsvinner fordelen ved elektrisitetsproduksjon ved gass framfor kull. Han mener imidlertid at lekkasjene i Europa er betydelig mindre. I en tidligere artikkel har han angitt omtrent 0,6 %. Han oppga ikke noen kilde, men det ser ut til å være basert på en rapport fra Marcogaz – Technical Association of the European Natural Gas Industry – som gir resultater basert på selvrapporterte data fra de største gass-selskapene i Europa.

Tallene karakteriseres som foreløpige og mer kvalitative enn kvantitative.

Killingland oppga ikke noen kilde, men det ser ut til å være basert på en rapport fra Marcogaz.

kvåle og seip

I en rapport fra en workshop ved Institute of Advanced Sustainability Studies (IASS) i Potsdam i februar 2016, angis det at størrelsen på metanlekkasjer i Europa er svært usikre. Forsker Alexander Gusev fra IASS uttalte der at på grunn av mangel på pålitelige data om metanlekkasjer i Europa er det vanskelig å bedømme miljøkonsekvensene av gassproduksjonen.

Ottar Skagen, seniorrådgiver i Statoil, kom inn på spørsmålet om betydningen av metanlekkasjer i et foredrag på VISTA-dagen i Det norske Videnskapsakademi 14. november 2016. Han var langt fra så kategorisk som Killingland. Konklusjonen var at omfanget av problemet er fortsatt uavklart, men at det ser ut til å finnes tekniske løsninger.

Gass til oppvarming

Et annet viktig argument fra Killingland er at en større del av gassen i Europa går til direkte oppvarming. Han har rett i det. Killingland hevder at dersom slik direkte oppvarming ble erstattet med elektrisitet fra kull, ville det øke CO₂-utslippene med en faktor på fem. Dette er nok noenlunde riktig, selv om hans beregning kanskje favoriserer gass i litt for stor grad. Også ved gass til oppvarming må en imidlertid ta med metanlekkasjer.

Men hvor relevant vil en slik sammenligning være i framtiden? Ved bruk av enkel, kjent teknologi (varmepumper) viser en studie basert på forholdene i USA av Hong og Howarth at klimaeffekten i et 20-årsperspektiv er høyere ved direkte bruk av gass til oppvarming enn ved bruk av kullkraft.

Et annet viktig problem, som Killingland ikke nevner, er at satsing på gass vil binde oss til en fortsatt farlig fossilavhengighet.

kvåle og seip

Bruk av fjernvarme vil også sannsynligvis øke i framtiden; noe som vil bidra til å redusere bruk av gass til oppvarming. Dersom en vil erstatte elektrisitet fra kullkraft med annen oppvarming, finnes det derfor ofte bedre alternativer enn direkte oppvarming med gass. Hvis lekkasjene fra distribusjon og bruk i Europa skulle være så lave som Killingland angir, vil klimavirkningen ved direkte bruk av gass til oppvarming i Europa trolig være lavere enn bruk av elektrisitet fra kullkraftverk kombinert med varmepumper, men langt fra så gunstig som det Killingland angir.

Ikke legg til rette for høyt gassbruk i mange tiår

Et annet viktig problem, som Killingland ikke nevner, er at satsing på gass vil binde oss til en fortsatt farlig fossilavhengighet. Det kan forsinke satsing på fornybar energi, et felt som er i rivende utvikling, i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt. Skal det være håp om å begrense oppvarmingen til 2 grader, må en stor del av kjente fossile ressurser forbli i bakken. Spesielt med en målsetting om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må også gassbruken begrenses sterkt (se f.eks. rapporten fra Oil Change International).

Kullbruk er selvsagt ikke bra

Vi er enige med Killingland i at bruk av kull er meget uheldig, både klimamessig og på grunn av luftforurensning som gir alvorlige helseeffekter. Det er derfor meget viktig å redusere kullforbruket, både av klimahensyn og for å redusere partikkelforurensning, selv om partiklene, når en ser bort fra sot (black carbon), har en moderat kjølende effekt. Vi ønsker selvsagt ikke mer bruk av kull, men det er nødvendig å påpeke at klimaeffekten av å erstatte kull med gass er tvilsom, og at det ofte finnes bedre alternativer.

En bro til ingenmannsland

Samlet sett mener vi fortsatt at satsing på gass er ødeleggende for klimaet. Vi er tilbøyelige til å være enig med Howarth som kaller gass «a bridge to nowhere».

---

Vi har diskutert temaet med Killingland tidligere i Energi og Klima. En oppsummering fins på Besteforeldreaksjonen der det også er linker til originalartiklene.

Referanser

  • G. Allen, 2016. Rebalancing the global methane budget. Nature 538, 46–47.
  • B. Hong og R.W. Howarth, 2016, Greenhouse gas emissions from domestic hot water: heat pumps compared to most commonly used systems. Energy science & engineering. doi: 10.1002/ese3.112
  • R.W. Howarth, 2014. A bridge to nowhere: methane emissions and the greenhouse gas footprint of natural gas. Energy Science and Engineering; 2(2): 47–60.
  • Marcogaz–Technical Association of the European Natural Gas Industry. Survey methane emissions for gas transmission and distribution in Europe. WG-ME-14-26-29/2-2016.
  • Oil Change International, 2016. The Sky’s Limit: Why the Paris Climate Goals Require a Managed Decline of Fossil Fuel Production. 
  • S. Schwietzke og medarbeidere, 2016. Upward revision of global fossil fuel methane emissions based on isotope database. Nature 538, 88–91.
  • M. Saunois og medarbeidere, 2016 The global methane budget 2000–2012, Earth Syst. Sci. Data, 8, 697–751.