CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Ute på landsbygda i nepal opplever folk at de nå må forholde seg til to sett med normer: ett tradisjonelt og mannsdominert, og ett moderne likestillingsorientert. For noen gir en slik opplevd normkonflikt et rom for å påvirke og etter hvert endre kjønnsrollene gjennom å bryte med etablerte sosiale forventninger til hva kvinner og menn bør og ikke bør gjøre.Foto: nina Bergan Holmelin

Ute på landsbygda i nepal opplever folk at de nå må forholde seg til to sett med normer: ett tradisjonelt og mannsdominert, og ett moderne likestillingsorientert. For noen gir en slik opplevd normkonflikt et rom for å påvirke og etter hvert endre kjønnsrollene gjennom å bryte med etablerte sosiale forventninger til hva kvinner og menn bør og ikke bør gjøre.Foto: nina Bergan Holmelin

Kjønnsroller i endring i Nepal

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 03.06.2019

Mens menn reiser bort på arbeidsmigrasjon tar kvinnene i mellomtiden over hele gårdsdriften. Etablerte kjønnsroller blir da utfordret når kvinnene ønsker å ta opp lån eller selge varene sine på markedet.

Klimatilpasningsarbeidet i utviklingsland dreier seg ofte om tiltak i jordbruket, ettersom store deler av befolkningen i land som Nepal lever helt eller delvis av å dyrke jorda. Mange prosjekter for klimatilpasning prøver å kombinere utviklingsmål slik som bedre likestilling og økte inntekter for småbønder, med tiltak for å redusere sårbarheten for klimaendringer. Å dyrke en større variasjon av matplanter for å spre risikoen for sult ved avlingssvikt og særlig mer dyrking av grønnsaker, krydder og andre høyverdiprodukter for salg er utbredte tiltak. Disse kombineres gjerne med programmer for mikrokreditt og utdanning som ofte er rettet mot kvinner.

En ny studie i tidsskriftet World Development viser at kvinner og menn i Nepal i stor grad diskuterer og tar beslutningene på gården sammen, i motsetning til tidligere antakelser om at menn dominerer i beslutningsprosessen. Når menn i stadig økende grad reiser vekk på arbeidsmigrasjon blir det opp til kvinnene å drive gården. De tar da også over alle beslutningene for husholdet mens ektemennene er fraværende.

Stadig flere familier kombinerer dyrking av mat for eget forbruk med å bruke litt av jorda si på å dyrke grønnsaker eller krydder for salg. Det oppstår imidlertid visse hindringer for kvinner som vil ta opp lån i eget navn eller selge varene sine på markedet.

I fjellområdet Dolakha i Nepal har kvinner nå selv begynt å selge grønnsakene og krydderet sitt på markedet. Tidligere var det kun menn som solgte varer på markedet. Foto: Nina Bergan Holmelin

Studien viser at sosial og kulturell endring kan oppstå gjennom at folk selv forhandler og utfordrer etablerte normer, noe som gir rom for nye handlingsmønstre og kjønnsroller i lokalsamfunnet.

Nina Bergan holmelin

To sett med normer

Ifølge tradisjonelle kjønnsnormer passer det seg for kvinner å arbeide i huset og på gården, mens det ikke er vel ansett at de trer inn i de sosiale sfærene som handler om marked, finans eller politikk, da disses sfærene i all hovedsak er dominert av menn. Slike tradisjonelle normer blir for tiden utfordret fra sentralt hold i Nepal.

En nokså fremoverlent likestillingspolitikk fra offentlige myndigheter, sammen med politisk press og handling fra innflytelsesrike kvinner og menn i Kathmandu, har etter hvert dannet et alternativt sett med normer som fremmer kjønnsmessig likestilling, styrking av kvinners legale rettigheter og økt satsing på utdanning og kompetanseheving. Internasjonale utviklingsaktører og bistandsbransjen har også vært pådrivere for dette og svært mange av tilpasnings- og utviklingsprosjektene har et fokus på kvinner og sosial ulikhet.

Ute på landsbygda opplever folk at de nå må forholde seg til to sett med normer: ett tradisjonelt og mannsdominert, og ett moderne likestillingsorientert. For noen gir en slik opplevd normkonflikt et rom for å påvirke og etter hvert endre kjønnsrollene gjennom å bryte med etablerte sosiale forventninger til hva kvinner og menn bør og ikke bør gjøre. De ser at de har mulighet til å bli med i spare- og lånegrupper kun for kvinner, organisere felles prosjekter for grønnsaksdyrking, og enkelte kvinner har også begynt å selge produktene sine selv. Dette blir gjort med støtte fra kooperativer og organisasjoner som jobber i området, og blir rettferdiggjort i navn av moderne utvikling. Mange menn støtter også disse initiativene.

Utfordre normene koster

Normene for mannsrollen er i stor grad uendret. Menn møter en sterk forventning om å forsørge familien og mange migrerer i lange perioder for å få det til. Blant kvinner er det likevel ikke alle som har mulighet til å utfordre etablerte normer. Det som i stor grad avgjør ens sosiale posisjon i lokalsamfunnet er om man er godt gift, har barn, har en høy posisjon i kastesystemet og hvor velstående man er. Kvinner som scorer høyt på disse indikatorene er i best posisjon til å utfordre og redefinere hva en respektabel kvinne kan og bør gjøre. Kvinner av lav kaste, som er ugifte eller fattige opplever derimot at de ikke har det samme handlingsrommet. I stedet blir de fanget i en kulturell konflikt der det blir galt uansett hva de gjør. De har ikke en sterk nok sosial posisjon til å ta den risikoen og kostnaden det er å utfordre de etablerte normene.

Studien viser at sosial og kulturell endring kan oppstå gjennom at folk selv forhandler og utfordrer etablerte normer, noe som gir rom for nye handlingsmønstre og kjønnsroller i lokalsamfunnet.

Men det er ikke de fattigste og mest sårbare som er best posisjonert til å drive fram slike endringer, ettersom det krever en nokså høy sosial posisjon på andre indikatorer enn kjønn for å kunne utfordre tradisjonelle kjønnsnormer. Selv om kvinner ofte bestemmer på lik linje med sine ektemenn innad på gården, er det kvinnenes rolle i markedet, finans og politikk det nå forhandles om.

Dersom tilpasnings- og utviklingsprosjekter skal lykkes med å få til klimatilpassede endringer i jordbruket samtidig som de bidrar til å redusere sosial ulikhet er det kanskje ikke tilstrekkelig å kun målrette prosjektene til de fattigste og mest sårbare gruppene. Man må forstå hvordan relasjonene fungerer mellom grupper med høyere og lavere sosial posisjon for å støtte opp om kulturelle endringer lokalt og få til effektive tilpasningsprosjekter.

Les hele artikkelen her

Referanser

  • Holmelin, Nina B. (2019). Competing gender norms and social practice in Himalayan farm management. World Development 122 (October 2019): 85-95. DOI: https://doi.org/10.1016/j.worlddev.2019.05.018